Vitenskapens Norge - fra Gunnerus til Ormen Lange

I tre dager har jeg fått være med på å feire da vitenskapen kom til Norge og fått ta del i planene for noe av det mest avanserte verden har sett.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) feirer sitt 250 år jubileum. Historien om da tre lærde menn i 1760 fant ut at de ville etablere landets første videnskabelige selskab i en by med rundt 7000 innbyggere, langt mot nord - er en fascinerende og viktig del av kunnskapsnasjonen Norge.

Biskop Gunnerus (bildet), rektor Schøning og historiker Suhm (som vel egentlig kom til Trondheim for sjekke opp niesen, den antatte arvingen til Thomas Angell) stiftet selskapet som i realiteten bragte vitenskapen til Norge.

Historien er godt gjenfortalt på DKNVS' jubileumssider. Bare se her: DKNVS 250 år

Kunnskapsbyen Trondheim

250 år etter er Trondheim fortsatt landets ledende vitenskapelige sentrum med NTNU, Sintef og flere forskningssentre for bedrifter i byen.

Spesielt innen olje- og gass, material- og klimateknologi, marin- og offshoreløsninger ligger miljøene i Trondheim i verdenstoppen. Norge er fortsatt en stormakt på og under havet. Derfor er det avgjørende viktig at vi framover satser tungt på å erobre større deler av havrommet. Derfor må nasjonen bygge Ocean Space Centre.

Torsdag åpnet jeg Norskehavskonferansen på Rica Hell. Over 350 deltakere fra petroleumsbransjen, forskning, forvaltning og politikk delte informasjon og kunnskap om ressurserne i Norskehavet. Over hundre studenter deltok også.

Store mengder olje og gass som i utgangspunktet er umulig å utvinne, blir forløst av løsninger utviklet i nært samspill mellom næringsliv og forskning.

Ormen Lange

Norges egentlige månelanding - Ormen Lange - er et studie av hvordan norsk kunnskap har løst "umulige" utfordringer. I bunnen av et undersjøisk ras. 1000 meter under havoverflaten, står installasjonene som henter gass opp fra opptil 5 kilometer under havbunnen. For at det ikke skal fryse hydrater som kan blokkere gasstrømmen, blandes det også frostvæske inn i strømmen på havbunnen. Dette kommer opp til anlegget på Aukra, hvor frostvæsken skilles ut og brukes på nytt igjen.

Alt dette går i rør til UK hvor det dekker 20 prosent av britenes gassforbruk. Det er bare å forestille seg ingeniørkunsten bak rørgaten til det røret som tipper over raskanten og beveger seg ned til installasjonene. Vi bygger ikke veger i slikt terreng på land en gang.

Under er utdrag av Shell sin prisbelønte film om Ormen Lange, jeg anbefaler deg også å se hele filmen (tekstet), som du finner her: OrmenLangeWorld

Se utdrag av filmen her:

Read more...

Yes - "medaljelinjene" er berget!

Kristin Halvorsen varsler nå at hun overstyrer forskriften som fjerner retten til førstegangsvitnemål for toppidrettselevene med 4-årig løp i videregående skole. Flere har pekt dette tilbudet som en viktig faktor for OL-suksessen til Norge.

Se mer i tidligere blogg her.


- Posted using BlogPress from my iPhone

Read more...

Utdanningsdirektoratet slår bena unna ”medaljefabrikkene”

Norge opplevde en eventyrlig medaljehøst under OL i Vancouver. Dette skyldes selvfølgelig fabelaktige utøvere med store talent, som legger ned utallige treningstimer for å prestere. Men det skyldes også et godt støtteapparat og en bevisst tilrettelagt satsing på toppidrett i Norge. Flere har trukket fram mulighetene for å kombinere toppidrett og videregående opplæring (trykk på bilde for større større versjon av faksimile). Flere av Norges medaljevinnere under OL har brukt denne muligheten.

Dette gjøres ved å la utvalgte talenter gå et 4-årig løp i videregående opplæring, slik at det blir mulig å kombinere utdanning med store mengder trening og konkurranse.

Nå har imidlertid Utdanningsdirektoratet laget en forskrift som kan rive vekk dette viktige grunnlaget for rekruttering av idrettsutøvere i verdenstoppen. Idretten har slått alarm, men hittil har ikke responsen vært stor blant landets skolemyndigheter.

Norges idrettsforbund skriver i brev til Kunnskapsdepartementet følgende:

”Elever som starter på videregående opplæring høsten 2010, og som følger et 4-årig videregående opplæringsløp, vil ikke lenger få førstegangsvitnemål. Dette vil få negative konsekvenser for elevene ved framtidige inntak til universitets- og høgskolestudier idet de fleste institusjonene har reserverte studieplasser (inntil 50 %) for søkere med førstegangsvitnemål, der de slipper å konkurrere med eldre søkere med tilleggspoeng for forbedrede karakterer. Å få et førstegangsvitnemål er derfor viktig for alle som har tenkt å ta høyere utdanning.

