Arbeiderpartiet bør være forutsigbar når det gjelder rammevilkårene for vår største og viktigste næring.
Leterefusjonsordningen har siden den ble innført i 2005 gitt større mangfold av selskaper som ikke var/er i skatteposisjon på norsk sokkel, og dermed bidratt til nye letemodeller og funn som feks Johan Sverdrup. Ifjor brukte selskapene ca 30 mrd på leting på norsk sokkel, leterefusjonsordningen utgjorde i overkant av 3 mrd. Disse pengene får staten igjen når selskapene som utløste dem, kommer i skatteposisjon.
Arbeiderpartiet bør ha en levende debatt om olje og gass, spesielt i lys av klimakrisen, men å starte en debatt om leterefusjonsordningen og dermed risikere å skape usikkerhet for Arbeiderpartiets ståsted når det gjelder de langsiktige linjene i norsk oljepolitikk, er uheldig.
I år vil det investeres for 185 mrd kroner på norsk sokkel. Dette er den desidert største driveren for norsk økonomi og teknologiutvikling. Norge skal gradvis omstille vår største næring, men det vil ta tid. Norge står for 1,8% av verdens samlede olje og gass produksjon. Dette er ikke mer enn omlag den anslåtte reservekapasiteten til Saudi Arabia, altså den kapasiteten de kan sette i produksjon på et par dagers varsel, uten nye investeringer. I tillegg kommer reservekapasiteten i Russland og USA.
Norge er likevel en betydelig og forutsigbar leverandør av energi til Europa. Å overlate en særdeles lønnsom næring og Europas energileveranser til stater som Russland og Saudi Arabia, er også geopolitisk et uforutsigbart og risikofylt prosjekt.
Statens netto inntekter fra olje og gass er anslått til 286 milliarder kroner i 2019, og over 170 000 mennesker er grovt regnet sysselsatt i olje- og gassnæringen.
Samtidig som olje- og gassnæringen er svært lønnsom, utvikler den også kunnskap og teknologi Norge kan bruke for skape nye næringer i det grønne skiftet. Ikke minst i havrommet. Det er viktig at Norge har langsiktige strategier for å stimulere til denne omstillingen.
Det er fortsatt behov for offensive leteprogrammer og tildeling av nye lisenser, og det er fortsatt behov for å stimulere til teknologiutvikling for bedre utnyttelse av eksisterende felt. Ikke minst er det behov for nye funn i nærheten av eksisterende rør-infrastruktur, før rørene går tomme fra Norskehavet og sørover. Nye letemodeller kan også avdekke nye funn, slik man opplevde med giganten Johan Sverdrup, som i flere tiår lå uoppdaget foran nesetippen på selskapene.
Derimot bør Arbeiderpartiets landsmøte skrinlegge ønsket om en konsekvensutredning og eventuell åpning av LoVeSe, slik Trøndelag Ap har vedtatt. Det er det imidlertid mange andre grunner til.
Kommentarer