Innimellom strider vedtak i enkeltsaker med lovens intensjon. Da kan politikerne som har vedtatt loven mene noe om at enkeltsaken krever at loven endres. Likefullt skal ikke politikere involvere seg i enkeltsaker. Men om man likevel mener enkeltsaken skal kommenteres, bør man vel også la være å gjøre annet enn å ta enkeltsaken til etterretning, når avgjørelse i kompetent nemnd eller rettssystem er fattet.
Derfor blir det litt merkverdig at man med liv og lyst går inn og støtter kompetent myndighets vurderinger, og ikke bare tar konklusjonen til etterretning i enkeltsaker. Det gjør det jo for eksempel vanskelig om saken ankes og får en ny rettsvurdering som vektlegger skjønnet annerledes, og ender med en annen konklusjon.
Jeg tror det er klokt å ta enkeltvedtak til etterretning, med mindre man mener de strider med intensjonene i den loven man har vedtatt. Da kan man ta konklusjonen opp til debatt og evt endre regler eller praksis. Hvis ikke har man faktisk begynt å blande seg inn i enkeltsakene.
Kommentarer
http://www.facebook.com/#!/home.php?sk=group_174595512564913&ap=1
og engasjere deg også her. Viktig at politikere tørr å engasjere seg i viktige saker som berører barn, brudd på Barnekonvensjonen og lov om barn og foreldre. Ikke bare saker som angår personer som media plukker opp. Barn har ingen egen stemme som kan bli hørt.