ToreO.no

I for bindelse med samlingen av Trøndelag dukket det opp et vittig sitat fra Astrid Hermstad fra Spydeberg. «Det er for få trøndere i forhold til behovet». Det er et morsomt sitat, men når jeg reiser rundt omkring i Trøndelag, er erfaringen at det er mer treffsikkert enn det sikkert var ment. Vi definerer «trønder» som en som er født her eller bor her, hvis han eller hun vil være det. Tilbakemeldingene jeg får, enten jeg snakker med ordførere, rektorer, sykehjemsbestyrere, næringslivsledere eller andre som er avhengig av folk og arbeidskraft er; vi har jobber, men vi mangler folk. Det er rett og slett for få trøndere i forhold til behovet.   Samtidig stuper fødselstallene. Det er alvorlig for oss som nasjon. Etter Gros familiereformer og satsingen på utdanning fra slutten av 80-tallet, med lengre fødselspermisjon, barnehageutbygging og pappapermen, greide Norge noe få andre land i Europa maktet; flere kvinner tok utdanning og arbeid, samtidig som de fikk flere barn. Dette var et adelsm

Etter Gros familiereformer og satsingen på utdanning fra slutten av 80-tallet, med lengre fødselspermisjon, barnehageutbygging og pappapermen, greide Norge noe få andre land i Europa maktet; flere kvinner tok utdanning og arbeid, samtidig som de fikk flere barn. Dette var et adelsmerke for Norge. Få ting er mer lønnsomt enn å få hele folket i arbeid - både kvinner og menn, og samtidig opprettholde høye fødselstall. En av de viktigste årsakene til at norske kvinner ikke gjorde som svært mange av sine medsøstre på kontinentet, nemlig å velge mellom jobb eller barn, var at vi senket terskelen for få å barn gjennom lengre permisjoner og full barnehageutbygging, samtidig som fedrene ble mer deltakende på hjemmebane gjennom pappapermen.  Men nå stuper fødselstallene. De stuper i hele den vestlige verden, men der Norge lenge greide å holde dem oppe, er vi selv blitt en del av trenden. 2017 var det året vi fikk færrest barn per kvinne, noensinne. Fødselstallene har stupt fra 1,98 i 2009

Høyre og Venstre forsvarer i Adressa 9. november at Stortinget svekker mødrenes mulighet for å amme i tråd med Helsedirektoratets råd, fordi de mener far i praksis må forbeholdes mer tid første leveår enn mor. Mor har 3 uker før fødsel og 15 uker mammaperm etter fødsel. Far rett til 2 uker omsorgspermisjon rett etter fødsel og 15 uker pappaperm. 16 uker fordeles av foreldrene, men om mor føder etter termin, tas permisjon fra disse ukene, slik at maksperioden mor kan være hjemme forkortes (altså fra maks 31 uker=7 måneder). Jeg er sterkt uenig i at dette er en god løsning, og jeg skal være litt personlig. Jeg har fire barn. De er født over et tidsspenn hvor pappapermen gledelig nok har blitt stadig lengre. Jeg har selv vært med på å kjempe for det på landsmøter i Arbeiderpartiet, innen LO og jeg brukte taletiden min på Europeisk LO sin Kongress i Helsinki på slutten av 90-tallet for å snakke opp pappapermen som kampsak for menn i fagbevegelsen i Europa og EU. Pappapermen har endret

Det er underlig at Stortinget faktisk nå forbeholder flere uker til far enn til mor etter fødsel, samt at maksimal tid for permisjon for mor nå er kortet ned, slik at tiden blir kortere enn Helsedirektoratets anbefaling med hensyn til amming. For meg er det åpenbart stor forskjell på mor og far første leveår. Mor trenger selvfølgelig mer restitusjon etter en fødsel enn far. Regjeringen er ærlig på at samlet permisjonstid for barna med foreldrene vil gå ned med tredelingen av foreldrepermisjonen. Dette samtidig med at de nekter å fikse opp i regelen som gjør at over 6000 fedre ikke får permisjon, tross at ESA har anmeldt Norge for diskriminering (se Dagens Næringsliv ).  Det er genialt med pappaperm, men den bør utvides som tillegg til samlet permisjon, ikke på bekostning av mammapermen. Jeg har også sansen for forslaget om å gi mulighet for en fellesperiode på én måned rett etter fødsel, slik at begge foreldrene kan være hjemme. Det vil være bra for alle tre parter og gi en bedr

