Gå til hovedinnhold

Et stort kapittel i etterkrigshistorien

Jeg hørte Haakon Lie foredra under markeringen av hans 80 års medlemskap i Arbeiderpartiet i 2001. Det var en spesiell opplevelse. Han snakka blant annet levende om ungdomstida si - på 1920-tallet, samtidig som han analyserte dagens politiske system med større innsikt enn de fleste. Han satte jo dagsorden både under valgkampen i 2005 og med de siste bøkene sine, etter det. 

Å høre på en som snakker om førkrigstida som en levende del av sitt voksne liv, gjør inntrykk, derfor gjør det også inntrykk når et så stort kapittel i Norges historie etter krigen går bort. 

Han hadde sine sider som rammet mange hardt og urettmessig, men han ble - som mange andre topp-politikere - mykere med årene, og ingen kan ta fra ham hans inderlige vilje til å både bygge og drive samfunnet videre. Han var - som han beskrev Martin Tranmæl - også selv et bål av vilje. Nå får han hvile, men biografien om ham kommer til å bli svært lang.

Bilde: Wikipedia

Kommentarer

Av alle politikere jeg har hørt tale, er det bare to som har talt slik til forsamlingen at du har kunnet høre en knappenål falle, mer eller mindre under hele foredraget. Haakon Lie og Reiulf Steen.

Populære innlegg fra denne bloggen

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Provea - TONO: SVINDEL?

I to omganger har min sønn, som går på ungdomsskolen, blitt oppringt på mobiltelefon av et selskap som forteller ham at han har vunnet en premie. Premien er "lekre herretruser" fra Provea - eller TONO International (vanskelig å si).  Første gangen takket han forfjamset ja til å motta "premien" som var et par boxer-shortser. Premien ankom vår adresse med beskjed om at boxer-shortsene var gratis, men han måtte betale porto, samt at han nå var blitt abbonent på herretruser(!). Jeg sendte umiddelbart en mail til selskapet 13. februar 2009: Dere skal umiddelbart stanse forsendelse av underbukser til min sønn: XXX XXX XXX Jeg orker ikke anmelde deres måte å rekruttere kunder på nå, men ingenting av det dere sender hit vil bli betalt, og om dere forsøker å opprettholde leveransene, eller forsøker å fremme noen økonomiske krav mot mun mindreårige sønn, vil jeg ta meg bryet med å både anmelde dere, samt sikre rikelig offentlig omtale. Dette til orientering. Tore O. Sand...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...