ToreO.no

Har holdt innlegg i debatten om logistikknutepunkt i Fylkestinget. Anbefaler forøvrig Trondheim Havns høringsuttalelse . Se innlegget mitt  her :

Videre utredninger om nytt logistikknutepunkt for Trøndelag må ta opp i seg et større perspektiv på lokaliseringen av et nytt logistikknutepunkt, enn den framlagte Konseptvalgutredningen (KVU) til Jernbaneverket makter. Både internasjonale vare- og godsstrømmer om 30 år må analyseres bredere, ikke minst med tanke på at flere skip med varer fra utlandet kan laste om nordover i landet, for å minke belastningen på transport av varer over land sørfra. Det er mye som tyder på at godsstrømmene både internasjonalt og nasjonalt kommer til å endre seg betydelig i det perspektivet som må legges til grunn for nytt logistikknutepunkt. Etter planen skal knutepunktet tidligst stå ferdig i 2025 og ha sitt virke i et tidsperspektiv som ikke er godt nok belyst i KVU’en. Befolkningsutviklingen viser at Trondheimsregionen vil øke med om lag 100 000 innen 2040 (Trondheim, Orkdal, Melhus, Skaun, Klæbu, Malvik, Stjørdal). Samtidig opplever regionen sterk vekst knyttet til både industri og øvrig næringsliv.

Roar Flåthen er misfornøyd med klimaforliket ( V G ), det er jeg enig med ham i. Imidlertid både konkluderer vi veldig forskjellig, og vi er uenige om virkemidlene. Min misnøye med klimaforliket er at det i realiteten mangler konkrete og tilstrekkelige virkemidler for å kutte tilstrekkelig i klimagassutslippene i Norge. Klimaforliket er tamt og stimulerer ikke i nærheten av det som er nødvendig til tiltak som monner for å kutte utslippene. Mye kan gjøres. Vi har feks foreslått at vi burde skape innenlandsk dynamikk med forpliktende avtaler og finansiering mellom regionene og nasjonale myndigheter for å kutte utslipp. Staten bør mao kjøpe utslippskutt også innenlands. Innen transportområdet er i realiteten virkemidlene fra Statens hånd totalt fraværende, med unntak av belønningsordningen for kollektivtrafikk i byområdene. Den er bra, men stimulerer ikke i nærheten av nok med tanke på den sterke befolkningsveksten og transportbehovet rundt storbyene. Norsk industri, og norske kommu

Steve Jobs er en gudbenådet teknologileder, det er det liten tvil om. Selv om han er alvorlig syk, greier han likevel å bidra til enorm oppmerksomhet når han presenterer nyheter fra Apple. Senest da han presenterte iCloud forleden. For noen år siden holdt han en klok tale om livet for avgangsstudentene ved Stanford University. Den anbefales. Hør den her: Steve Jobs' 2005 Stanford Commencement Address VG - Posted using BlogPress from my iPad

Tidligete leder av språkrådet, og nynorskentusiast, Sylfest Lomheim tar til orde for å innføre én karakter i norskfaget ( VG , Adressa ). Lomheim vil ha én felles karakter i skriftlig og en karakter i muntlig. Det er jeg helt enig i, men tenker også at vi kanskje bør ta det et steg videre; innføre én felles karakter for både bokmål, nynorsk og skriftlig. Norsklektorene Marita Aksnes og Ingunn Kjøl Wiig argumenterer godt for at dette vil styrke både norskfaget og elevenes ferdigheter her: Én karakter i norsk er nok! Marita Aksnes utdyper videre her: Gjett: Hva må ut i norskfaget? Det er viktig for norske elever i kulturnasjonen Norge å ha et bevisst forhold til begge våre målfører, men tida og pedagogikken har løpt ifra dagens måte å organisere norskfaget på. Idag skaper nynorskfaget mer aktiv motstand, enn bevissthet blant elevene, og om vi fortsetter på denne måten, er jeg redd vi ender opp med å få en opinion som til slutt kaster barnet ut med badevannet, slik at nynorsk fjernes helt