Det er nærliggende å tro at disse elevene ikke ønsker å sette seg selv i en slik posisjon. Dermed må skolene gjøre et valg; skal disse tilby 4-årige løp med gjensidig tilpasning av idrett og skole, eller skal man velge det 3-årige løpet læreplanverket har fastsatt?”

Flere skoler har varslet at de vil vurdere å terminere det 4-årige løpet. Anette Sagens tidligere skole – Heimdal videregående, skriver at det er grunn til å anta at:

1. Rekrutteringen til idrettsfag vil gå ned
2. Idretten vil miste flere talenter fordi de ikke lengre kan kombinere idrett på toppnivå og videregående opplæring.
3. Norge i mindre grad vil få fram utøvere som kan hevde seg internasjonalt.

Se mer på Heimdal vgs sine sider: Om førstegangsvitnemål og 4-årig løp

Dette må ikke skje, og derfor haster det med avklaring fra Kunnskapsministeren. Den forutsetter vi er positiv.

Read more...

Hvorfor ikke spise kake?

Ingunn Yssen og Marie Simonsen har skrevet en provoserende kronikk som kunne ha løftet likestillingsdebatten (VG). Dessverre ender de opp med å lure på hvorfor de sultne ikke kan spise kake.

Alle debatter har godt av bidrag fra ulike ståsted. Det skaper større helhet og gir perspektiver. Yssen og Simonsen gir bidrag fra sitt ståsted, men da blir det viktig å minne om at det finnes en verden bortenfor, men innenfor vårt land.

Far blir fortalt at han fortsatt skal være forsørger mer enn omsorgsfull far. Annerledes kan vi ikke forstå det når Jens Stoltenberg fortsatt forsvarer kvinners rett til å beholde brorparten av foreldrepermisjonen.

Sannsynligheten er stor for at sitatet fra kronikken dreier seg om da Jens understreket at Arbeiderpartiet ikke ønsker å begrense fødselspermisjonen for store grupper av landets mødre (mange i lavtlønte, tungt fysiske yrker) til maks seks måneder. For mange av disse mødrene står i realiteten likestillingskampen om retten til heltidsstilling, bedre arbeidsmiljø og bedre lønn. De får hverken større stillingandel, høyere lønn eller mer overskudd av å bli sendt tilbake på jobb etter om lag seks måneder.

Det finnes mødre, og fedre, som opplever at karrierestigen flater ut når barna kommer, men kvinner flest er ikke advokater, konsulenter eller redaktører. Ære være alle som deler fødselspermisjonen likt, men ære være også de som velger annerledes. Ikke fordi far skal sementeres som forsørger, mer enn å være omsorgsfull - men fordi mange familier må velge slik på grunn av økonomi, mors arbeidsbelastning eller andre årsaker.

Unge menn gjør et slags opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet. De skriver bøker om de vanskelige familiemiddagene, om hvordan de skal være fedre på egne premisser, hvor klamt det er med det hellige alminnelig familieliv som stort sett er definert av kvinner.

De fleste unge menn skriver hverken bøker eller er i opprør mot kvinners hegemoni over privatlivet eller de vanskelige familiemiddagene. De fleste unge menn, og fedre, har lite å klage over. Vi bor i et priviligert land hvor barnet ditt får anledning til å ha foreldrene sine hjemme ett år etter du har kommet til verden, og de aller fleste norske fedre er forbeholdt retten til å ta del i dette fantastiske førsteåret på egen hånd. Men det finnes fortsatt alt for mange barn som på grunn av mors stillingsandel ikke får ta del i at far er hjemme - og det er verdt både kronikker og tog. Det er den største skavanken med dagens foreldrepermisjon. Det bør du endre, Jens!

Å, ja, det er bra for barnet, for far og for mor om fedre tar større andel av foreldrepermisjonen, barnestyr og husarbeid. Men pappapermen funker, og om vi gir flere fedre selvstendig opptjeningsrett og lar nye generasjoner komme til - så vokser fedrenes andel av permisjonen. Det hjelper lite å sette et seksmåneders tak på mors permisjon om du må tilbake til lav lønn, tunge løft og ufrivillig deltid.

For dette dreier seg ikke om at mødre er flinkere eller bedre foreldre enn menn, det dreier seg om en grunnleggende skjevfordeling av heltidsstillinger og lønnsbetingelser i de yrkene kvinner dominerer. Vi kan ikke frata den norske gjennomsnittsfamilien permisjonsrettigheter fordi advokatforeldre ikke greier å bli enige om å dele foreldrepermisjonen. Da kaster vi barnet ut med badevannet.

