mandag 8. februar 2010

Ocean Space Centre lansert

Idag ble Ocean Space Centre lansert. Her følger en kort oppsummering presentert av Sintefs Konsernsjef Unni Steinsmo på pressekonferansen idag.

Framtidens marintekniske kunnskapssenter
Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes ikke minst vår avhengighet av havet, kombinert med langsiktig tenkning og marinteknisk kunnskap og kompetanse. Vi står nå overfor en ny geopolitisk virkelighet. Land som i generasjoner har vært teknologisk ledende blir nå utfordret av offensive stormakter som posisjonerer seg og går i tet innen forskning og utvikling. På enkelte områder har Norge vært en verdensledende kunnskapsleverandør. Marinteknisk kunnskap og havromsteknologi har vært – og er fortsatt – blant disse, noe som har medvirket til å gjøre Norge til en maritim stormakt. Det er ikke naturgitt at vi vil beholde denne posisjonen i framtida.


I sin maritime strategi (2007) fastslo regjeringen Stoltenberg at
”Det er gjennom årene gjennomført tunge investeringer i eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved Marintek og NTNU i Trondheim. Disse er i dag internasjonalt ledende innen sine felt. Det er imidlertid etter hvert behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene skal kunne opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og tilby den norske næringen attraktive forskningstjenester.”
Året etter gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen – og gikk videre:
”For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer.”
Samtidig ble det gitt en øremerket bevilgning til MARINTEK fra Nærings – og handelsdepartementet (NHD) til en forstudie for å konkretisere planene om et nytt marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim – Ocean Space Centre. I stortingsmeldingen om forskningspolitikken (2009) pekte regjeringen på at ”offentlig-privat samarbeid vil kunne bidra til å realisere forskningsinfrastruktur som har stor betydning både for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer”. Ocean Space Centre ble her brukt som eksempel på offentlig/privat samarbeid – en framtidsrettet måte å organisere forskning og utvikling på.

Forstudien knyttet til Ocean Space Centre ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet ved månedsskiftet januar/februar 2010. Kunnskapsmiljøene har samarbeidet bredt i arbeidet med å utrede neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter i havrommet. I prosjektets styringsgruppe sitter representanter fra sentrale næringsaktører som Teekay, Statoil, Statkraft og Ulstein Group, samt Havforskningsinstituttet. I tillegg til Nærings- og handelsdepartementet har finansielle bidragsytere til forstudien vært Det norske Veritas, Statkraft, Norges Rederiforbund, SINTEF samt MARINTEK.

Målsetningen er å etablere framtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim.

Globale utfordringer – økende kunnskapsbehov
Få betviler at verden i dag står overfor store utfordringer. Matkrise, energikrise og klimaendringer er sentrale stikkord. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar for å mobilisere landets menneskelige og økonomiske ressurser for å skaffe teknologiske løsninger, kunnskap og kompetanse i kampen mot de negative virkningene av globale klimaendringer. Det er naturlig å se en satsing på havrommet og marinteknologisk utvikling også i dette perspektivet.

Størstedelen av jordas overflate består av vann – og om lag 80 % av verdens hav er dypere enn 3.000 meter. Disse enorme u-utforskede havområdene gir store muligheter, og nye kunnskapsløft er nødvendig for å løse vår tids store utfordringer. Det er hevet over tvil at forskningsbasert kunnskap vil bli viktigere enn noen gang.

Potensialet for kunnskapsutvikling og næringsutvikling basert på marinteknisk kompetanse er enormt. Marin teknologi og kompetanse er en kritisk nødvendig innsatsfaktor innen offshore olje og gass, skip og skipsutstyr, samt innen fiskeri- og oppdrettsnæringen. Marin teknologi og kompetanse er også avgjørende for å kunne utvikle teknologi for fornybar havenergi.
Kunnskap har til alle tider vært selve driveren for Norges posisjon som maritim stormakt. Marinteknisk forskning og utvikling har stått sentralt i oppbyggingen av det moderne Norge.


Ocean Space Centre
For å frambringe morgendagens kunnskap om kompliserte sammenhenger i havrommet – og evne til å finne løsninger på vår tids store utfordringer - er det behov for infrastruktur for forskning og utvikling. Det er selve kjernen i Ocean Space Centre, som skal gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger knyttet til havrommet. Problemstillinger som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av marine ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområdene.

Norge har særlige internasjonale forpliktelser når det gjelder ressursforvaltning i havrommet, ikke minst i nordområdene. Denne internasjonale posisjonen er ytterligere et sterkt argument for at Norge skal ta en ledende rolle i framtidens havromsteknologi.

