Idag går vi fra fjellbyen O'Cebreiro for å spasere som pilegrimer mot Santiago de Compostela. Imorra - den 25. juli - er det St Jakobs dag, som er en stor begivenhet her nede. Men også i Norge markeres dagen, og i Trondheim henges det krans på statuen av St Jakob på vestfronten av Nidarosdomen.Pilegrimsvandringene har selvfølgelig en betydelig religiøs side ved seg, men vegen mot Santiago har alltid vært en veg for både troende og ikke-troende. I boka "Senõr Peregrino" av Cecilia Samartin, står det:
"Pilegrimsferden til Santiago de Compostela er en eldgammel reise både for mennesker med og uten tro. Den snirkler seg frem gjennom Nord-Spania, melkeveiens spor av stjerner følger veien, og den ender i den høyaktede San Juan-katedralen, steder hvor helgenen er begravd. Denne veien sies å klarne tankene og rense sjelen. Slik har det vært i nesten tusen år, helt siden helgenens lik på mystisk vis dukket opp på Galicias kyst."Jeg er ikke religiøs, men jeg tror mange nordmenn kjenner seg igjen i vandringens psykologi i våre turtradisjoner. Følelsen av å vandre tanketom og bekymringsløs i fjellet uten andre mål enn å være tilstede med seg selv i naturen. Kanskje er der slike møter mange beskriver som religiøse og finner dypere meninger med. For meg er det god avkobling fra hverdagslivets mas og bekymringer, men god tilkobling til meg selv og livet.
Vi er på caminoen mot Santiago for å oppleve og lære. I 1987 var det omlag 2500 pilegrimer som vandret inn i byen, til neste år, som er et såkalt hellig år når St Jakobsdagen faller på en søndag, regner de med flere millioner besøkende.
Dette gjør at dette selvfølgelig også har en verdslig side, med betydlig reiselivspotensiale.
Summen av alt dette kan vi nok også få til mer av om vi er gode på å samhandle om pilegrimssatsingen rundt Nidaros i Norge.
Her er åpningstalen min til Pilegrimskonferanse i Trondheim ifjor: Åpning i Pilegrimskonferanse
-- Post From My iPhone
-- Post From My iPhone
Kommentarer