Jeg hørte Haakon Lie foredra under markeringen av hans 80 års medlemskap i Arbeiderpartiet i 2001. Det var en spesiell opplevelse. Han snakka blant annet levende om ungdomstida si - på 1920-tallet, samtidig som han analyserte dagens politiske system med større innsikt enn de fleste. Han satte jo dagsorden både under valgkampen i 2005 og med de siste bøkene sine, etter det. Å høre på en som snakker om førkrigstida som en levende del av sitt voksne liv, gjør inntrykk, derfor gjør det også inntrykk når et så stort kapittel i Norges historie etter krigen går bort.
Han hadde sine sider som rammet mange hardt og urettmessig, men han ble - som mange andre topp-politikere - mykere med årene, og ingen kan ta fra ham hans inderlige vilje til å både bygge og drive samfunnet videre. Han var - som han beskrev Martin Tranmæl - også selv et bål av vilje. Nå får han hvile, men biografien om ham kommer til å bli svært lang.
Bilde: Wikipedia
Kommentarer