I fagrapportene som er vedlagt forstudien er beskrevet i detalj gapet mellom dagens laboratorier og framtidige behov, samt hvilken infrastruktur som anses nødvendig i et langsiktig perspektiv, fram mot 2050.

Hovedelementer i det framtidige senteret
I det følgende presenteres hovedelementene i infrastrukturen som til sammen utgjør Ocean Space Centre:
  • Et fleksibelt havromslaboratorium med komplett havmiljømodellering og stort vanndyp som vil være et viktig verktøy i utvikling av framtidens havromsteknologi. Dette er spesielt viktig med tanke på utfordringene knyttet til fornybar havenergi og olje- og gassutvinning på store havdyp og i sårbare områder.
  • En unik 3-D strømningstank for å studere effekten av komplekse strømforhold og indre bølger på slanke marine konstruksjoner.
  • En kombinert slepetank og sjøgangsbasseng, samt en kombinert strømningstank og såkalt kavitasjonstunnel, for å møte utfordringene knyttet til skipsfart, fiskeri og havbruk, avanserte marine operasjoner under ekstreme værforhold og utvikling av fornybar havenergi.
  • En vindtunnel med mulighet for kaldt klima, et laboratorium for å studere olje i is, samt laboratorier med mulighet for å teste marine operasjoner i kombinasjon av bølger og is.
  • Et fleksibelt kyst- og havnelaboratorium.
  • Unike saltvannslaboratorier for å studere samspill mellom teknologi, biologi og miljø.
Summen av dette blir en infrastruktur for forskning og innovasjon som ikke finnes noe sted i verden og som vil sette en ny standard innen havromsteknologien. Det vil gi Norge nye fortrinn og være med på å gi kunnskapsløft av globale dimensjoner.

I tillegg vil det legges til rette for moderne samarbeids- og arbeidsformer og samarbeid på tvers av fagdisipliner, der næringsliv og akademia samhandler på nye måter. Det vurderes også en opplevelseskomponent i form av et besøkssenter som vil skape nysgjerrighet hos barn og unge.

Lokalisering av Ocean Space Centre krever ytterligere vurdering. En åpenbar mulighet er å legge senteret nær eller i havrommet, for derigjennom å utnytte forskningsmessige muligheter som ligger i å bruke havet som laboratorium.

I forbindelse med forstudien har Snøhetta vært engasjert for å vurdere ulike alternativer for lokalisering og utforming. Deres konklusjon er at det er gjennomførbart å legge senteret i eller ved havet. Det er imidlertid ikke konkludert med noe endelig alternativ eller lokalisering som del av forstudien.



”Centre of gravity”
Torger Reve, professor i strategi og internasjonal konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, har utredet samfunnsmessig og industriell nytteverdi av å investere i utvikling av et slikt kunnskapssenter. Reves konklusjon er at Norge kan bli ”et globalt maritimt kunnskapsnav”:
”Det som må gjøres er å utvikle, finansiere og etablere Ocean Space Centre for å utvikle framtidig kunnskap innen havromsteknologi. Investeringer i infrastruktur for forskning og utvikling i denne skala fordrer nært samarbeid med maritim sektor og energiaktører, så vel som sterk medvirkning fra norske myndigheter når det gjelder finansiering og gjennomføring"
Visjonen er at de marintekniske miljøene i Norge blir et globalt kunnskapsnav – et ”Centre of Gravity” – for framtidens havromsteknologi.

Konklusjon
Realiseringen av Ocean Space Centre vil være et nasjonalt løft med internasjonale dimensjoner og globale perspektiver. I framtida vil det være plass til ytterst få globalt ledende marintekniske kunnskapssentre. Norge bør ha ambisjon om å være ett av disse - basert på videreutvikling av den posisjonen man har brukt generasjoner på å opparbeide seg.

Det er ikke kjent i dag hvilke behov for kunnskap som vil finnes om femti år. Men det er hevet over tvil at det vil komme omfattende kunnskaps- og teknologisprang. Det vil være nødvendig med tettere kobling mellom kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Moderne infrastruktur - tilpasset framtidas krav til marinteknisk innovasjon og kunnskapsutvikling er en forutsetning for å ivareta – og styrke – Norges rolle som maritim stormakt.

Et framtidig marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim vil være et sentralt bidrag for å innfri regjeringens erklærte målsetning om at ”Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon”. Ocean Space Centre er visjonært, realistisk og nødvendig.

Read more...

søndag 7. februar 2010

Borgerlig kaos i Trondheim

Den siste måneden har det vært litt uro i den rødgrønne familien i Trondheim. Det har vært uheldig, men det er fire forskjellige partier som styrer, og da blir det innimellom litt gnisninger. Imidlertid har både byen et budsjett, og byen har et rødgrønt styre som er enige med seg selv om de viktigste sakene for oss som bor her. At partiene har ulik tilnærming til forskjellige saker, følger av at de representerer forskjellig politikk på disse sakene - det er tross alt forskjellige partier. Likevel er de enige om hovedlinjene, og de ligger fast, og det tjener innbyggerne i Trondheim på.


