3. mai vil bli stående som den største fotballopplevelsen jeg har hatt. Ikke bare er jeg lykkelig over at FC Barcelona slo ut Real Madrid og går til finalen på Wembley, etter å ha gitt verden en leksjon i hvordan fotball kan spilles. Likevel var opplevelsen av å stå blant 95 000 feststemte katalanere som sang Barcas klubbhymne, en rekke nidviser om Real og Madrid, samt ¿Por qué?, ¿Por qué?, ¿Por qué?, ¿Por qué?, hver gang det ble frispark, med dårlig skjult adresse til Jose Mourinho - både morsomt og overveldende. Ja, jeg vil faktisk si en avsindig fotballopplevelse. Det beste var å få oppleve det sammen med sønnen min. Bildet over viser hvordan stadion så ut da vi holdt opp plakater med ulike farger som en mosaikk før kampen. Camp Nou ble kledt i det katalanske flagget, Barcas farger og innskriften Gracies Equip! (Takk til laget!). Vi står øverst i den blå stripa til venstre :-) Jeg fryser fortsatt på ryggen av feiringa etter kampen, med jubelen over at Eric Abidal var tilbake ette...
Sosialdemokratisk skråblikk fra Trøndelag