Obama fortjener fredsprisen og talen var en manifestasjon i realpolitikk. Han sa mye jeg ikke likte, men en president i USA som bare sier ting jeg liker ifht maktpolitikk, er aldri president i USA. Men Obama tøyer grensene. Han beveger. Han lirker USA i en retning verden kan leve med. Det er det som feks Johan Galtung ikke forstår, eller nekter å erkjenne.
USA kan aldri få en president som opererer akkurat slik vi ønsker, rett og slett fordi demokratiet krever oppslutning om de ideene og de grepene som skal gjennomføres, så også i USA. Obama er det beste verden kan få som president i USA. Kaster vi vrak på ham i jakten på det perfekte, spiller vi hasard med verdensfreden. Derfor var Obamas Nobelforedrag viktig og riktig.
Obama trygler sine støttespillere over hele verden om forståelse for den balansen som kreves for å lirke verden og USA i en mer åpen, forsonlig og tolerant retning. Kaster vi vrak på det. Mister vi tålmodigheten. Krever vi en president USA aldri vil velge, så ender vi fort opp med en større hauk enn det Obama følte behov for å forklare i foredraget.
Obama er ikke først og fremst retoriker. Han er først og fremst maktpolitiker. Det at derfor han vant valget. Det er derfor han velger en vei som ikke provoserer vekk helsereformen og muligheten for en ny klimalov. Verden trenger at han lykkes på hjemmebane, rett og slett fordi det er hans egne amerikanere som velger ham. Vi trenger ham gjenvalgt, da kan han ikke høres ut som Johan Galtung (som jeg forøvrig nærer stor respekt for!).
Forøvrig holdt Jagland en meget god tale, og beviste igjen at det finnes norske politikere av internasjonalt format. De journalistene som valgte å bruke tiden sin på å kritisere engelsken hans, beviste at altfor mange norske journalister aldri beveger seg utenfor landets grenser, bruker for lite tid på å sette seg inn i sakene de skriver om, og representerer et faglig lavmål som neppe når Jagland høyere en til knehasene. Norge er et internasjonalt rettet land, mens altfor mange av våre journalister er provinsielle og middelmådige.
- Posted using BlogPress from my iPhone
USA kan aldri få en president som opererer akkurat slik vi ønsker, rett og slett fordi demokratiet krever oppslutning om de ideene og de grepene som skal gjennomføres, så også i USA. Obama er det beste verden kan få som president i USA. Kaster vi vrak på ham i jakten på det perfekte, spiller vi hasard med verdensfreden. Derfor var Obamas Nobelforedrag viktig og riktig.
Obama trygler sine støttespillere over hele verden om forståelse for den balansen som kreves for å lirke verden og USA i en mer åpen, forsonlig og tolerant retning. Kaster vi vrak på det. Mister vi tålmodigheten. Krever vi en president USA aldri vil velge, så ender vi fort opp med en større hauk enn det Obama følte behov for å forklare i foredraget.
Obama er ikke først og fremst retoriker. Han er først og fremst maktpolitiker. Det at derfor han vant valget. Det er derfor han velger en vei som ikke provoserer vekk helsereformen og muligheten for en ny klimalov. Verden trenger at han lykkes på hjemmebane, rett og slett fordi det er hans egne amerikanere som velger ham. Vi trenger ham gjenvalgt, da kan han ikke høres ut som Johan Galtung (som jeg forøvrig nærer stor respekt for!).
Forøvrig holdt Jagland en meget god tale, og beviste igjen at det finnes norske politikere av internasjonalt format. De journalistene som valgte å bruke tiden sin på å kritisere engelsken hans, beviste at altfor mange norske journalister aldri beveger seg utenfor landets grenser, bruker for lite tid på å sette seg inn i sakene de skriver om, og representerer et faglig lavmål som neppe når Jagland høyere en til knehasene. Norge er et internasjonalt rettet land, mens altfor mange av våre journalister er provinsielle og middelmådige.
- Posted using BlogPress from my iPhone
Kommentarer
Skal man forandre verden så må man ha folk med seg. Obama har gjort et valg, han ønsker makt for å kunne forandre verden og er villig til å betale pragmatismens pris for dette.
Når det er sagt trenger verden så definitvt idealister, men de igjen er avhengige av mennesker som Obama, som er villige til å betale prisen både i form av kompromisser og personlig risiko for å få lirket verden skritt for skritt (beslutning for beslutning) i riktig retning!