Har vært så priviligert og heldig at jeg fikk være med på å hylle Roar Strand etter hans Testimonial på Lerkendal:Kjære Roar!
For noen år siden fikk jeg være tilstede på et møte med mitt aller største forbilde – Nelson Mandela. Der var det noen som sa noe klokt;
- Våre største forbilder, våre helter, de blir ikke det av sine store ord, sine vakre visjoner eller gode drømmer. De blir det av å gjøre, av å være, av å praktisere de verdiene de forfekter. Av å gå foran for oss.
Jeg skal ikke sammenligne deg med Nelson Mandela, jeg tror allerede du føler superlativene tynge, selv om du vil få høre mange flere i dag. For du framstår som den lavmælte giganten som alltid skynder deg med å hedre laget og andre for egne meritter og prestasjoner.
Du har vært – og du er forbilledlig. Et forbilde. Og jeg tror at grunnen til at du allerede er blitt en legende, er fordi du alltid var han som gjorde, han som tok tak, han som lot føttene tale og gikk foran for laget. Både på – og utenfor banen. Det er det vi elsker deg for. Du var den som visste oss hva Go’foten, og å gjøre hverandre god, gikk ut på i praksis, når Nils Arne ble for teoretisk og gestikulerende for oss utenforstående å forstå fra sidelinjen.
Derfor tror jeg ikke det først og fremst er alle de uslåelige rekordene du vil bli husket for som fotballspiller. Jeg tror det er som lagspilleren. For lojaliteten. Den alltid høflige, dønn ærlige og fair-spillende lagspilleren Roar Strand.
Den som gikk foran når det buttet i mot på banen. Den som hentet fram enda noen ekstra krefter når alle trodde det var tomt. Den som kastet seg fram med dine siste krefter og scoret det avgjørende målet, og den var den første til å være der med et trøstende klapp og gode ord. Vi har alle sett det; hjemme på Lerkendal, borte på Ullevål, på San Siro, Highbury, på lokale gressmatter rundt omkring i innledende cupkamper og på TV.
For øvrig er mitt beste fotballminne av deg, da du scora mot Arsenal på Lerkendal i 2004. Både fordi det var mot Arsenal, men også fordi det var ei vakker scoring etter et vakkert angrep. Faktisk så vakkert at jeg lenge prøvde å få gjennomslag for å ha video av målet hengende som elektronisk kunst på veggen i Fylkeskommunen, uten suksess.
Du er også et forbilde for barn og unge, enten de er med for lekens skyld eller står på trappa til en karriere. Jeg spurte sønnen min Ingebrigt, på åtte år, om han hadde en hilsen til deg før jeg dro i dag.
– Kainn itj’n spæll litt længer, da, svarte han.
Kjernen har i flere år sunget om han som jeg mener var tidenes beste fotballspiller – Zinedine Zidane, og at vi ikke trenger ham, for vi har Supermann. Jeg er enig, for der Zidane krakkelerte ettermælet med å miste hodet i sin siste kamp, har du alltid beholdt det på. Selv ikke da Martin Andresen prøvde å dra av deg hodet i en kamp mot Stabæk i 2001, og jeg tror faktisk du fikk gulkortet, gjorde du ikke annet enn å trekke oppgitt på skuldrene. Så i kveld tror jeg at jeg for en stakket stund har lyst til å skrive om siste verset på Kjernens hyllest; (…)for vi har jo Roar Strand – han er en Hedersmann.
Supermann og Hedersmann! For dine meritter og din framtoning.
På vegne av hele fylket; Tusen takk for utallige gode stunder og lykke til videre – du er og blir forbilde vi er veldig stolte av!
Vi gir en gave fra fylkeskunstner Cathinka Mæhlum. Hun er glasskunstner (og dette var den rundeste skulpturen vi fant :-)). Dessuten får du også 10 000,- kroner som du selv kan bestemme hvilket veldedig formål det skal gå til.