Har sendt følgende brev til nominasjonskomiteen i Trøndelag Arbeiderparti. Til Nominasjonskomiteen til Fylkestingsvalget 2019 i Trøndelag Arbeiderparti v/leder Etter å ha vært fylkesordfører i 15 år, har jeg hatt behov for en lengre prosess for å tenke igjennom om det er riktig å stille meg til rådighet som Arbeiderpartiets førstekandidat ved nok et valg. Det har vært 15 svært interessante, givende og spennende år hvor vi i Arbeiderpartiet har fått gjennomført masse god politikk i og for Trøndelag sammen med gode samarbeidspartier. Å være folkevalgt er en ære. Å få være politiker på heltid er et privilegium. For meg har dette vært altoppslukende i 15 år. Å jobbe for og med folk i hele Trøndelag har gitt energi og motivasjon, selv om det til tider tar av fritid og tid fra familien. Men jeg er takknemlig og ydmyk for de rollene Arbeiderpartiet har gitt meg i Trøndelag. Jeg opplever at vi lever i en tid hvor folkestyret og våre vestlige demokratier, slik vi kjenner dem, er

VG bruker hele førstesiden sin idag til å fortelle meg at det er borgerkrig i Trøndelag Arbeiderparti. De to siste ukene har jeg vært sammen med fylkestingsgruppa til Trøndelag Ap, reist rundt i nord og sør av Trøndelag, og i helga var flere av de som visstnok er i borgerkrig fra både nord og sør, sammen til ei hyggelig helg på Steinkjerfestivalen. Ingen av oss har fått en skramme, tvert imot har vi snakka politikk, hatt det moro, fått tilbakemeldinger fra partifeller i kommunepartiene og fra ulike deler av samfunnslivet som vi har besøkt. Trøndelag er et fantastisk fylke med utrolig mange forskjellige og fine folk. Både i og utenfor Trøndelag Ap. Det er ikke alltid like treffsikkert når journalister som sjelden forlater Oslo sitter og ser på Trøndelag med kikkert. Jeg er i overkant lei av at norsk politikk reduseres til substansløs underholdning hvor det meste dreier seg om hvem som er skurk eller helt. Mitt inntrykk fra møte med utallige folk rundt omkring både her i fylket og

Omsett til nynorsk.* Det er openberra for dei aller fleste at kravet om tre karakterar i norsk, er overflødig. Det hjelper ikkje at ein liten åndselite forlanger å halda norskfaget som gislar med grunngjevingar som for lengst er gått ut på dato. Etter at eg tok til orde for éin karakter i norsk, har eg vorte utskjelt som ein reaksjonær og kunnskapsløs høgrepopulist av sentrale målfolk. I tillegg til at eg er ein idiot, sjølvsagt. Adresseavisens kommentator presterer å utropa sidemål til noko av det viktigaste elevane lærer på skulen, og dessutan at dei som ikkje brukar sidemålet, er dummare enn andre. Kommentaren er skriven på bokmål. Kommentaren er delt med stor jubel av Mållaget, som viser til ein norsk forskingsrapport. Men for å seia det forsiktig, så gjev ikkje den breie forskinga som er gjort internasjonalt på flerspråklighet særleg belegg for slike konklusjonar. Men at elevar som er flinke på skulen, òg er flinke i sidemålet, medan dei som slit på skulen òg slit med sidem

Norges beste fotballspiller spiller i Lyon og ble nettopp Champions League mester for tredje år på rad. Ada Hegerberg er et stort forbilde for både gutter og jenter på fotballbanen. UEFA satser bevisst på kvinnefotball og interessen øker raskt både blant publikum og sponsorer. Lillestrøm kvinner er allerede en sterkere merkevare enn herrelaget og flere store klubber har allerede damelag: Chelsea, Manchester City, Arsenal, Bayern Munchen, FC Barcelona, Atletico Madrid, Juventus, Ajax, PSG, Lyon og ja, tilogmed Besiktas i Tyrkia, har etablerte damelag. Men ikke Rosenborg. I Trondheim spiller flere unge spillere blant jentene på de aldersbestemte landslagene, Strindheim 02 har vunnet Norway Cup to år på rad. Her finnes det flere spennende profiler som Rosenborg med sine tradisjoner og profesjonelt apparat bør trykke til sitt bryst og løfte inn i toppserien som Rosenborg, med hjemmebane på Lerkendal. Det er ingen grunn til å vente med invitasjonen til Trondheims Ørn for å begynne a

Det er på tide å slutte med å ha tre karakterer i norskfaget. Det holder med én karakter, evt to - skriftlig og muntlig. Å ha egen karakter i sidemål bør vi slutte med.  Til sammenligning har vi kun én karakter i matematikk, og selv om norsk er viktig, er det ikke tre ganger viktigere enn matematikk. En rekke norsklærere har tatt til orde for det samme.  I Sør-Trøndelag fylke hadde vi forsøk med en eller to karakterer i norskfaget for tre år siden. 11 skoler deltok. Her er oppsummeringen: VURDERING FOR LÆRING - Antall vurderingssituasjoner er redusert. Lærerne opplever at de slipper jakten på vurderingssituasjonene og at man har en mer helhetlig tilnærming til faget. Lærerne opplever at karakterene som settes er mer rettferdige fordi det er rom for flere vurderingssituasjoner uten karakter.  - Både lærere og elever opplever å ha bedre tid, det er rom for mer og bedre individuell tilpasning som medfører mer fokus på tilbakemeldinger og framovermeldinger (vurdering for læring) en