Jeg skal innrømme at det har vært noen uker siden jeg leste bloggen til Snorre Valen, stortingskandidat for SV i hjemfylket mitt. Vi har samarbeidet godt for noen år siden, og har ellers noen småkamper gående i media, mn han er en flink fyr.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) Stortinget, 23. mars 2009 [12:14:34]:
”Avhengighetsparadokset kan også dokumenteres gjennom statistikken. I årene 1970–1998 var verdens bistandsnivå til Afrika på sitt høyeste, men samtidig steg fattigdommen fra 11 til 66 pst. Ja visst er det flere mennesker som blir hjulpet med sine grunnleggende behov, men vi skaper samtidig en enda større avhengighet av bistand, og ikke minst bidrar dagens bistandsregime til at befolkningseksplosjonen får fortsette. Dette er en utvikling ingen er tjent med, og aller minst de fattige selv. Norsk bistand kan med andre ord oppleves som positiv på mikronivå, men som katastrofal på makronivå”.
Problemet er altså at norsk bistand berger så mange liv, at befolkningsveksten kommer ut av kontroll. Kanskje de heller burde spise kaker?
Idag måtte jeg likevel innom bloggen hans for å se hva han egentlig mener siden alle landets aviser forteller han vil kaste Trond Giske ut fra Kulturministerstolen. For det første tror jeg kanskje at om han hadde ment det oppriktig, ville han fått store problemer med størsteparten av norsk kulturliv, som har hatt bonanza under tidenes norske Kulturminister de fire siste årene. For det andre er det nokså åpenbart at hele kommentaren falt i nokså spøkefulle vendinger i Dagsnytt Atten studio.
Når jeg likevel nå mener Snorre Valen fortjener en bloggkommentar, er det som takk for å ha fanget opp hvilke holdninger sentrale stortingsrepresentanter fra FrP avslører de har fra talestolen i Stortinget. Det er disse folkene salige Høyre har tenkt å danne regjering med, så det er greit å vite.
Snorre Valen - sånn for å få det i perspektiv:
”Avhengighetsparadokset kan også dokumenteres gjennom statistikken. I årene 1970–1998 var verdens bistandsnivå til Afrika på sitt høyeste, men samtidig steg fattigdommen fra 11 til 66 pst. Ja visst er det flere mennesker som blir hjulpet med sine grunnleggende behov, men vi skaper samtidig en enda større avhengighet av bistand, og ikke minst bidrar dagens bistandsregime til at befolkningseksplosjonen får fortsette. Dette er en utvikling ingen er tjent med, og aller minst de fattige selv. Norsk bistand kan med andre ord oppleves som positiv på mikronivå, men som katastrofal på makronivå”.
Problemet er altså at norsk bistand berger så mange liv, at befolkningsveksten kommer ut av kontroll. Kanskje de heller burde spise kaker?
Kommentarer