ToreO.no

Idag går vi fra fjellbyen O'Cebreiro for å spasere som pilegrimer mot Santiago de Compostela. Imorra - den 25. juli - er det St Jakobs dag, som er en stor begivenhet her nede. Men også i Norge markeres dagen, og i Trondheim henges det krans på statuen av St Jakob på vestfronten av Nidarosdomen. Pilegrimsvandringene har selvfølgelig en betydelig religiøs side ved seg, men vegen mot Santiago har alltid vært en veg for både troende og ikke-troende. I boka "Senõr Peregrino" av Cecilia Samartin, står det: "Pilegrimsferden til Santiago de Compostela er en eldgammel reise både for mennesker med og uten tro. Den snirkler seg frem gjennom Nord-Spania, melkeveiens spor av stjerner følger veien, og den ender i den høyaktede San Juan-katedralen, steder hvor helgenen er begravd. Denne veien sies å klarne tankene og rense sjelen. Slik har det vært i nesten tusen år, helt siden helgenens lik på mystisk vis dukket opp på Galicias kyst." Jeg er ikke religiøs, men jeg tror mange

Dette er sannsynligvis en av de underligste beskjedene jeg noensinne kommer til å motta på mail (takk til BareAre for tips). Men litt artig er det:

Se for deg at John McCain skulle stått og svart så detaljert om helsereformen i 45 minutter som Obama gjør på pressekonferansen du kan se under ( Dagbladet ). Når du har gjort det, kan du forestille deg at Sarah Palin gjør det samme.

"We've seen a lot of nutty behavior from governors and Republican leaders in the last three months, but this one is at the top of that." Sitatet er fra Republikaneren John Weaver, som også står John McCain nær. Sammenhengen er Sarah Palins beslutning om å plutselig trekke seg som Guvernør i Alaska, for et par uker siden. Spekulasjonene går nå høyt om hvorfor hun trekker seg. Selv sier hun det er av hensyn til familien sin og alle angrepene hun har blitt utsatt for etter VP-nominasjonen, mens andre kommentatorer prøver å finne ut om det finnes noen som helst mulighet for at dette kan styrke hennes evt Presidentambisjoner i 2012. Uansett, den nye Guvernøren i Alaska er heller intet stjerneskudd, så kanskje kan Demokratene karre til seg en ny stat å styre. Du kan se Sarah Palin dra på fisketur og samtidig forklare hvorfor hun trekker seg her: Sarah Palin on her descision to resign

Serien "fredagsblogger om sanger jeg liker" har hatt pause to feriefredager, men kommer med en ekstraversjon idag grunnet en begivenhet det passer å markere. Kennedy lanserte visjonen " before this decade is out, of landing a man on the Moon and returning him safely to the Earth" i sin tale til Kongressen den 25. mai 1961. (Kanskje Norges visjon er "innen ti år, å bringe CO2 sikkert tilbake i oljereservoarene"? ) Amerikanerne lyktes, både med å lande en mann på månen og bringe ham sikkert tilbake innen tiårets slutt, den 20. juli 1969 - for 40 år siden idag ( Dagbla det , V G ). Da passer det bra med låta Fly med to the Moon; Fly me to the Moon Det sies at Buzz Aldrin spilte Frank Sinatras versjon av låta, opprinnelig skrevet midt på 50-tallet, på månen under Apollo 11-ferden, og at låta var med på en rundturen rundt månen med Apollo 10 (bilde) . Den opprinnelige versjonen hadde allerede vært en hit i nesten ti år i 3/4 takt og i Bossanova-versjon med

Hvis spekulasjonene om at Barca har sikret seg Zlatan, stemmer ( Dagbladet , VG ) - er det bare å gratulere Barca med overgangene. Et godt kjøp med fornuftig pris av Maxwell igår, og så Zlatan i en edruelig handel. Langt bedre enn de vulgære summene Real har lagt på bordet for sine spillere. For fotballens skyld håper jeg intenst at Real flopper. De pengesummene de har slengt om seg med undergraver fotballgleden og etterlater kun pengebegjæret. Selv om alle de største internasjonale toppklubbene håndterer mrd omsetninger, bør det finnes en grense. Den har Real overtrådt. Més que un club! Se også: Visca Barça! Heia Øvrebø :-)

Rosenborg vinner jo serien i år, og det eneste laget som utfordrer er Molde. Men det samme skjer igjen. Alle de lagene som innimellom greier å tilrøve seg, eller kjempe til målstreken om et Tippeliga-gull, som egentlig hører hjemme i Trondheim, rakner sesongen etter. Sentrale spillere flytter og spillerstallene er for smale, og så blir det ingenting igjen. Først var det Vålerenga, så var det Brann og Stabæk, og til neste år Molde. Jaja. Synd, for Rosenborg trenger litt kamp om seriegullet. Jeg gratulerer Mame Diouf med en kjempemulighet for ham, selv om han går til en klubb jeg ikke kan fordra ( V G , Dagbla det ).

