Gå til hovedinnhold

1. mai 2009 - Løkken Verk

I år var jeg så heldig å få tale på Løkken 1. mai. Løkken som er arnestedet til et at landets mektigste industrikonsertn - Orkla. Løkken som på mange måter er krysningspunktet for norsk industrihistorie med ingredienser som ei stolt og modig fagforening - Løkken Grubearbeiderforening - og en av Norges mest spektakulære industrigründere - Christian Thams

Med strålende solskinn og langt 1. mai tog, måtte faktisk 1. mai komiteen bære inn ekstra stoler til lokalet der vi ble samlet til politiske appeller og tale etter å ha gått fra Gammelgruva, bekranset statuen av "Bergmannen" og hilst statuen av "skeidersken" på vei ned til idrettsbygget (se flere bilder her hos Avisa Sør-Trøndelag).

333 år
Orkla Grube-Aktiebolag som ble stiftet i desember 1904, bygget på en flere hundre år lang virksomhet på Løkken Verk. Orkla overtok og videreutviklet det som andre hadde etablert og drevet nesten sammenhengende siden driften på Løkkenfeltet, en av verdens største forekomster av kobberholdig svovelkis, ble innledet i 1654. Det nye selskapet holdt det gående i ytterligere 83 år, til juli 1987. Med et tidsspenn på 333 år ble gruvedriften en av de mest langvarige og betydelige innslag i norsk bergverkshistorie, i selskap med Kongsberg Sølvverk (1623–1958) og Røros Kobberverk (1644–1977). (Kilde Orkla: Fra gruve til Grandiosa) 

Løkkenbusen
Bergmannsspelet Løkkenbusen er et teaterstykke skrevet av Hans Rotmo som omhandler en del av historien på Løkken Verk rundt 1907. Det handler om gruvearbeidernes arbeids- og levekår på den tiden og det handler om stiftelsen av Løkken Grubearbeiderforening. Løkkenbusen er fri dikting rundt en sann historie og i beste Rotmostil fortelles historien i en morsom tone med en alvorlig bakgrunn (Kilde Orkla Industrimuseum: Løkkenbusen)

Og her følger den delen av 1. mai-talen min som omhandler Løkken Verk:

Kjære alle sammen!

1. mai
Da den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris på 100 års dagen for av den franske Revolusjonen, i 1889, ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag.

I de 120 årene som har gått siden den gang, har kampen for internasjonal solidaritet og for arbeidsfolks rettigheter stått i sentrum for denne dagen for arbeiderbevegelsen over hele verden. 1. mai ble valgt som symbol på forsommeren. Det skulle gry av en ny dag - en sommer for arbeiderbevegelsen. Håpet og kamplysten skulle markeres.

Da arbeiderbevegelsen begynte å spire her i landet for over 100 år siden, lå fattigdommen som ei tung bør på arbeidsfolket. Denne børa som hadde vært følgesvenn i mange hundre år. Men spira som lukta på våren en mai-dag, hadde livsmot og kraft nok til å strekke seg mot lyset. Forbannelsen over uretten, og håpet om rettferd, ga krefter nok til at arbeiderbevegelsen sakte men sikkert slo rot.

Som her på Løkken for 102 år siden. Da Løkken Grubearbeiderforening blei stifta. Eller som Hans Rotmo skrev i publikumsheftet til Løkkenbusen i 1995:

Dette er historia om Olaf Asp, den betydningsløse bergmannen som i et avgjørende øyeblikk ga norsk historie et spark i baken så den flytta seg et helt skritt fram. Han var keiser av slit, konge av fornedrelse, fyrste av oppgitthet og trakassering. Han var Den ukjente soldat. Han var Askeladden som kappåt med trollet. Han bar en ballast av undertrykking som gjorde han like seig som sin motstander: Christian Thams. Ja, han vann duellen med Christian Thams, denne geniale industrigründeren, Norges største kapitalist som fikk et helt sted oppkalt etter seg. Dette rare skjedde i 1907.

Og så videre:

Dette er også historia om kvinnene. Uten kvinnenes innsats kunne ikke Løkken Grubearbeiderforening ha oppstått, for kvinnene satt med de organisasjonsmessige kunnskapene, de knytta undertråder til bondesamfunnet i Meldal, til bondekvinnenes avholdsarbeid og lærernes språkstrid og lekpredikantenes misjonsarbeid. Kvinnene personifisert gjennom Regine Asp var selve grunnlaget som medinnflytelsen kunne tuftes på.

Storstreik
For 100 år siden i år, stod Grubearbeiderforeninga steilt imot Orkla. Kampen for minstelønn var delvis vunnet, men Orkla garanterte minstelønn til bare noen av arbeiderne, og det kunne ikke fagforeninga godta. 

16. juli 1909 gikk Løkken Grubearbeiderforening til streik, alt arbeid i gruvene på Løkken Verk, i Høidal gruve og ved Dragset verk ble innstilt. Men etter en tid kom arbeidet gradvis i gang igjen ved hjelp av uorganiserte arbeidere og streikebrytere. Det er anslått at opp imot 1100 tok jobb under streiken. Ansatte som bodde i bedriftens boliger måtte flytte ut av husene og mange familier reiste fra Løkken Verk.

Streiken kom til å vare i 13 måneder - dette ble faktisk én av Norgeshistoriens lengste streiker. Da det tok slutt i august 1910 skjedde det etter at landsmøtet i Norsk Arbeidsmandsforbund besluttet å stanse streikebidraget. Forbundet fryktet at streiken ikke ville føre fram og de mente foreninga begynte å briste i troen på seier.

Arbeidet kom i gang igjen, men driften ved Dragset ble aldri tatt opp. Eneste lyspunkt var at bruken av streikebrytere etter dette ble merkbart mindre i Norge - selv om det ikke tok helt slutt.

Det buldrer igjen i gruvene
Etter at gruva blei lagt ned i 1987 har det vært gjennomført en imponerende omstiling på Løkken. Salvesen & Thams har stått helt sentralt. Da gruvedriften ble lagt ned i 1987 var det behov for å skape nye arbeidsplasser. Salvesen & Thams fikk oppgaven med å ta vare på historien og å skape ny virksomhet på Løkken Verk i tett samarbeide med Meldal kommune, og ikke minst vår alles kjære og legendariske ordfører Arne L. - nåværende Stortingsmann og -kandidat til høsten (han blir faktisk eldstemann på Tinget om han kommer inn). Slagordet bør være: Stem inn en veteran - Arne L. på tinget!

Et håndfast bevis på denne omstillingen er det at det igjen buldrer i gruvene når Nammo sprenger utrangerte våpen for land i NATO, og nå også Norge nede i gruvene. 

Igår var det da også en kjempenyhet her på Løkken, da Statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide sprengte de første norske klasebombene (NRK). For det vil jeg gratulere både Norge og Løkken. Jeg vil gratulere Norge for å ha tatt på seg den politiske ledertrøya i kampen for å avskaffe klasevåpen, og jeg vil gratulere dere på Løkken for å få anledning til å ødelegge dem. Hittil har det stort sett vært amerikanske våpen som er destruert i gruva, nå sprenger også det norske forsvaret sine våpen under føttene våre her på Løkken. Det buldrer fortsatt i gruvene!

Kommentarer

Anonym sa…
I'm more than happy to uncover this website. I wanted to thank you for ones time for this wonderful read!! I definitely really liked every little bit of it and I have you book marked to see new things in your website.
Visit my page :: english premier league latest transfer news

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .