Ser at Frp, Høyre, KrF og Venstre er enige om å sentralisere all helsepolitikken i Norge (Db, VG).
Jeg var med i kampen om å få rettet opp den urettferdige skjevfordelingen innen helse-Norge, der befolkningen på det sentrale Østlandsområdet fikk langt mer penger når det gjelder ressurser til helse enn resten av landet (Se her: Skjevfordelingen må rettes opp!).
Helseforetakene er viktig for utviklingen av regionene og lokalsamfunnene våre. Å for eksempel måtte stå i kø bak Helse SørØst på kontoret til en Frp-Statsråd for å drøfte situasjonen for St Olavs Hospital, Orkdal eller Røros sykehus, fjerner innflytelse fra oss som bor og lever i Trondheim og Sør-Trøndelag over helsepolitikken. De regionale styrene gir oss innflytelse og kompetanse som er nødvendig for å ivareta enn hvis grad av lokaldemokrati over helsepolitikken. Det har vist seg å være nødvendig for å hindre sentralisering av helseøkonomien.
Jeg var med i kampen om å få rettet opp den urettferdige skjevfordelingen innen helse-Norge, der befolkningen på det sentrale Østlandsområdet fikk langt mer penger når det gjelder ressurser til helse enn resten av landet (Se her: Skjevfordelingen må rettes opp!).
Skjevfordelingen ble skapt av Stortinget under Bondevik II-regjeringen, som avviste utredninger som dokumenterte at vi som bor på Vestlandet og i Midt- og Nord-Norge fikk mindre penger til helse enn de som bor nærmest Stortinget.
Uten nærhet til beslutningstakere lokalt og regionalt, ville vi som kjempet denne kampen aldri vært i stand til å skaffe oss troverdig kunnskap som ga oss muligheten til å mobilisere for å rette opp skjevfordelingen (se her: - Hvem er mest verdt i helse-Norge?).
Erfaringen fra den kampen er også at helse-Norge er sterkt sentralisert. De som styrer helsebyråkratiet i Oslo – ser landet fra Østlandets perspektiv, og rekrutteres også i stor grad i fra Helse SørØst. Våre virkelighetsbeskrivelser ble oversett helt fram til vi fikk kjempet igjen en ny utredning med Magnussen-utvalget, som ytterligere dokumenterte skjevfordelingen. En intens kamp fra det nasjonale helsebyråkratiet og helsepolitikere på Østlandet holdt på å stanse oppretting av den dokumenterte skjevfordelingen. Heldigvis greide vi å stå imot ved å stå samlet langs kysten fra Rogaland og opp til Finnmark. For Helse Midt utgjorde dette at vi får nesten en halv mrd kroner ekstra pr år fra 2010, det samme gjelder Helse Vest, mens Helse Nord får omlag 250 millioner ekstra.
Helseforetakene er viktig for utviklingen av regionene og lokalsamfunnene våre. Å for eksempel måtte stå i kø bak Helse SørØst på kontoret til en Frp-Statsråd for å drøfte situasjonen for St Olavs Hospital, Orkdal eller Røros sykehus, fjerner innflytelse fra oss som bor og lever i Trondheim og Sør-Trøndelag over helsepolitikken. De regionale styrene gir oss innflytelse og kompetanse som er nødvendig for å ivareta enn hvis grad av lokaldemokrati over helsepolitikken. Det har vist seg å være nødvendig for å hindre sentralisering av helseøkonomien.
Derfor er beskjeden om ytterligere sentralisering av helsemakta et dårlig signal, og en god grunn til å forhindre en Frp-dominert borgerlig regjering.
Forslaget må bekjempes.
Kommentarer
Hadde vi fulgt litt bedre med i timen ville vi alle sluppet å kjempe hver for oss.
Tenker folk over at ingenting blir privat lengre? Hvis politikerne virkelig mener de kan styre helse/bedrift best (halvparten av arbeidstagerne er i offentlig sektor eller noe?) så la oss gjøre det skikkelig.
ALLE kan være ansatt i offentlig sektor så kan vi se hvordan det går. Etter noen år ser vi resultatet og kan kaste tankegangen på søppeldynga en gang for alle.
Dette er heller ikke fonuftig bruk av ressurser, fram og tilbake med hver bidige regjering, kanskje folket skal bli enig om noen felles rettningslinjer vi alle kan si oss enig i og som politikerne må forplikte seg til å følge, for eks bygge et samfunn for våre barn og barnebarn som går på fornybar energi. Da snakker vi langsiktig investering.
Men folk lever i sin egen lille verden hver for seg og da blir det bare rot.