ToreO.no

Har kronikk i Adresseavisen idag. Her er den: En mer rettferdig innvandringspolitikk Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater (Om pliktene, 1.33) . Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet. Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er fortsatt et viktig rettsprinsipp at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ikke løse verdens flyktningeproblemer, og vi må være bevisste på at de vi slipper inn i landet vårt er de som har behov for beskyttelse, og at de som får avslag sendes raskt tilbake. Derfor har jeg også støttet regjeringens innstramminger de siste årene. Det har etter min mening vært nødvendig,...

Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her. Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater ( Om pliktene, 1.33 ). Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet . Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er jo nettopp derfor vi har billighetsbegrepet i norsk rett. Altså det at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Ofte henviser loven selv til at avgjørelsen skal treffes etter billighet. ( SNL ) Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ...

Enkelte forsøker å framstille det som om det folkelige engasjementet rundt Maria Amelie ( VG ), dreier som om en slags "asylsøker-Idol", eller jakt på den asylsøkeren med høyest X-faktor ( Flertallet bestemmer ). Det er det ikke, og en slik latterliggjøring av denne verdimobiliseringen blant det norske folk, vitner om manglende respekt for det norske folk. Det folkelige engasjementet vi nå ser er et uttrykk for medmenneskelighet og humanisme, ikke naiv populisme. Det er empati og solidaritet - ikke bare med henne vi har blitt kjent med, men også andre i samme situasjon. Det skal vi være stolte av.

Innimellom strider vedtak i enkeltsaker med lovens intensjon. Da kan politikerne som har vedtatt loven mene noe om at enkeltsaken krever at loven endres. Likefullt skal ikke politikere involvere seg i enkeltsaker. Men om man likevel mener enkeltsaken skal kommenteres, bør man vel også la være å gjøre annet enn å ta enkeltsaken til etterretning, når avgjørelse i kompetent nemnd eller rettssystem er fattet. Derfor blir det litt merkverdig at man med liv og lyst går inn og støtter kompetent myndighets vurderinger, og ikke bare tar konklusjonen til etterretning i enkeltsaker. Det gjør det jo for eksempel vanskelig om saken ankes og får en ny rettsvurdering som vektlegger skjønnet annerledes, og ender med en annen konklusjon. Jeg tror det er klokt å ta enkeltvedtak til etterretning, med mindre man mener de strider med intensjonene i den loven man har vedtatt. Da kan man ta konklusjonen opp til debatt og evt endre regler eller praksis. Hvis ikke har man faktisk begynt å blande seg inn i enke...

Maria Amelie skal IKKE behandles bedre enn andre fordi hun er velformulert og skriver bøker om papirløse. Foreldrene hennes bør forlate landet. Det er foreldrene hennes som har gjort det ulovlige – ikke hun. Det må være helt urimelig å forlange at ei jente på 18 årsdagen sin skal forlate skoleplassen sin på videregående og alle vennene sine for å frivillig reise til et land foreldrene tok henne fra som barn. Det må finnes menneskelighet i systemet, jeg har selv ei jente på 18 og en gutt på 17 år, og kjenner at om loven forlanger slike dramatiske livsvalg av dem på 18-årsdagen, er loven for streng, og utenfor enhver rimelighetsbetraktning i det norske rettssystemet. Om vi har lover som forlanger at vi skal straffes for hva våre foreldre gjorde mot oss som barn, og at vi ikke skal bli selvstendig vurdert som voksne, må loven selvfølgelig endres. Det virker imidlertid som om dagens lovtekst er tilstrekkelig, slik at det holder å endre praksis. Det er enkeltsakene som forteller oss når sys...

Det skal ikke holde å skrive bok om å være papirløs, ha godt nettverk, være god i norsk og ha åpenbare talenter, for å få opphold i Norge. Derfor må også Maria Amelies sak likebehandles i forhold til tilsvarende saker. Derimot bør hun få bli i Norge. Hun bør få papirer på at hun eksisterer, slik hun ønsker, og hun bør få bli her. Hun kom hit som mindreårig, og har siden blitt myndig og voksen. Det burde holde. Hvis ikke loven gir rom for det, holder ikke loven. Hun skal ha stor honnør for å ha reist en viktig debatt, og vist oss utfordringer vi vet lite om i det norske samfunnet, knyttet til papirløse mennesker i landet vårt. Men akkurat det kan ikke holde som argument for å bli i landet. Forøvrig må det vel kunne sies at det var særlig umusikalsk å pågripe henne etter et foredrag på Nansenskolen i forbindelse med Nansen-året. Ikke minst med tanke på begrunnelsen bak Nansens fredspris i 1922. Les begrunnelsen her: Award Ceremony Speech V G har mye mer om saken .