Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra februar, 2008

Seierherrene

Den siste Maktutredningen konkluderte med blant annet følgende: - Det representative folkestyret er svekket i alle ledd - Lokalpolitikerne har mindre makt - Folk har mindre interesse for det politiske system Det som startet som en diskusjon om å styrke folkestyret og næringspolitikken i kjølevannet av Maktutredningen og Distriktskommisjonen, har endt opp som en flikking på dagens 19 fylkeskommuner, samt en sementering av Embeds-Norges makt. Endel av de nye oppgavene som nå kommer til fylkene har mye bra for seg, men de mangler styrke når du deler dem på 19 fylker som stadig mister oppslutning og legitimitet, framfor 7-9 regioner med styrke til å løfte enda større oppgaver ut fra vår fragmentert oppdelte embedsstat. Den store Forvaltningsreformen er i ferd med å ende opp som en liten fylkesrevisjon, uten at det gjør fylkeskommunene mer livskraftige på sikt. Dagens fylkeskommuner får tilført noen ekstraoppgaver, men knapt store nok til at de kan omtales som en reform. Fylkeskommunene er

Gro Nylander

Dessverre har noen begynt å bruke begreper som "amme-mafia" og "amme-politiet" om barnelegene som snakker varmt om amming som bra for barna. Dette er ikke noe norske barneleger har funnet opp, men verdens helseorganiasjon er også enige om at det er bra og sunt for barna å bli fullammet de første 6 månedene, og så bli ammet så lenge som det er praktisk mulig for mor. Jeg synes barnelege Gro Nylander oppsummerer nokså godt på Dagsrevyen 21. februar. Se her . Forøvrig tror jeg man skal være forsiktig med å undergrave unison enighet blant fagfolk i slike spørsmål. Det finnes mange gode og forståelige grunner for at mødre ikke får til å etterkomme alle "amme-anbefalingene", men man bør ikke undergrave ekspertisens råd om at amming er bra og sunt for barnet av den grunn. På samme måte som man bør lytte til en overveldende majoritet av verdens klimaforskere når det gjelder klimaendringene.

Maks 6 måneder mammaperm for lavtlønte kvinner?

Likelønnskommisjonen og Karita (i dagens VG) foreslår å gjennomføre en alvorlig svekkelse av velferden for en rekke av landets lavtlønte kvinner. Å gå til valg i 2009 med makstid på 6 måneder fødselspermisjon for kvinner i lavtlønnsyrker vil medføre velgerflukt i titusentall fra Arbeiderpartiet. Kvinner i velferdsproduktive, men lavtlønte yrker, er blant Arbeiderpartiets kjernevelgere. Å frata dem muligheten til lengre fødselspermisjon kan, og må aldri bli Arbeiderpartiets politikk! Det finnes en langt klokere og bedre måte å få pappa hjem på. 1. Det fødes om lag 60 tusen barn pr år i Norge. En fjerdedel av foreldrene som tar permisjon, tar permisjon med 100 pst stønad i 44 uker. Dette er i hovedsak kvinner i lavlønnsyrker. 3 av ukene skal tas før termin, om vi tredeler forbeholdes (44:3=14,67) uker til far. Gjenværende permisjon blir da 44-3-14,67=26,33 uker (litt over 6 måneder). Debatten må derfor også dreie seg om det er riktig at kvinner i hovedsakelig fysisk tunge lavlønnsyrker

Heia Hillary!

