Lagmannsretten slutter seg til tingrettens kritikk av politimyndighetens manglende aktivitet med hensyn til å følge opp at fremstilte etterkom vedtaket om utreise. Hun har tatt sin utdannelse her i landet og må således ha etterlatt seg spor om at hun var her.
Summum jus, summa injuria er et av Ciceros mest berømte sitater (Om pliktene, 1.33). Oversatt til norsk er betydningen noe à la: Den største rett, kan skape den største urettferdighet. Med andre ord at om man tolker lovens bokstav for strengt, kan man komme i skade for å krenke lovens ånd. Det er jo nettopp derfor vi har billighetsbegrepet i norsk rett. Altså det at en domstol ikke bare skal avgjøre saken etter den strenge rett, men også etter fritt skjønn ta hensyn til hva som etter de særlige omstendigheter vil være rimelig eller hensiktsmessig. Ofte henviser loven selv til at avgjørelsen skal treffes etter billighet. (SNL)
Jeg tror det er bred oppslutning om en streng og restriktiv asylpolitikk i Norge. Norge alene kan ikke løse verdens flyktningeproblemer, og vi må være bevisste på at de vi slipper inn i landet vårt er de som har behov for beskyttelse. Derfor har jeg også støttet regjeringens innstramminger de siste årene. Det har etter min mening vært nødvendig, selv om retorikken har vært unødig krenkende innimellom (Klassekampen).
Men oppslutningen om en streng og restriktiv asylpolitikk forutsetter også at den er rettferdig. Det må den være på to måter; den første er at det må være likebehandling av like saker, den andre er at det må kunne tas menneskelige hensyn i særlige tilfeller. Det åpner da også både loven og forskriftene opp for (Lovdata).
Det jeg har reagert på i saken om Maria Amelie, er mangelen rettferdighet ifht det andre punktet. Jeg mener det er helt urimelig å forvente og forlange at en 18 åring alene skal forlate skolebenken på videregående, alle sine venner og hele sitt nettverk - for å reise tilbake til et land hun ble fraktet ifra av sine foreldre som 12 åring. Det er nettopp denne rimelighetsbetraktningen jeg mener mangler i denne saken. Hun har vært brakt opp i en form for tvangssituasjon av sine foreldre (Klassekampen). Det blir for meg urimelig at hun skal belastes dette når hennes sak blir vurdert. I avslaget legges det nemlig vekt på hennes ulovlige opphold, slik at det ikke samlet sett gir grunnlag for å gi henne opphold på grunn av særlig tilknytning til riket.
Jeg håper intenst denne saken får sin avklaring snart, både til beste for Maria Amelie, de andre papirløse som befinner seg i noenlunde like situasjoner som henne, men også for norsk innvandringspolitikk. Jeg tror fortsatt på en restriktiv innvandringspolitikk, men jeg tror også at den ikke må utelukke gode løsninger på slike saker som vi har sett de siste dagene. Vi trenger bred oppslutning om en streng og restriktiv innvandringspolitikk, men om den ikke kan romme gode løsninger på enkelttilfeller à la Maria Amelie, mister den også sin legitimitet.
La Maria Amelies situasjon bli unntaket som bekrefter regelen. Om dagens forskrifter og praksis utelukker en slik mulighet (noe jeg tviler på), kan det sannsynligvis gjøres gjennom en ny forskrift til §38 i Utlendingsloven. (Forøvrig sier vel Dr. juris Vigdis Vevstad dette mye bedre enn meg på NRK Kveldsnytt (første sak). Se her.) Det vil ikke omfatte tusener på tusener av nye lykkejegere, eller nye papirløse, men det vil bringe en god porsjon menneskelighet inn i et nødvendig strengt regime. Den vil løse situasjonen for Maria Amelie og sikkert ganske mange andre som befinner seg i hennes sted. Og nettopp det siste er mer politikk enn jus.
