Gå til hovedinnhold

Sjofelt av Høyre

Høyres landsmøte har vedtatt å øke mulighetene for å ansette arbeidstakere midlertidig. Det er om lag 275 000 midlertidige ansatte i Norge i dag. 60 prosent av disse er kvinner.

Paragraf 14.9 i arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstaker som hovedregel skal ansettes fast. Men det finnes unntak, som holder i massevis:

Det første er når arbeidets karakter tilsier midlertidig ansettelse, og når arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten. Det er for eksempel lov til å ansette midlertidig om det skal utføres arbeid for en annen som er syk eller er fraværende av andre årsaker. Mao vikararbeid, men det slåes også fast at om du har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år, er du å regne som fast ansatt selv om du har gått i flere ulike vikariater eller prosjekter.

Årsaken til hovedregelen i arbeidsmiljøloven er selvfølgelig at folk i Norge er avhengige av forutsigbarhet for inntekt om du skal leve et normalt liv. Ingen får lån uten store kausjoner om du går i banken og kun kan dokumentere at du har arbeid i 3-6 måneder. Mange arbeidstakere blir dessuten stående "med lua i hånda" overfor arbeidsgiver når de går på midlertidige kontrakter. Ofte takker de ja til flere ekstravakter enn en både de selv og familien har godt av. Ofte ser de ned om de behandles dårlig, i frykt for å ikke få ny arbeidskontrakt når den midlertidige løper ut.

Det er fullt mulig å bruke midlertidige ansettelser når arbeidets art krever det i Norge. Det finnes ikke argumenter for å hule ut det, med mindre man kun ønsker å løpe enkelte arbeidsgiveres ærend. De fleste greier nemlig godt å drive virksomhet i Norge uten å frata sine arbeidstakere tryggheten for en forutsigbar inntekt.


Kommentarer

Admin sa…
Dette Høyre-landsmøtet blir bare verre og verre.

Eventuelt bedre og bedre: fortsatt rødgrønt styre framstår som mer og mer viktig.
"Det er om lag 275 000 midlertidige ansatte i Norge i dag. 60 prosent av disse er kvinner."

SSBs arbeidskraftsundersøkelse og FAFO-notat 2006:19 viser at nesten halvparten av disse jobber innen det offentlige.

Og på ett område har de midlertidig ansatte i staten et problem: Krav til opptjeningstid for pensjon.

Hvis vi går ut fra at det er mer en ekte bekymring for de deltidsansatte enn bekymring for Høyre som ligger bak bloggposten, så burde dere gjort noe med det.

Som største aktør i enflertallsregjering i snart 4 år, burde jo Ap sørget at at antall deltidsansatte i offentlig sektor ble kraftig desimert.

Ganske sjofelt at det ikke har skjedd.

Men siden så lite har skjedd, så kan det vel skyldes at bekymringen allikevel ikke stikker så dypt.

Jeg ville kanskje vært mer bekymret for de som mister jobben med de galloperende ledighetstallene vi ser. Og som med Høyres forslag kanskje kunne få en raskere vei inn i arbeidslivet igjen.

Kanskje de midlertidig ansatte ikke er så misfornøyd med situasjonen heller?
Jeg er helt enig med deg, Vox, i at det er alt for dårlig at det ikke er gjort noe med det store antallet midlertidig ansatte i det offentlige. En annen stor syndebukk er media. Både eter og papir.

Mitt engasjement for dette ble vekket da jeg jobbet som ungdomssekretær i LO og møtte mange fortvilte arbeidstakere som ikke fikk fast arbeid. Flere av disse var innenfor Posten, men det finnes også mange eksempler innen private bedrifter.

De fleste arbeidsgivere synes imidlertid det bare skulle mangle å ikke ansette fast de som i realiteten jobber fast. Loven gir full mulighet til å ansette midlertidig de som har arbeid av midlertidig karakter.

At Høyre vedtar dette av omsorg for de ledige, har jeg svært vanskelige for å tro at en rasjonell sjel som du tror på. Folk blir ikke ledige fordi arbeidsgivere ikke kan ansette arbeidstakere midlertidig i midlertidige jobber.
"Folk blir ikke ledige fordi arbeidsgivere ikke kan ansette arbeidstakere midlertidig i midlertidige jobber."

Det var da heller ikke poenget. Men det kan kanskje tenkes at de som blir ledige, lettere kan få en jobb.

Men jeg tror heller ikke at rasjonelle mennesker tror på skremselsespropaganda som at "rikingorganisasjonen" som du benyttet deg av, gjør dette for at arbeidsgivere skal skalte og valte med arbeidstagere.

De fleste som driver bedrifter vet at dersom man utnytter de ansatte, så ytes det mindre. Slik at bedriftsøkonomisk straffes man. Og de aller fleste som driver bedrifter i Norge driver på en skikkelig måte.

Det finnes unntak, men de skal selvsagt straffes for dette. Så å skape et skremmebilde av norske arbeidsgivere som skruppeløse utbyttere av norske arbeidstagere, er det få som kjenner seg igjen i.

Men, dersom de rødgrønne og deres støttespillere opplever dette som et stort problem, så løs det i offentlig sektor først. Det burde være like enkelt som å avskaffe fattigdommen.
Lyse Blå sa…
Jeg har skrevet noen tanker om midlertidige ansettelser på min nye blogg!

Les dem her: http://lysebla.blogspot.com/2009/05/midlertidige-ansettelser.html

Ellers er jeg helt enig med alle argumentene til Vox!

Ha en fin dag på jobb folkens!

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .