Jobben ga meg også muligheten til å treffe IKT-bransjen bredt. Et av disse møtene var under verdensutstillingen i Hannover. Foruten en litt artig Champagne-lunsj med Prinsesse Caroline av Monaco og hennes gemal Prins Ernest August av Hannover, som ble ledsaget av en liten skandale da Ernest August visstnok slo lens på veggen av den tyrkiske paviljongen (German prince offends Turks by 'urinating on Expo pavilion'), så hadde vi et spennende møte med Siemens.
På møtet med Siemens presenterte de sine visjoner for framtidas mobiltelefoner. I 2000 var ikke mobilene blitt så fryktelig smarte ennå, men Siemens hadde laget en litt filmsnutt som lot oss se inn i glasskula. Jeg fikk senere anledning til å bruke denne filmen i mine presentasjoner for å illustere et lite scenarie om hvor vi var på vei knyttet til mobilt internett. Filmen kan du se under og den heter Marry me.
I år 2000 var jeg også i Beijing for første gang. Vi kom dit en søndag formiddag og reiste rett ut til den kinesiske mur for å være litt turister før arbeidet startet dagen etter. Oppe på muren tok jeg opp mobiltelefonen min og ringte til mora mi (klokka var 08 i Norge), som var den eneste jeg kom på som helt sikkert ble glad for å få telefon så tidlig en søndag morgen. Jeg husker ennå hvor fascinert jeg var over at jeg kunne stå på den kinesiske mur, slå nummeret hjem til mamma i Norge å få svar nokså umiddelbart. Hvordan teknologien kunne finne hele veien dit uten unødig opphold.
Årsaken til at jeg kom på både turen på muren og filmen til Siemens idag, er at datteren min Julie (22) har et internship for et næringslivsmagasin i Beijing i sommer, og da jeg kom til barnehagen for å levere minstemann, så ringte hun meg på FaceTime. Det funka helt utmerket, uten hakking og med godt bilde.
I 2000 ville en slik teknologi nærmest ha vært å overdrive i en James Bond-film, men nå er det stabil teknologi som nærmest hver og en av oss har i lomma.
Jeg har en kompis fra Tromsø som presenterer "ukens fredagsretro" på Facebook. Det er en morsom påminnelse om forskjellige duppedingser, ting og tang fra 1970-2000-tallet som vi ikke lenger bruker, men som stort sett alle har et forhold til og husker. Et av minnene var telefonkiosken :-)
Teknologiendringen går nå så raskt at det kan være verdt å stoppe opp litt å la seg fascinere. Jeg lar meg fascinere av at mobiltelefonen min er både platesamling, foto/videoapparat, syvende sans, bok (Kindle), kart, bank, leksikon (Google), parkeringsautomat, fly-, tog- og bussbillett, avis, vekkeklokke, telefonkatalog, pulsmåler, radio, TV og video (Netflix - eller husker dere VHS-kassetten?), kokebok, værmelder, Facebook, Twitter, epost og i tillegg innimellom telefon :-)
Det går fint an å ha en fin og glad prat med datteren sin i Kina en morgenstund utenfor barnehagen. Det gleder et pappahjerte å ikke bare høre henne, men også se henne i godt humør, tross litt jetlag.
Teknologien er fantastisk. Den første iPadden kom i 2010. I 2000 ble jeg fascinert av å ringe fra muren og hjem til mamma. Idag var det Julie på FaceTime fra Beijing. Mon tro hvordan duppedingsene ser ut i 2028?
Marry me:
Kommentarer