VIKTIGE GREP FOR Å SIKRE VILLAKSEN MÅ TASNorge har gjennom Rio-konvensjonen et særskilt ansvar for å verne den nordatlantiske laksestammen. Villaksens tusenårige gener er for viktig til å bli utryddet. Veksten i oppdrettsnæringa har medført kritiske utfordringer for villaksen her til lands.
Regjeringen legger en bærekraftstrategi til grunn for sine krav og tiltak til oppdrettsnæringa. I disse dager er flere forslag og rapporter ute på høring, blant annet om strengere krav til teknisk standard på oppdrettsanleggene, lengre landfase for settefisk og om bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa. Tiltakene som er foreslått oppfattes som positive.
Rømmingstallene har gått ned de siste årene, men er ennå for høye, og det ønskes derfor ytterligere tiltak til for å unngå de problemene dette medfører for villaksen. Det regjeringsoppnevnte Gullestad-utvalget peker på at steril oppdrettslaks kan være den beste løsningen for på sikt å begrense skadevirkningene av rømt oppdrettslaks. Forskning på dette feltet må derfor intensiveres. I tillegg vil individmerking være viktig for å kunne luke ut oppdrettslaks fra elvene.
Oppdrettsnæringa betyr mye i form av mange arbeidsplasser i distriktskommuner og store eksportinntekter. Oppdrett av laks har potensial til fortsatt vekst, men det betinger at en først får bukt med de problemene næringa utgjør for villaksen. Både ut i fra et miljøperspektiv, og med hensyn til den betydning villaksen har som næringsgrunnlag på mange steder er det viktig at sterkere tiltak for å begrense smitte og rømming av oppdrettslaks blir iverksatt.
Sør-Trøndelag Arbeiderparti krever:
- Nullvekst i tillat produksjonskvantum av oppdrettslaks inntil næringa kan dokumentere at de innfrir kravene i regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Trøndelag skal være første region som innfrir disse målene.
- De tre laksenæringene (havbruksnæringen, sjølaksefiskerne og elveeierne) i regionen må fortsette å utvikle den etablerte dialogen omkring regionale løsninger knyttet til utvikling av laksebasert næringsliv. NINA og HI må fungere som faginstanser i denne sammenhengen.
- Individmerking av oppdrettslaks, f.eks. ved klipping av fettfinne, for lettere å kunne fjerne rømt fisk i elvene.
- Økt forskningsinnsats med sikte på at steril laks kan få en plass i norsk oppdrettsnæring.
- Oppdrettsnæringa må pålegges å dekke kostnadene ved å overvåke innslag av rømt oppdrettslaks i elvene og tiltak for å rydde opp. Forurenser betaler-prinsippet må gjelde.
- Oppdrettsnæringa må gis incentiver for teknologisk utvikling av lakseoppdrett i lukkede anlegg, f.eks. gjennom konsesjonsfritak.
- Utvikling av mer rømningssikre åpne anlegg må prioriteres høyt i samspill mellom havbruksnæringen og FoU-miljøene (Sintef Sealab og Marintek) i Trondheim.
- Det må utvikles soner for havbruksvirksomhet basert på oceanografisk kunnskap som strømmodellering, vandringsmønstre og kartlegging av undervannstopografi med mer.
Kommentarer