Pilegrimskonferansen i Trondheim 9. mai 2008
Statsråd, biskoper, ordførere og kjære pilegrimsvenner, etter denne flotte kunstneriske åpningen er det en stor ære for meg å ønske dere velkommen til denne konferansen.
Gjennom snart 1000 år har Trøndelag og Trondheim utviklet seg til et å bli et kirkelig tyngdepunkt for Olavsarven og pilegrimstradisjoner, med Nidarosdomen som nasjonalt symbol og kraftsentrum.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har engasjert seg sterkt i pilegrimssaken de siste årene, og sammen med Trondheim kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune har vi i en felles samhandlingsplan satt forvaltning av Olavsarven og arbeidet for styrking av pilegrimsprosjektene som et høyt prioritert område.
Selv bærer jeg en tidligere Erkebiskops merke rundt halsen. Fylkesmerket til Sør-Trøndelag er Gaute Ivarssons merke. Med korsstaven og Helgenkongens symbol med øksene. Gaute Ivarsson var også en mektig Erkebiskop og ledet Riksrådet i ulike vendinger. Han ble den lengstsittende Erkebiskopen med en funksjonstid fra 1475 til 1510 da han døde som en gammel mann.
Olavsarvens har hatt og har en enorme nasjonsbyggende kraft. Vi kjenner alle de historiske hendelsene og ser hvordan det i dag preger kulturlivet blant annet gjennom spelet på Stiklestad, Olavfestdagene i Trondheim og Midnattsoperaen på Steinvikholmen om den sist natten for den siste Erkebiskepen i Norge, Olav Engelbrektson, før han rømte til Nederland og plyndret Austråt en siste gang på vei ut fjorden. Og senere Nidarosdomen som nasjonal helligdom og som signingskatedral. Det var ikke tilfeldigheter som gjorde at Bjørnstjerne Bjørnsom agiterte både på Stiklestad og ved Kalvskinnet for Norges uavhengighet under nasjonsbyggingen.
Markeringene av Olavsarvens nasjonale betydning bør også brukes til å løfte blikket mot det internasjonale og økumeniske perspektivet, som hele tiden har vært en viktig del av Olavsarven og Nidarosdomen. Pilegrimshistorien er fortsatt levende, men kan videreutvikles ytterligere i et internasjonalt samarbeid. Det økumeniske arbeidet må bli en enda tydeligere del av det kirkelige arbeidet i regionen, og være en drivkraft for toleranse og flerkulturell forståelse.
Trøndelag har over flere år nå samarbeidet med Galicia, som – i likhet med Trøndelag – er en sterk havbruksregion. Vi har mye å lære av den jobben Galicia og Santiago de Compostela har gjort i forvaltningen av arven etter fiskeren St Jacob i både åndelig- og reiselivsøyemed.
Den fantasiske utviklingen Santiago de Compostela har hatt av tilreisende er et resultat av økt interesse for slike reisemål, kombinert med en bevisst satsing på turisme og oppgradering av pilegrimsledene inn mot Galicia.
Det finnes store muligheter ved å knytte sammen pilegrimsmålene Nidaros og Santiago de Compostela, samt andre små og store pilegrimsmål. Å stå sammen, lære av hverandre og spille på hverandres ulike ferdigheter vil utvilsom gi felles styrke og bidra til ytterligere å forsterke pilegrimstradisjonene i Norge og Trøndelag.
Med opprusting av pilegrimsledene, med billigere overnatting, og med kobling til trøndersk småskala landbruk og kortreist, miljøvennlig mat med mer smak og gode historier, kan vi bidra til unike opplevelser. Hva kan vel være en bedre ramme for en vandring – enten du søker ro i sjela, eventyr, kultur eller lengsel etter hellighet enn fantastisk norsk natur.
Pilgrimsleia engasjerer en rekke lokale velforeninger, historielag, turistforeninger og turlag med å holde leia åpen. Samtidig er det en understreking av den nøysomme norske turtradisjonen. Dette er økologisk bærekraftige opplevelser med rom for refleksjon, ettertanke og erkjennelse.
Trondheim ligger ikke lenger enn et par timers flytur fra tunge befolkningsområder i London, Amsterdam, København og Stockholm. Jeg tror stadig flere søker autentiske opplevelser kombinert med muligheter for kulturelle opplevelser. Spesielt rundt Olsok har vi alt her i regionen. Med Spelet, Midnattsoperaen og Olavsfesten. Derfor er dette også en kjempemulighet for norsk reiselivsnæring.
