ToreO.no

På Demokratenes nominasjonsmøte for John Kerry i 2004 var det en ung senator fra Illnois som trollbandt forsamlingen med en fabelaktig tale om å samle USA. Fire år etter trollbandt han hele nasjonen og ble valgt til President. Det var nok flere nye ansikter og unge talenter som dominerte Republikanernes nominasjonsmøte i Tampa, Florida i år, enn på Demokratenes samling. Mye skyldes nok dette ulike valgstrategier og -regier, men også det faktum at Republikanerne gjorde et meget godt mellomvalg for to år siden, og dermed også har flere nye ansikter. Og der Demokratene hyllet avdøde Ted Kennedy, spilte Republikanerne Reagans avslutningsappell i siste TV-debatt mot Jimmy Carter fra 1980 om og om igjen; Are you better off than four years ago? Demokratene viste fram flere kvinner, og det er åpenbart i tråd med partistrategien; stemmer kvinnene - vinner Demokratene. Elisabeth Warren som kjemper om å bli senator fra Massachusetts var en av dem som tente forsamlingen med en sterkt retorisk og g...

Ikke siden 60-tallet har en presidentkandidat vunnet valget om han ikke ledet på meningsmålingene etter partiets nominasjonsmøte. Mitt Romney klarte knapt å skape velgerbevegelser i Florida, hvor Republikanerne holdt sitt nominasjonsmøte. På landsbasis var stillingen uavgjort med fordel Obama - før Demokratenes nominasjonsmøte. Nå leder Obama, selv om det er et godt stykke igjen. Nominasjonsmøtene betyr nok mindre enn før, og som politiske verksted er de udugelige. De tjener stort sett kun som formalia for å nominere kandidaten, mobilisere basen og presentere nye talenter og si hei til gamle kjente. Karl Ingemar vurderer Obamas nominasjonstale. Karl Ingemar og jeg har sett flere av talene på Demokratenes nominasjonsmøte. Det er liten tvil om at Clinton løftet stemningen mest, men i forhold til hvilke velgere Demokratene trenger for å gjenvelge Obama og vinne kandidater i Kongressvalget - har de vært dyktige til å presentere mange dyktige kvinner. Hyllesten til den meget respe...

Ingen kan eie en forsamling, uansett størrelse, som Bill Clinton. Hans nominasjonstale for Barack Obama var en oppvisning i hvordan mobilisere egne valgkamptropper og hvordan man snakker til den résten av uavhengige som Demokratene drar iland presidentvalget på. Morsom er han også. Men først og fremst har han stor troverdighet på økonomi, som nok en gang avgjør det amerikanske presidentvalget. Det har vært lite blogging i det siste, men nå som jeg har pappaperm, skal jeg og Karl Ingemar (snart 11 måneder) følge med på å komme med våre analyser om presidentvalget framover til 6. november. Foreløpig er vi nokså sikre på at Obama vinner. Skal komme tilbake til dette i detalj framover, men som vanlig vinner Demokratene øst- og vestkysten, samt de "vanlige" statene som Illnois, Michigan og Minnesota. New Mexico virker også å være i boks. Det er litt hardere kamp om Colorado, Nevada, Iowa og Wisconsin, men vi tror han vinner disse statene også. Kampen vil stå om (i prioritert...

Nå er det over for Hillary-nominasjonen. Ikke fordi Obama har endelig flertall, men fordi kompromisset om Michigan og Florida-delegatene gjør det politisk umulig for Hillary å få flertall. Det er synd siden hun ville ha knust McCain i november med langt større sannsynlighet enn Obama. Kompromisset er egentlig en seier for Hillary, sjøl om norsk presse ikke har fått nettopp det helt med seg ( Dagbladet ). Hadde det bare kommet tidligere, og ikke etter at Obama i realiteten var vinner. Det er jo nå Hillarys fortjeneste at delegatene fra to av de viktigste svingstatene får møte på konventet. Obama har jo lenge vært imot det, og det må kunne sies å være noe nær en politisk selvmordsaksjon siden Michigan med 17 og Florida med 27 valgmenn er to av de statene demokratene fort kan bli avhengige av å vinne i november. Selv om sjansene er mindre med Obama ved roret. Forøvrig har Demconwatch god oversikt over situasjonen etter Michigan/Florida kompromisset. Hva gjør Hillary nå? Vil hun bli VP, ...