ToreO.no

17. august i år fylte Margaret Hamilton 81 år. Margaret ledet arbeidsgruppen som programmerte styringssystemene for månelandingen 20. juli 1969. Uten henne, og uten den de feilsøkingsmekanismene teamene hennes utviklet, ville neppe Apollo 11 landet trygt i Stillhetens hav på månen. Mange mener Margaret Hamilton er selve moren til software. President Kennedy sin ambisiøse plan i 1962 om å lande en mann på månen og bringe ham trygt tilbake, innen slutten av tiåret, innebar ikke bare djerve politiske mål, men også et gedigent teknologikappløp. Det er sagt at Apollo-programmet alene skapte over 6000 ulike teknologier på ferden mot månen. Flere av disse senere utviklet videre til annen bruk. Alt i fra kreftscannere, microchiper, minneskum i madrasser, ripefritt glass, øretermometer, joysticken, røykvarslere, til satelitt-TV og mye annet. Tross at vi nylig fikk møte både månevandrere og flust av astronauter i Trondheim under Starmus-festivalen, har nye Trøndelag (foreløpig) ingen pl

Granbykonferansen 2017 Aller først - tusen takk for invitasjonen til denne konferansen og for muligheten til å holde innledningsforedraget på denne konferansen som setter folkevandringene inn i et historisk perspektiv. Det vil jeg takke dere for, og jeg tror det vil komme mange interessante foredrag ut over dagen som kan belyse temaet.   Mennesket har røtter . Og røttene våre er viktige for oss. De er spesielt viktige for identiteten vår. Og jeg tror mye av det som preger oss som enkeltmennesker, men også i veldig stor grad samfunnet som helhet - og dermed også samfunnsdebatten, er knyttet til begrepene; identitet og tilhørighet . Men mennesket har også føtter . Vi har alltid vært i bevegelse og mennesker har alltid vandret - av ulike årsaker. Og i en verden hvor digitaliseringen gjør at vi utfordres av stadig større mengder informasjon og inntrykk fra overalt, samtidig som endringer både innen teknologi, økonomi og dermed maktforhold, går raskere, samtidig som fle

Den enorme byråkrativeksten i Norge de siste 15-20 årene skyldes ikke minst statens ulike måter å organisere seg på regionalt med direktorater og ytre etater (se bildet) i mangel på en regional folkevalgt struktur som henger sammen med virkeligheten i dagens Norge.  Dagens fylker har delt Norge inn i 19, og det er en uhensiktsmessig geografi for å utvikle regional utvikling og forvaltning. Med færre, større og sterkere folkevalgte regioner, ville mange av oppgavene i statlige direktorater og etater, kunne vært løst med langt færre ansatte i nye folkevalgte regioner. Samtidig vil en sterkere regional samordning av statens ulike virkemidler for utvikling av samfunnet gi større kraft til utviklingen av Norge, når de kan sees i sammenheng og ikke være oppsplittet i statlige siloer med minimal beslutningskraft regionalt, som idag. Både Skåneregionen og Västra Götaland er gode eksempler på dette fra Sverige. Skal Norge lykkes med dette, må de nye regionene få et startskudd med nye oppgaver.