Jeg tilhører dem som fortsatt heier på Hillary. Dem som mener erfaring faktisk teller, og som tror det er lurt at den som velges til verdens mektigste president bør kunne vise til mer enn fabelaktige talegaver og god retorikk (selv om jeg fryser mer på ryggen av Bill Clintons møter med velgerne og teksten i Al Gore sine taler - enn av Obamas taler), og som aldri har stått opp imot det republikanske valgapparatet i valgkamp (Obama ble valgt uten motkandidat til Senatet). Joda jeg liker Obama mer og mer. Synes det er fascinerende å tenke på at han kanskje er en ny Kennedy, sjøl om Kennedy vant valget mot Nixon med nød og neppe. Jeg er redd for at Obama kommer til å få en langt tøffere tørn med McCain når det som tross alt er silkehansker i demokratenes nominasjonskamp, byttes ut med ekte boksehansker fra republikanernes velsmurte og råe valgkampmaskin. Likefullt. Jeg heier på Hillary. Aller helst skulle jeg ønske meg Hillary med Obama som VP. Da vil han får nødvendig erfaring til å etter

Underlig leder av Adressa

Adressa har mandag 18. februar en leder med en rekke underlige påstander og konklusjoner angående klimadugnaden som Arbeiderpartiet i Trondheim har foreslått. Først til et feilsitat ifht undertegnede. Adresseavisens leder er ”skuffet og forundret” over at jeg skal ha hevdet at alternativet til miljøpakken ”er å gjøre ingen ting”. Det er nok en gang en grov forenkling fra en avis som burde ha ønske om framstå som ryddig, også på lederplass. Det er slitsomt å forholde seg til bombastiske ledere i Adressa som tar utgangspunkt i enkeltutsagn som ikke bringer fram nyansene i de intervjuene man har gitt til avisa. Det jeg sa til journalisten som intervjuet meg var at vi har tre valg. Det ene (som lederen referer til), er å gjøre ingenting. Det andre er å innføre rushtidsavgift eller en ny bomring, og den tredje er å innføre miljøavgift på drivstoff. Om vi skal sikre egenfinansiering av gang-, sykkel- og vegutbygging, samt øke inntektene til kollektivtrafikken i Trondheim, er det dette som er

Miljøpakke Trondheim

Vi har idag vedtatt følgende enstemmig på Trondheim Arbeiderpartis årsmøte: Offensiv klimapolitikk i Trondheim Noen av de største klimagassutslippene kommer fra transportsektoren. Det må derfor settes offensive mål for reduksjon i biltrafikken. Ved kommunevalget i 2007 lovte Trondheim Arbeiderparti velgerne at vi ikke skulle innføre rushtidsavgift i denne perioden (2007-2011), med mindre et flertall av folket krever dette. Trondheim Arbeiderparti står ved dette løftet.Trondheim Arbeiderparti mener imidlertid alvoret i klimasituasjonen gjør det tvingende nødvendig å innføre tiltak for å styrke kollektivtrafikken, noe som krever betydelige inntekter, samtidig som det iverksettes konkrete tiltak for å senke privatbilismen. Klimaforliket på Stortinget, klimaforliket i Bystyret, økte busspriser, flere nye opplysninger om at klimaendringene skjer raskere enn tidligere forventet, fører til at Trondheim Arbeiderparti mener det må settes i verk sterkere tiltak nå.Inntekter til kollektivtiltakDe

Ikke svekk foreldrepermisjonen

Det pågår nå en debatt om å tredele foreldrepermisjonen etter fødsel. Tre måneder skal fordeles hver av foreldrene, tre måneder bestemmer de selv. Mao vil vi risikere at mor får kun maks 6 måneder med 100 prosent lønn. Stønadsperioden for foreldrepenger utgjør 44 uker med full stønad eller 54 uker med 80 prosent av full stønad. Det valget som gjøres når stønadsperioden starter gjelder for hele perioden og for begge foreldrene. Det er viktig å være oppmerksom på at totalutbetalingen for hele perioden ved 80 prosent uttak er lavere enn hva som vil bli utbetalt ved 100 prosent dekning. (Kilde: NAV) Da mitt minste barn, Ingebrigt, ble født i mars 2002, jobbet mammaen hans i Bodø, og jeg i Trondheim. Hun var folkevalgt politiker og perioden utløp høsten 2003. Begge vi to foreldrene mener det er positivt at pappa er lenger hjemme enn 6 ukers perioden med sitt nyfødte barn, og om vi noen gang skulle få flere barn, vil vi dele vår tildelte permisjon med noen flere måneder til meg. Jeg har i ma