Og får vi videreutviklet Olavsfestdagene og Spelene på Stiklestad og Steinvikholmen til en helhet med økt markedsføring til et internasjonalt publikum, kan vi ta ytterligere skritt videre. Dette er derfor en satsing som vil tjene både verdslige og kirkelige hensyn. Vår oppgave blir å balansere slik at ikke den autentiske opplevelsen kommersialiseres og fjerner seg for mye fra opprinnelsen.
På Stiklestad har det blitt presentert svært spennende utviklingsplaner som ytterligere vil styrke Stiklestad som nasjonalt kultursenter, og som peker framover mot 1000-års jubileet i 2030.
Nidarosdomen er jo bygd i ekkoet av historien om Olav den Hellige. En historie så sterk at den bærer en katedral, burde også greie å bære en film.
Jeg er ingen filmkurator, men her finnes alt fra historiske slagscener og vikinger til mystikk og undring. Og det finnes sterke kjærlighetshistorier, enten det er Astrid som rømte fra sin far for å ekte Olav Haraldsson, eller når det gjelder Prinsesse Ellisiv fra Estland som ektet, ble forlatt og senere igjen fant igjen Harald Hardråde, som både deltok på Stiklestad og senere ble konge visstnok gravlagt under Klostergata i Trondheim.
En fantastisk sjanse til å sette trøndersk film på kartet i kjølevannet av den historiske filmsatsingen med Midtnorsk Filmsenter og Filmfond, og den internasjonale Filmfestivalen Kosmorama, kan være en unik mulighet til å gi Olavsarven fornyet og oppmerksomhet utenfor landets grenser.
Vi har nå noen historiske pilegrimsdager her i Trondheim: først hadde jo alle våre biskopenes vandring mot Nidaros. Deretter åpningen av Nidaros pilegrimsgård i går kveld, og i dag har vi den nasjonale pilegrimskonferansen. På denne måten har vi sammen satt fokus på pilegrimssaken, på Nidaros som et viktig pilegrimsmål og på Olavsarven som en nasjonal oppgave å forvalte.
Jeg vil ønske alle lykke til med denne konferansen Jeg takker statsråden for hans initiativ i denne saken, jeg gleder meg til å høre alle de spennende foredragene med forskjellig vinkling på pilegrimssaken, og jeg håper at dere alle får et fint opphold her i regionen.
God konferanse!
Statsråd, biskoper, ordførere og kjære pilegrimsvenner, etter denne flotte kunstneriske åpningen er det en stor ære for meg å ønske dere velkommen til denne konferansen.
Gjennom snart 1000 år har Trøndelag og Trondheim utviklet seg til et å bli et kirkelig tyngdepunkt for Olavsarven og pilegrimstradisjoner, med Nidarosdomen som nasjonalt symbol og kraftsentrum.
Sør-Trøndelag fylkeskommune har engasjert seg sterkt i pilegrimssaken de siste årene, og sammen med Trondheim kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune har vi i en felles samhandlingsplan satt forvaltning av Olavsarven og arbeidet for styrking av pilegrimsprosjektene som et høyt prioritert område.
Selv bærer jeg en tidligere Erkebiskops merke rundt halsen. Fylkesmerket til Sør-Trøndelag er Gaute Ivarssons merke. Med korsstaven og Helgenkongens symbol med øksene. Gaute Ivarsson var også en mektig Erkebiskop og ledet Riksrådet i ulike vendinger. Han ble den lengstsittende Erkebiskopen med en funksjonstid fra 1475 til 1510 da han døde som en gammel mann.
Olavsarvens har hatt og har en enorme nasjonsbyggende kraft. Vi kjenner alle de historiske hendelsene og ser hvordan det i dag preger kulturlivet blant annet gjennom spelet på Stiklestad, Olavfestdagene i Trondheim og Midnattsoperaen på Steinvikholmen om den sist natten for den siste Erkebiskepen i Norge, Olav Engelbrektson, før han rømte til Nederland og plyndret Austråt en siste gang på vei ut fjorden. Og senere Nidarosdomen som nasjonal helligdom og som signingskatedral. Det var ikke tilfeldigheter som gjorde at Bjørnstjerne Bjørnsom agiterte både på Stiklestad og ved Kalvskinnet for Norges uavhengighet under nasjonsbyggingen.
Markeringene av Olavsarvens nasjonale betydning bør også brukes til å løfte blikket mot det internasjonale og økumeniske perspektivet, som hele tiden har vært en viktig del av Olavsarven og Nidarosdomen. Pilegrimshistorien er fortsatt levende, men kan videreutvikles ytterligere i et internasjonalt samarbeid. Det økumeniske arbeidet må bli en enda tydeligere del av det kirkelige arbeidet i regionen, og være en drivkraft for toleranse og flerkulturell forståelse.
