Karl Ingemar og jeg gikk idag tur og hørte en helt nydelig radiodokumentar om to flotte jenter som elsker hverandre og som drømmer om å få stå som to hvite bruder å gifte seg i kirka.
Heldigvis har Stortinget vedtatt den nye Ekteskapsloven i Norge, som sier at to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap. Jeg har faktisk fortsatt vanskelig med å forstå at det finnes politikere som jeg i mange sammenhenger oppfatter som kloke og reflekterte, men som fortsatt mener at vi Staten Norge ikke skal tillate mennesker som elsker hverandre å få gifte seg med hverandre. Det finnes jo nesten ikke noe vakrere enn nettopp det. Uavhengig av om det er to kvinner eller to menn som har funnet ut at de vil dele livet med hverandre.
Jeg er ikke religiøs og jeg har ikke giftet meg i kirka, men jeg skjønner at de som tror, synes det er en viktig og riktig ramme rundt en av de viktigste forpliktelsene du kan inngå med et annet menneske.
Kirken som har så mange varme, kloke og omsorgsfulle prester må da vel også mene at det er vakkert og riktig, selv om de som elsker hverandre tilfeldigvis er av samme kjønn. Jeg forstår at Kirken trenger tid på dette, men jeg håper de ikke bruker for mye tid, av hensyn til de som ønsker denne rammen rundt en viktig dag i livene sine.
Imens Kirken tenker på om de skal lage en liturgi for homofile og lesbiske, håper jeg så mange som mulig av dem lytter til radiodokumentaren To hvite bruder. Da tror jeg konklusjonen blir lettere. Og for alle de som fortsatt lurer på om det var riktig å vedta den nye Ekteskapsloven, så tror jeg det hjelper å høre Line og Eirins historie. Den er fin, rørende og vakker.
Hør den her:
Heldigvis har Stortinget vedtatt den nye Ekteskapsloven i Norge, som sier at to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap. Jeg har faktisk fortsatt vanskelig med å forstå at det finnes politikere som jeg i mange sammenhenger oppfatter som kloke og reflekterte, men som fortsatt mener at vi Staten Norge ikke skal tillate mennesker som elsker hverandre å få gifte seg med hverandre. Det finnes jo nesten ikke noe vakrere enn nettopp det. Uavhengig av om det er to kvinner eller to menn som har funnet ut at de vil dele livet med hverandre.
Jeg er ikke religiøs og jeg har ikke giftet meg i kirka, men jeg skjønner at de som tror, synes det er en viktig og riktig ramme rundt en av de viktigste forpliktelsene du kan inngå med et annet menneske.
Kirken som har så mange varme, kloke og omsorgsfulle prester må da vel også mene at det er vakkert og riktig, selv om de som elsker hverandre tilfeldigvis er av samme kjønn. Jeg forstår at Kirken trenger tid på dette, men jeg håper de ikke bruker for mye tid, av hensyn til de som ønsker denne rammen rundt en viktig dag i livene sine.
Imens Kirken tenker på om de skal lage en liturgi for homofile og lesbiske, håper jeg så mange som mulig av dem lytter til radiodokumentaren To hvite bruder. Da tror jeg konklusjonen blir lettere. Og for alle de som fortsatt lurer på om det var riktig å vedta den nye Ekteskapsloven, så tror jeg det hjelper å høre Line og Eirins historie. Den er fin, rørende og vakker.
Hør den her:
Kommentarer