De borgerlige har forsøkt å slå mynt på den lille ufreden i den rødgrønne leiren, men hvordan står det til med samhandlingen på borgerlig side? Hmmm... Du kan jo forsøke å tippe hvordan styringa av byen blir på noen sentrale områder om det skulle gå så galt at de fikk flertall om to år (klikk på bildet for større versjon):

Read more...

Har det rabla for Siv Jensen?

Innimellom kommer det ekstremt dårlig gjennomtenkte utspill fra ulike FrP-politikere. Og innimellom kommer det også ekstreme forslag og utspill fra FrP-politikere (Avisa-ST: - Svartinger). Som oftest etterfølges slike utspill av at Siv Jensen modererer utsagnene (Aftenposten: Jensen modererer Frp-utspill), eller at hun tar avstand fra dem (VG: - Afrikanere er halvaper).


Det hører faktisk med til sjeldenhetene at Siv Jensen selv opptrer med ekstreme forslag. Det har hendt, som feks da hun støttet bombinga av Gaza, og dermed bombinga av barn og uskyldige (Siv Jensen er ekstrem). Nå er hun på ferde igjen, etter en noe moderat periode hvor hun blant annet nylig har gjentatt at Høyre må avklare om de blir med FrP i regjering om de får flertall etter neste valg. Nå skal hun nekte enkelte mennesker legehjelp (VG). Utspillet er så ekstremt at det egentlig ikke fortjener kommentar, men siden det fortsatt finnes Høyrefolk som i full alvor mener det er riktig å inkludere FrP og Siv Jensen i ei framtidig regjering, må det jo taes litt på alvor.

Og om KrF lurer på hvor de skal plassere seg i landskapet for å beholde både velgere og integritet, kan de jo starte med å telle. De kan feks telle hvor mange nederlag de må lide i en regjering som må styre på FrPs nåde om ikke KrF snart forstår at å velge et regjeringsgrunnlag i Stortinget som innbefatter FrP - bringer KrF sakte men sikkert samme vei som Venstre.

Jeg er egentlig veldig bekvem med å være medlem i et parti som uansett aldri vil gi Siv Jensen og FrP makt i det norske regjeringsapparatet.

Read more...

lørdag 6. februar 2010

Messikunst, igjen

Barca vant 2-1 mot Getafe med 9 mann (VG). Nok en gang med Messikunst. Han er overnaturlig.


Se målet her (ca 1 min uti):

Read more...

torsdag 4. februar 2010

Høyre til frontalangrep mot retten til heltid

Høyre i Trondheim avklarte i sist bystyremøte veldig klart hvilken arbeidsgiverpolitikk de vil føre om velgerne gir dem makta etter neste valg (se video nederst i bloggposten). Høyre mener retten til heltidsstillinger er fanteri funnet opp av Fagforbundet for å plage Trondheim kommune.


At Fagforbundets standpunkter er resultat av hundretusenvis av arbeidstakeres tilbakemeldinger om hvordan arbeidshverdagen oppfattes og kan bli bedre, overser som vanlig Høyre. Det interessante denne gangen er bare at Høyre er så befriende ærlige, selv om det er trist at de ikke tar inn over seg noen grunnleggende realiteter for god arbeidsgiverpolitikk i en sektor med økende arbeidskraftbehov.

Innenfor helse- og omsorgssektoren går det mange ansatte i deltidsstillinger med håp om en fulltids stilling. Heltid må være en rettighet - og deltid en mulighet, for de som ønsker det.

For mange småbarnsforeldre innen helse- og omsorgssektoren er det utfordrende med deltidsstillinger som i praksis tvinger dem til å ta på seg vakter på kort varsel helg og natt. Dette holder sannsynligvis sykefraværet oppe, og øker gjennomstrømmingen av feks sykepleiere. Flere slutter i faget siden det blir umulig å planlegge tilværelsen som småbarnsforelder og familiemedlem på denne måten. Noe som minker effektiviteten i helsevesenet siden mye erfaring og kompetanse til stadighet må erstattes.

Dette er også et likestillingsspørsmål. Undersøkelser viser at all deltidsbruken blant kvinner skaper lønnsforskjeller mellom kjønnene, i kvinners disfavør.