Trøndelag har over flere år nå samarbeidet med Galicia, som – i likhet med Trøndelag – er en sterk havbruksregion. Vi har mye å lære av den jobben Galicia og Santiago de Compostela har gjort i forvaltningen av arven etter fiskeren St Jacob i både åndelig- og reiselivsøyemed.
Den fantasiske utviklingen Santiago de Compostela har hatt av tilreisende er et resultat av økt interesse for slike reisemål, kombinert med en bevisst satsing på turisme og oppgradering av pilegrimsledene inn mot Galicia.
Det finnes store muligheter ved å knytte sammen pilegrimsmålene Nidaros og Santiago de Compostela, samt andre små og store pilegrimsmål. Å stå sammen, lære av hverandre og spille på hverandres ulike ferdigheter vil utvilsom gi felles styrke og bidra til ytterligere å forsterke pilegrimstradisjonene i Norge og Trøndelag.
Med opprusting av pilegrimsledene, med billigere overnatting, og med kobling til trøndersk småskala landbruk og kortreist, miljøvennlig mat med mer smak og gode historier, kan vi bidra til unike opplevelser. Hva kan vel være en bedre ramme for en vandring – enten du søker ro i sjela, eventyr, kultur eller lengsel etter hellighet enn fantastisk norsk natur.
Pilgrimsleia engasjerer en rekke lokale velforeninger, historielag, turistforeninger og turlag med å holde leia åpen. Samtidig er det en understreking av den nøysomme norske turtradisjonen. Dette er økologisk bærekraftige opplevelser med rom for refleksjon, ettertanke og erkjennelse.
Trondheim ligger ikke lenger enn et par timers flytur fra tunge befolkningsområder i London, Amsterdam, København og Stockholm. Jeg tror stadig flere søker autentiske opplevelser kombinert med muligheter for kulturelle opplevelser. Spesielt rundt Olsok har vi alt her i regionen. Med Spelet, Midnattsoperaen og Olavsfesten. Derfor er dette også en kjempemulighet for norsk reiselivsnæring.
Og får vi videreutviklet Olavsfestdagene og Spelene på Stiklestad og Steinvikholmen til en helhet med økt markedsføring til et internasjonalt publikum, kan vi ta ytterligere skritt videre. Dette er derfor en satsing som vil tjene både verdslige og kirkelige hensyn. Vår oppgave blir å balansere slik at ikke den autentiske opplevelsen kommersialiseres og fjerner seg for mye fra opprinnelsen.
På Stiklestad har det blitt presentert svært spennende utviklingsplaner som ytterligere vil styrke Stiklestad som nasjonalt kultursenter, og som peker framover mot 1000-års jubileet i 2030.
Nidarosdomen er jo bygd i ekkoet av historien om Olav den Hellige. En historie så sterk at den bærer en katedral, burde også greie å bære en film.
Jeg er ingen filmkurator, men her finnes alt fra historiske slagscener og vikinger til mystikk og undring. Og det finnes sterke kjærlighetshistorier, enten det er Astrid som rømte fra sin far for å ekte Olav Haraldsson, eller når det gjelder Prinsesse Ellisiv fra Estland som ektet, ble forlatt og senere igjen fant igjen Harald Hardråde, som både deltok på Stiklestad og senere ble konge visstnok gravlagt under Klostergata i Trondheim.
En fantastisk sjanse til å sette trøndersk film på kartet i kjølevannet av den historiske filmsatsingen med Midtnorsk Filmsenter og Filmfond, og den internasjonale Filmfestivalen Kosmorama, kan være en unik mulighet til å gi Olavsarven fornyet og oppmerksomhet utenfor landets grenser.
Vi har nå noen historiske pilegrimsdager her i Trondheim: først hadde jo alle våre biskopenes vandring mot Nidaros. Deretter åpningen av Nidaros pilegrimsgård i går kveld, og i dag har vi den nasjonale pilegrimskonferansen. På denne måten har vi sammen satt fokus på pilegrimssaken, på Nidaros som et viktig pilegrimsmål og på Olavsarven som en nasjonal oppgave å forvalte.
Jeg vil ønske alle lykke til med denne konferansen Jeg takker statsråden for hans initiativ i denne saken, jeg gleder meg til å høre alle de spennende foredragene med forskjellig vinkling på pilegrimssaken, og jeg håper at dere alle får et fint opphold her i regionen.
God konferanse!
Kommentarer
Sure. Right.