Gå til hovedinnhold

Forvaltningsplan for Norskehavet

Idag la Regjeringen fram helhetlig Forvaltningsplan for Norskehavet (Miljødep).

Oppdatert: Har nå vært på pressekonferansen. Synes regjeringen legger fram en balansert forvaltningsplan for Norskehavet. Anbefaler alle som har tenkt å lese den om å begynne med den delen som omhandler konsekvensene av klimaendringer og forsuring av havet. Det setter resten av planen i sitt rette perspektiv, og er nok til å sove litt urolig om nettene.

Savner litt omtale av problematikken rundt CO2-deponering. Det finnes flere store felt i Norskehavet hvor gassen inneholder så mye CO2 at den må fjernes før gassen kan selges. Denne CO2'en må gjøres av en plass, og dermed blir det aktuelt med deponering i såkalte akvifeer under havbunnen, i nye oljefelt for å få ut mer olje, i nedstengte felt (Draugen er vel det som stenges først) eller i havet. 

Om fjerningen skal foregå på land, må det dessuten utredes rørstruktur - og dette er heller ikke omtalt.

Ellers er punkt 1 og 2 i høringen fra Sør-Trøndelag ivaretatt, men kunnskapsinnhentingen må fortsette, sier planen.

Under følger høringsinnspillene fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune som jeg vil være spesielt opptatt av.

1. Fylkesutvalget mener at konsekvensutredningene må gi en nærmere analyse av konsekvensene på økosystemene i Norskehavet av klimaendringene og økt issmelting fra nordområdene. Her er foreliggende konsekvensutredning mangelfull. Det er behov for større kunnskap og utredningene bør suppleres med en egen delutredning på dette temaet.

2. Kunnskapen om virkningen av oljesøl på ulike arter - herunder fiskeegg og -larver, bunnhabitater og planktonorganismer må økes. Nærmere studier av dette må gjennomføres.

3. Fylkesutvalget mener konsekvensutredningene er mangelfulle når det gjelder analyser av konsekvensene av ilandføring til norskehavsregionen fra de nye feltsentrene i fremtidsbildet, av energitilførselen til nye feltutbygginger gjennom elektrifisering fra land og av rørtraséer for CO2 til deponering og økt oljeutvinning.

4. Fylkesutvalget mener at når ovennevnte forhold blir ivaretatt, vil utredningene danne et godt utgangspunkt for en helhetlig forvaltningsplan. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...