For noen år siden fikk jeg være tilstede på et møte med mitt aller største forbilde – Nelson Mandela. Der var det noen som sa noe klokt;
- Våre største forbilder, våre helter, de blir ikke det av sine store ord, sine vakre visjoner eller gode drømmer. De blir det av å gjøre, av å være, av å praktisere de verdiene de forfekter. Av å gå foran for oss.
Jeg skal ikke sammenligne deg med Nelson Mandela, jeg tror allerede du føler superlativene tynge, selv om du vil få høre mange flere i dag. For du framstår som den lavmælte giganten som alltid skynder deg med å hedre laget og andre for egne meritter og prestasjoner.
Jeg skal heller ikke late om om jeg kjenner deg godt. For det gjør jeg ikke. Men jeg blir glad hver gang vi hilser med et nikk, akkurat på en slik måte som viser meg at du også er et forbilde - for meg.
Du har vært – og du er forbilledlig. Et forbilde. Og jeg tror at grunnen til at du allerede er blitt en legende, er fordi du alltid var han som gjorde, han som tok tak, han som lot føttene tale og gikk foran for laget. Både på – og utenfor banen. Det er det vi elsker deg for. Du var den som visste oss hva Go’foten, og å gjøre hverandre god, gikk ut på i praksis, når Nils Arne ble for teoretisk og gestikulerende for oss utenforstående å forstå fra sidelinjen.
Derfor tror jeg ikke det først og fremst er alle de uslåelige rekordene du vil bli husket for som fotballspiller. Jeg tror det er som lagspilleren. For lojaliteten. Den alltid høflige, dønn ærlige og fair-spillende lagspilleren Roar Strand.
Den som gikk foran når det buttet i mot på banen. Den som hentet fram enda noen ekstra krefter når alle trodde det var tomt. Den som kastet seg fram med dine siste krefter og scoret det avgjørende målet, og den var den første til å være der med et trøstende klapp og gode ord. Vi har alle sett det; hjemme på Lerkendal, borte på Ullevål, på San Siro, Highbury, på lokale gressmatter rundt omkring i innledende cupkamper og på TV.
For øvrig er mitt beste fotballminne av deg, da du scora mot Arsenal på Lerkendal i 2004. Både fordi det var mot Arsenal, men også fordi det var ei vakker scoring etter et vakkert angrep. Faktisk så vakkert at jeg lenge prøvde å få gjennomslag for å ha video av målet hengende som elektronisk kunst på veggen i Fylkeskommunen, uten suksess.
Du er også et forbilde for barn og unge, enten de er med for lekens skyld eller står på trappa til en karriere. Jeg spurte sønnen min Ingebrigt, på åtte år, om han hadde en hilsen til deg før jeg dro i dag.
– Kainn itj’n spæll litt længer, da, svarte han.
Kjernen har i flere år sunget om han som jeg mener var tidenes beste fotballspiller – Zinedine Zidane, og at vi ikke trenger ham, for vi har Supermann. Jeg er enig, for der Zidane krakkelerte ettermælet med å miste hodet i sin siste kamp, har du alltid beholdt det på. Selv ikke da Martin Andresen prøvde å dra av deg hodet i en kamp mot Stabæk i 2001, og jeg tror faktisk du fikk gulkortet, gjorde du ikke annet enn å trekke oppgitt på skuldrene. Så i kveld tror jeg at jeg for en stakket stund har lyst til å skrive om siste verset på Kjernens hyllest; (…)for vi har jo Roar Strand – han er en Hedersmann.
Supermann og Hedersmann! For dine meritter og din framtoning.
På vegne av hele fylket; Tusen takk for utallige gode stunder og lykke til videre – du er og blir forbilde vi er veldig stolte av!
Vi gir en gave fra fylkeskunstner Cathinka Mæhlum. Hun er glasskunstner (og dette var den rundeste skulpturen vi fant :-)). Dessuten får du også 10 000,- kroner som du selv kan bestemme hvilket veldedig formål det skal gå til.
Kommentarer