Og når barnet endelig kommer skal du amme det minst ett år, være lykkelig og i hvert fall ikke savne jobben. Barna skal være vellykkede, de skal kunne lese, skrive, gå på ski, svømme, konversere og være pene før de fyller fem. Hvis ikke er du en dårlig forelder, eller egentlig mest en dårlig mor.

?

Her er vi faktisk på forskjellig planeter.

Read more...

Somewhere Down the Crazy River

Robbie Robertson var mangeårig vokalist og låtskriver i The Band. I 1987 ga han ut soloalbumet Robbie Robertson med blant annet låta Somewhere Down the Crazy River, som er en av mine store favoritter. Han er sønn av en Mohawk-indianer.

Blogger om musikk her.

Se og hør Somewhere Down the Crazy River her:

Read more...

Enstemmig kraftuttalelse fra Fylkestinget

Her er enstemmig uttalelse med krav om til sentrale myndigheter i forbindelse med kraftkrisa i Midt-Norge, vedtatt av Fylkestinget i Sør-Trøndelag 3. mars 2010:

Fylkestinget i Sør-Trøndelag ber Fylkesrådmannen om at det så raskt som mulig bestilles en faglig holdbar rapport for å få oversikt over ENØK-potensialet i Midt-Norge. Fylkestinget ønsker oversikt over det totale innsparingspotensialet med kostnader og tidsperspektiv i både industrien, offentlige virksomheter og for husholdningene. Fylkestinget bevilger inntil 600 000 kroner til dette. Rapporten legges fram for Fylkesutvalget senest innen utgangen av mars. Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner inviteres til å delta økonomisk innen samme tidsfrist.

Fylkestinget ber samtidig Staten om å legge til rette for en tiltakspakke med sterke stimuleringsmidler for ENØK-tiltak både i industrien, privat og offentlig sektor og private husholdninger i Midt-Norge, basert på denne rapporten. Enova må instrueres til å prioritere Midt-Norge.

Fylkestinget krever at Staten får på plass et tak for prisforskjellen mellom de ulike prisområdene. Det må lages en forskrift for Generelt Anstrengte Kraftsituasjoner. Alternativt må prisområdene fjernes.

Statnett må prioritere arbeidet med å legge til rette for tilgangen på ny kraft i Midt-Norge, og bidra med virkemidler som kan forløse tilgang til ny kraft. I dette arbeidet må det ses på muligheter for oppgradering av eksisterende vannkraftverk.

Fylkestinget ber rådmannen om å utarbeide en oversikt over vannkraftverkene i Sør-Trøndelag med mulighet for oppgradering og den effektøkningen det kan gi

Staten må sikre at industrien i Midt-Norge får leveringssikkerhet for kraft til konkurransedyktige priser – også i påvente av nettkapasitetsutvidelse – slik at man unngår unødvendige tap av verdiskaping og arbeidsplasser på grunn av kraftsituasjonen.

Fylkestinget i Sør-Trøndelag krever at Midt-Norge får likeverdige konkurransevilkår når det gjelder tilgang til og pris på kraft, og kan ikke akseptere at regionen skal betale en særlig høy pris grunnet mangelen på kraft. Fylkestinget i Sør-Trøndelag krever at det blir satt i gang tiltak snarest slik at vårt næringsliv og industri ikke blir skadelidende grunnet den ekstraordinære kraftsituasjonen vi nå kan få fremover.

Fylkestinget krever at Statnett prioriterer arbeidet med å styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for tilgangen på ny kraft i Midt-Norge.

Read more...

Uslinger og puslinger i hoppsporten

Ikveld blir Anette Sagen historisk som første offisielle hopper i nye Holmenkollen.

Sagen er og har vært en pionér innen hoppsporten. Hun er en profesjonell, framtidsrettet og dyktig idrettsutøver. Derfor var det så gledelig at Oslo kommune valgte nettopp henne til å være første hopper i nye Holmenkollen.

Derfor er det også usselt av Kollenhopp å kuppe Holmenkollen igår kveld. Fortidas menn sendte guttene utfor som testhoppere. Aller først visstnok Bjørn Einar Romøren.

Sjelden har vi opplevd større puslinger enn det kostebinderiet av middelaldrende menn som nå prøver å bortforklare tuskranet igår kveld.

Anette Sagen kommer uansett ut av dette med større aktelse. Kollenhopp står avkledd tilbake, og Romøren risikerer å få en ynkelig historisk rolle knyttet til nye Holmenkollen. Han burde vært gentleman og takka nei.

VG

Read more...

Fylkesting 3. mars 2010

Her kan du følge og kommentere Fylkestinget i Sør-Trøndelag live 3. mars 2010. Møtet starter kl 09.00.

For twitter benytt hashtags #stfk eller #fylkesting, så vil det komme frem i bloggen. Du kan også delta i bloggingen uten twitter, skriv inn navn og kommentar og trykk "Send".

Saker og saksliste finner du her: pa.stfk.no

Read more...