Lex Amelie bør bli unntaket som bekrefter regelen om en restriktiv innvandringspolitikk.
Kommentarer
Hun ønsker å endre reglene, og ved å bli arrestert så oppnår hun all den sympati, blest og publisitet hun trenger. I tillegg selger vel antakelig boka som "hakka møkk". Antakelig har hun fått det omtrent slik hun ville. Kanskje har hun "forregna" og kanskje ikke trodd at det skulle gå så langt.
Det som er helt sikkert er at UDI i alle fall ikke hadde regna med så mye "styr og bråk". Hadde de visst at det ble så "ille", så er jeg overbevist om at de hadde funnet en annen løsning enn å kaste henne ut.
Vi har for øvrig mye å takke Cicero for, men politisk var han kjent for å være en værhane. Et dårlig forbilde i denne saken, spør du meg.
Vi endrer jo lover på denne måten til stadighet, det er politikk. Når lovene kræsjer med den virkeligheten vi ønsker oss, er det politikken som må endre dem. Uansett er avgjørelsen skjønnsbasert, og det synes som det holder å endre praksis, men om UNE ikke mener det - bør enten regjeringen hjelpe dem med en ny forskrift, eller så vil nok Stortinget gjøre det ved lov - før eller siden.
http://tomsnakk.blogspot.com/2011/01/haplse-signaler-fra-helleland-og-hyre.html
Leter man etter smutthull når det gjelder feks skatt og avgifter da er det uetisk om det kommer utalelser om at det er ikke slik loven er ment.
Denne bloggens innnhold er ikke holdbar for fem øre. Skulle man tatt menneskelige hensyn hele tiden så måtte man ihvertfall sluppet inn 1 milliard mennesker her til lands.
Få dama ut og så kan hun komme tilbake som profesjonell. Foreldrene hennes må ta mye skylda for det som har skjedd. De burde reise med hun og ikke skjule seg og fortsette å bryte loven. Denne familien respekterer ikke Norsk lov for fem øre.
Denne regjeringen og dens vannstyre håper jeg også snart må gå.
Det er grenser for hvor streng loven kan være.
Hadde hun virkelig ikke vært i fare i Russland, hadde hun neppe valgt å leve i frykt for å bli kastet ut av Norge hver dag i 8 år.
Det jeg synes er merkelig, er at nå som vi har disse strenge lovene, finnes det asylsøkere som trosser dem alikevel. Hvis ikke det er et bevis på at dem virkelig er i fare til tross for hva UNE konkluderer med (de har aldri konkludert feil, har dem vel?), så vet ikke jeg.
Jeg er redd vi har gjort en stor urett overfor mange mennesker i nød og fare, uten å legge merke til det - vi, folkemengden. Hvordan de i UDI og UNE får sove om natta, skulle jeg gjerne visst.
I Tønsberg Blad kan man lese om fire barn som er sendt ut, en tre måneder gammel jente, samt tre gutter på 5, 12 og 14 år. De siste to er født i Norge og siden familien har oppholdt seg her i syv år var de andre barna fem og syv da de kom hit. Her var det ingen som demonstrerte, her var politikerene og biskopen tause, her ble de satt på flyet sammen med moren og sent til Irak uten at noen brydde seg. Hvofor har disse barna ikke samme rett til å bli unntaket som bekrefter regelen slik som Maria Amelie? Skal ikke loven gi likhet for alle?
Hvilket lovverk er det vi som borgere skal forholde oss til i et norm og regel oppløst samfunn?
Vi må ha i mente at det er de som skriker høyest som får viljen sin i dagens Norge!!!!
med vennlig hilsen
Dissux
hvis ho får lov til å bli ser jeg ihvertfall at ho burde bli straffet for svart arbeid og alle de andre ulovlige handlingene ho har begått.
Ho er ikke no annet enn en meget utspekulert tyv som ikke fortjener ett snev av den sympatien hun får.