Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2018

Fødselstallene stuper - på tide å ta grep

Etter Gros familiereformer og satsingen på utdanning fra slutten av 80-tallet, med lengre fødselspermisjon, barnehageutbygging og pappapermen, greide Norge noe få andre land i Europa maktet; flere kvinner tok utdanning og arbeid, samtidig som de fikk flere barn. Dette var et adelsmerke for Norge. Få ting er mer lønnsomt enn å få hele folket i arbeid - både kvinner og menn, og samtidig opprettholde høye fødselstall. En av de viktigste årsakene til at norske kvinner ikke gjorde som svært mange av sine medsøstre på kontinentet, nemlig å velge mellom jobb eller barn, var at vi senket terskelen for få å barn gjennom lengre permisjoner og full barnehageutbygging, samtidig som fedrene ble mer deltakende på hjemmebane gjennom pappapermen.  Men nå stuper fødselstallene. De stuper i hele den vestlige verden, men der Norge lenge greide å holde dem oppe, er vi selv blitt en del av trenden. 2017 var det året vi fikk færrest barn per kvinne, noensinne. Fødselstallene har stupt fra 1,98 i 2009

Slå ring om mammapermen - styrk pappapermen

Høyre og Venstre forsvarer i Adressa 9. november at Stortinget svekker mødrenes mulighet for å amme i tråd med Helsedirektoratets råd, fordi de mener far i praksis må forbeholdes mer tid første leveår enn mor. Mor har 3 uker før fødsel og 15 uker mammaperm etter fødsel. Far rett til 2 uker omsorgspermisjon rett etter fødsel og 15 uker pappaperm. 16 uker fordeles av foreldrene, men om mor føder etter termin, tas permisjon fra disse ukene, slik at maksperioden mor kan være hjemme forkortes (altså fra maks 31 uker=7 måneder). Jeg er sterkt uenig i at dette er en god løsning, og jeg skal være litt personlig. Jeg har fire barn. De er født over et tidsspenn hvor pappapermen gledelig nok har blitt stadig lengre. Jeg har selv vært med på å kjempe for det på landsmøter i Arbeiderpartiet, innen LO og jeg brukte taletiden min på Europeisk LO sin Kongress i Helsinki på slutten av 90-tallet for å snakke opp pappapermen som kampsak for menn i fagbevegelsen i Europa og EU. Pappapermen har endret

Uklokt å fikle med mammapermen

Det er underlig at Stortinget faktisk nå forbeholder flere uker til far enn til mor etter fødsel, samt at maksimal tid for permisjon for mor nå er kortet ned, slik at tiden blir kortere enn Helsedirektoratets anbefaling med hensyn til amming. For meg er det åpenbart stor forskjell på mor og far første leveår. Mor trenger selvfølgelig mer restitusjon etter en fødsel enn far. Regjeringen er ærlig på at samlet permisjonstid for barna med foreldrene vil gå ned med tredelingen av foreldrepermisjonen. Dette samtidig med at de nekter å fikse opp i regelen som gjør at over 6000 fedre ikke får permisjon, tross at ESA har anmeldt Norge for diskriminering (se Dagens Næringsliv ).  Det er genialt med pappaperm, men den bør utvides som tillegg til samlet permisjon, ikke på bekostning av mammapermen. Jeg har også sansen for forslaget om å gi mulighet for en fellesperiode på én måned rett etter fødsel, slik at begge foreldrene kan være hjemme. Det vil være bra for alle tre parter og gi en bedr