ToreO.no

Fröna växer sakta under ytan Dom trivs där det är fuktigt, mörkt och kallt Först när bladen börjar synas kan man se att det är ogräs överallt Men om man tittar bort inget hör, inget ser hur vet man då För hör man inget, finns väl ingenting Och det, man inte ser, finns säkert inte till I mars har du fortfarande tid Du kan ta det innan knopparna slår ut Men om du låter det stå kvar tills sommar'n är förbi så har det växt dej över huvudet till slut Idag tar rasisterna en Imorgon så tar dom kanske två Frankrike tar dom med storm Vem vet när det är dej, dom ger sej på Vakna upp Fatta mod Börja se dej omkring Bli inte en av dom som bara står där sen och säger att jag visste ingenting Varje dag föds nya hot mot våra liv Varje morgon gör sej bödlarna klara I det mörker som vi blundar där rustar dom för krig Hur kan vi slåss ifall vi inte inser faran Idag har du arbete och lön Imorgon så kanske du får gå Miljonerna som svälter i världen utanför står bara l

Tale ved åpningen av Olavsfestdagene og Trøndersk Matfestival , samt tanker om tragediene på Utøya og i Oslo. Statsråder, fylkesmenn, ordførere… Kjære alle sammen! Det har vært en fryktelig uke. De brutale attentatene mot landets regjering og AUF på Utøya, har gitt oss historier som nesten ikke er til å bære. Det hele føles så ufattelig meningsløst. Jeg vil uttrykke min dypeste medfølelse med de som i disse dager får det verste budskapet noen kan få, og de som er rammet av tragedien på Utøya og i regjeringskvartalet. For oss som står AUF nært, har det gitt mening å holde rundt de hjemkomne ungdommene og trøste de pårørende så godt vi kan. Som ledere for kommune og fylke hjelper det å bruke innflytelse til å legge til rette for sorgarbeid og videre oppfølging av de berørte. Men samtidig vil jeg si at uten den massive omtanken som strømmer til de berørte ungdommene, familiene og de rammede organisasjonene, ville oppgaven for alle vært mye tyngre. Det er godt å se at Norge virker i krise

Aldri har vi opplevd som nå at ord ikke strekker til. Og likevel må vi forsøke å sette ord på vårt tap, vår sorg og vårt sinne. Utøya er et av de viktigste, mest definerende landskap i livet mitt. Som tusener av andre opp gjennom årene har også jeg fått min grunnleggende politiske skolering på denne vakre øya. Her har vi blitt kjent med jevnaldrende, fått venner og kamerater for livet. Gjennom hele ungdomstiden, og gjennom utallige besøk som voksen, har Utøya blitt ikke bare en del av vårt politiske liv, men av livet selv. Som leder i AUF så jeg enda tydeligere hvordan Utøya er en uvurderlig arena for det store engasjementet som unge mennesker vil ha et utløp for. Dette kan jeg sette ord på. Jeg kan skildre hvordan ungdom fra hele landet samles med ett eneste ønske: bruke sine beste år til å gjøre samfunnet og verden bedre. Men jeg kan ikke sette ord på den sorg og den fortvilelse vi føler i dag. Den er formløs og overveldende. Angrepet på øya 22. juli var del av et attentat mot

Sjelden har vi fått oppsummert behovet for å holde FrP unna makt og innflytelse over norsk økonomisk politikk, bedre enn når partiets politiske forbilder i det republikanske partiet i USA, nå er iferd med å gå fullstendig av hengslene. Den anerkjente økonomen Paul Krugman spør i NY Times om GOP (republikanerne) har blitt gale. Artikkelen anbefales varmt (Paul Krugman: Getting to Crazy ). Man kan saktens lure, men i Norge klamrer FrP seg til akkurat den samme politikken. Det er nesten så man fristes til å dedikere aftenbønnen til gleden over at vi i Norge slapp unna en Høyre-regjering dominert av FrP ved valget i 2009. Jeg fryser på ryggen med tanken på at de virkemidlene republikanerne foreslår i USA og Toryene nå gjennomfører i England, skulle blitt medisinen for å lose Norge ut av finanskrisa; Kraftige kutt i velferdstilbudene, salg av fellesskapets ressurser, privatisering og skattekutt(!) til de rikeste. Erna Solbergs politiske lys, David Cameron, risikerer til overmål å tape en ge