Det eksisterer en grunnleggende misforståelse om at det vesentligste av Norges verdiskaping foregår rundt hovedkontorene til selskapene i Norge, og dermed i sentrale strøk - aller helst på det sentrale Østlandet. Sist ut i rekken av synsere er Frank Aarebrot, en mann jeg ofte er enig med, men som innimellom beveger seg til å kommentere saker som ligger utenfor hans profesjon (valgforskning), selv om han drar med seg professortittelen. Det er greit at han mener hva han vil om politikk og samfunnsliv, men han avslører at det er som meningsbærer og ikke fagmann han uttaler seg når han omtaler det som går av offentlige støtteordningner til Finnmark som u-hjelp ( Dagbladet ). Norge er i stor grad et råvare-eksportende land. Det skal vi være glade for. Vi tjener penger i bøtter og spann på uttak og utvinning av råvarer langs vårt langstrakte land. En av forutsetningene for at vi skal lykkes med dette er at det bor folk i nærheten av råvarene. Uten folk, ingen arbeidskraft - og i nordområdene

KrF faller ( VG , Dagbladet ) og partiledelsen lurer på hvorfor. Her er tre forklaringer: - Sex-fiksert KrF-valgkamp - KrF slår et slag for likestillingen (...med klubbe) - Trondheim KrF burde skamme seg I tillegg greier de ikke å si nei til å ha Norges minst solidariske parti som regjeringsgrunnlag. Et parti som attpåtil fornekter alle økonomiske lover og klimakrisen.

KrF har startet sommeren og valgkampen med en veldig interesse for å fokusere på sex ( V G , TV2 ). Først med en forhistorisk likestillingsdebatt med Hanne Nabintu Herland. Også der med sex-fikserte uttalelser om hvordan norske kvinner bør tilfredsstille sine menn etter middagen. KrFs førstekandidat i Sør-Trøndelag, Øyvind Håbrekke, hadde i Adressa i forrige uke et litt merkelig forsøk på å moralisere over denne bloggen på bakgrunn av jeg påpekte det noe underlige i KrFs valgkampfokus. Se bloggene mine om det her: - KrF slår et slag for likestillingen (...med klubbe) - Trondheim KrF burde skamme seg Det kan tenkes KrF har foretatt målinger som forteller dem at stort fokus på sex fra sine sentrale politikere og innledere de henter til sine folkemøter, vil mobilisere kjernevelgerne. Selv har jeg mine tvil, og tenker tilbake på da de var regjeringsparti og brukte HELE valgkampen på å snakke om rusbrus... Det skal bli interessant å følge moralistene i KrF framover.

Fredagsblogg om sanger jeg liker. Jeg tror det må ha vært i 1991 at jeg første gang hørte henne live på Kalvøya-festivalen. Jeg har hørt henne to ganger live, og den andre gangen var på Nobel-konserten for Al Gore i 2007. Melissa Etheridge har gitt ut flere plater, og på Kalvøya i 1991 husker jeg spesielt hiten Bring Me Some Water . Coverbildet som illustrerer denne bloggposten er fra albumet Never Enough i 1992. Etheridge er ellers kjent som frontfigur i homobevegelsen, og er gift med Tammy Lynn Michaels . Hun var før gift med Julie Cypher og i begge ekteskapene har hennes kvinner fått to barn med donor. I 2006 fikk Etheridge Oscar for beste film-musikk til Al Gore 's dokumentar An Inconveniant Truth . Det er nettopp anledningen for at låta I Need to Wake Up blir valgt denne fredagen. Det pågår nemlig nå en intens kamp for å få igjennom en ny klima- og energilov i den amerikanske Kongressen (les bloggpost om det: #ACES ). Det er en kamp vi er avhengige av å vinne, så får vi håpe

Det pågår nå en intens kamp i den USAs Kongress for å få vedtatt en energi- og klimalov som kan utgjøre starten på en nyorientering av landet når det gjelder virkelighetsoppfatningen av om vi står midt oppe i en klimakrise. La gå at vedtaket (med knapt flertall) fra Representantenes Hus ikke er godt nok for å snu oppvarmingen av kloden på et nivå vi kan takle, men det er en start. Og det er innenfor det som er politisk mulig. Kun to representanter stemte mot vedtaket fordi det går for kort. Resten som stemte imot var imot fordi de fornekter klimakrisa. Det er en farlig vei. Og det er FrPs vei. Bare tanken på at Norge kan få en regjering hvor et parti med den virkelighetsoppfatningen er den sterkeste ingrediensen får meg til å fryse på ryggen. Anbefaler sterkt Paul Krugmans artikkel om nettopp dette: Betraying the Planet Det er uvisst hvordan ACES (American Clean Energy & Security Act), eller Waxman-Markey Bill, vil se ut etter behandlingen i Senatet, eller om det i det hele tatt ko