Så skal det sies at heller ikke mitt parti gjør nok. Eneste måte å få bukt på dette problemet er en kraftig og samordnet innsats både på nasjonalt og kommunalt nivå - i samspill med fagbevegelsen. Det vil koste tid og penger, men alternativet koster allerede for mye i form av slitasje tusenvis av ansatte innen en alt for lite effektiv helse- og omsorgssektor. Kostnaden kan avskrives på bedre helse for hundretusenvis av ansatte, økt effektivitet og sparte kostnader innen helse- og omsorgssektoren på sikt.


Men Høyre er ærlige - det skal de ha ros for. Du kan se Høyres Lars Tvete argumentere iherdig mot retten til heltidsstillinger her:

Read more...

onsdag 3. februar 2010

DumDum!

Ikveld er det turnéstart for DumDum Boys i Trondheim. Fire konserter på rad i hjembyen og alle er utsolgt (dumdumboys.no). I'll be there!


Eneste skår i gleden er at Leeds møter Tottenham i returoppgjør i cupen i kveld, men jeg har bestilt oppdateringer pr sms. Dessuten kler jeg meg selvfølgelig moteriktig med vårens farger på konserten (Dagens outfit).

Markerer begivenheten med et av de beste innleggene som er holdt i miljødebatten i Norge noensinne. Se det her:

Read more...

tirsdag 2. februar 2010

Bekymring: Telenor og FoU

Telenor skal kutte i forskningsstaben (VG). Det kan hende det finnes gode begrunnelser for det, men det finnes garantert flere gode grunner til å bygge ut FoU-satsingen i Telenor.


For noen år siden sa visstnok et profilert styremedlem i Telenor noe som at "det er ikke lett å bli imponert over et selskap som blir rike på å selge gammel teknologi til fattige folk". Når det er sagt er jeg stolt over hva Telenor har gjort internasjonalt. Norge er et lite land, men Telenor er en gigant innen mobiltelefoni internasjonalt. De er tilstede i 14 land og er blant verdens største og ledende mobilselskaper med 172 millioner mobilabbonementer globalt (Telenor Group).

Telenor kunne vokse internasjonalt fordi de ble internasjonalt teknologiledende i Norge. Behovet for å kommunisere i et fjellbefengt land som attpåtil bestemte seg for å erobre verdenshavene og fant olje langt til havs, skapte forsknings- og teknologimiljøer i verdensklasse når vi skulle kommunisere med hverandre, med skipsflåten og oljeplattformene våre. Norge og Telenor lå helt i teknologifronten innen satelittkommunikasjon og mobiltelefoni. Televerkets Forskningsinstitutt lå helt i kunnskapsfronten. Dette har Telenor kapitalisert godt på når de har vunnet verden med sine mobile tjenester.

Telenor forsker også idag (Telenor Innovation), men flere har lenge etterspurt en enda mer offensiv satsing (- Telenor forsker for lite). Telenor har flesteparten av sine kunder utenlands, men de har muskler, markeder og innsikt til å bidra til et enda større løft for FoU innen mobilteknologi i årene framover.

Statoils forskningsinnsats er for eksempel formidabel. Ifjor brukte de om lag 2,2 mrd NOK på forskning. De kjøper mye av denne forskningen, men de satser også betydelig på egne forskninssentre (Statoil FoU). Hovedkontoret ligger i Trondheim, nært NTNU og Sintef. Dette skaper selvfølgelig store ringvirkninger og til stadighet nye teknologigjennombrudd. Statoil tar ansvar for egen teknologiutvikling, og de tar samfunnsansvar ved å bidra til å bygge en fundament for energiforskning for framtida.

Det må være lov til å spørre om ikke også Telenor i større grad bør følge Statoils eksempel. Telenor forsker, men de burde forsket mer. Selv om de er store og godt plassert, er det bevegelse der ute i den store verden. Bare se her: - Why walk alone when we can dance together

Read more...

Supermann har bursdag

Roar Strand fyller 40 år idag. Det er bare å gratulere norsk fotballs største forbilde med dagen!


Jeg gratulerer med supporterhymnen:

Zinedine Zidane --
Ka fa'an ska vi med hainn?
For vi har jo Roar Strand;
han é supermainn!

Under følger en internasjonal reportasje om ham fra FIFA Futbol Mundial. Se den her:
<

Read more...

Om meg

Mitt foto
Tore O. Sandvik
Født 1969. Gift og har tre barn. Fylkesordfører i Sør-Trøndelag for Arbeiderpartiet (2003-). Tidligere prosjektdirektør Extend AS, Statssekretær Nærings og Handelsdepartementet og Ungdomssekretær i LO.
Vis hele profilen min

Følgere

Siste bilder

www.flickr.com
This is a Flickr badge showing public photos and videos from toreo.sandvik. Make your own badge here.

  © Blogger templates Newspaper III by Ourblogtemplates.com 2008

Back to TOP  

Blogglisten