Her forleden tørket jeg tårer for et sterkt gripende program på NRK2 om de norske jødene som overlevde konsentrasjonsleirene i Tyskland. Historiene om hvordan familiene deres ble fornedret og drept var en sterk og vond påminnelse om hva som kan skje når mennesket fjerner menneskeverdet fra enkelte folkegrupper vi deler kloden med.
Selv deltok jeg under begravelsen fra et av tidsvitnene som igår var på NRK2, nemlig Julius Paltiel. En gang inviterte jeg ham til Fylkestinget i Sør-Trøndelag for å dele sin historie med oss. Det er en av de episodene i livet mitt som har gjort sterkest inntrykk på meg. Han avsluttet sin beretning til oss med en bønn om at vi måtte være hans vitner, slik at det han hadde opplevd aldri måtte skje igjen. Menneskeverdet er ukrenkelig.
Nå hører vi nyhetene om at Israel bomber Gaza sønder og sammen (Dagbladet, VG, TV2). Hundrevis av sivile. Barn, kvinner og forsvarsløse menn bombes ihjel. Og dette kommer på toppen av at Gaza er innesperret bak en mur Israel har bygd ulovlig, og som hindrer menneskene som bor der å ha normal økonomisk aktivitet, normale sanitære forhold, nødvendig helsestell, skolegang, ja alt som er en selvfølge å ha i Israel.
Idag renner tårene mine for Palestina. Israels framferd er en manifestasjon av en stat som betrakter en folkegruppe som så lite verdt at det gir dem rett til å hundse med dem. Å ja, jeg forstår godt befolkningen i Israel sitt behov for å føle trygghet innenfor sine egne grenser. Men hvordan skal det bli mulig når de til stadighet røver håpet om et normalt og verdig liv fra generasjon på generasjon med palestinere. Israels framferd begynner å ligne på en oppskrift for en "endelig løsning". Hvordan skal Israels befolkning kunne føle trygghet når de raser fram på en måte som kun må avle raseri og intenst hat blant de palestinerne som daglig trakasseres og nå idag maltrakteres? Har de tenkt å drepe dem alle? Har de ikke lært noen ting av Holocaust?
Slik situasjonen nå er i Israel, på Vestbredden og i Gaza, dyrkes kun ekstremistene fram. Etter mitt besøk til Rammalah, Jersusalem og Tel Aviv i vår, begynte jeg å lure på om ikke palestinerne har mer å tjene på å bli en del av staten Israel. De har tross alt vært okkupert nokså lenge, for å si det mildt. Det er litt flere arabere enn jøder i området. Kanskje kunne de finne fred om de delte nasjon? One man - one vote eller fritt Palestina?
Kommentarer