Oppdatert 25. juli 2008.
Rammalah ligger 30 minutter med bil fra Jerusalem, hvis du ikke er palestiner eller araber. Da får du nemlig ikke kjøre på de samme veiene, og du må søke om å få reise. Får du ja på søknaden, må du stå i en uforutsigbar kø i ulike checkpoints, mens israelske ungdommer i uniform gjør sitt beste for å ydmyke deg.
Rammalah ligger 30 minutter med bil fra Jerusalem, hvis du ikke er palestiner eller araber. Da får du nemlig ikke kjøre på de samme veiene, og du må søke om å få reise. Får du ja på søknaden, må du stå i en uforutsigbar kø i ulike checkpoints, mens israelske ungdommer i uniform gjør sitt beste for å ydmyke deg.Jerusalem er en av de kristnes viktigste byer med gravkirken der Jesus visstnok ble tatt ned fra korset og begravet. Det er den tredje helligste byen for muslimene (Muhammed steg opp til Allah fra klippen i Jerusalem), og klagemuren er jødenes helligste sted. Det er med andre ord et viktig sted for mange å komme seg til. For muslimene og araberne som ikke allerede bor der, er det nærmest umulig nå.
Jeg ble glad da jeg kom til Rammalah. De lever sine liv, og jeg opplevde ikke at jeg var i en krigssone, men det var sterkt å besøke en flyktningeleir. I den leiren bodde det 8000 mennesker på 8000 kvadratmeter. I to-tre generasjoner har de bodd der. Siden de ble flyttet vekk fra landsbyen sin da staten Israel ble opprettet i 1948. I den leiren jeg besøkte – Al-Amari, hadde de bodd der den flyplassen jeg reiste til og fra på ligger. Ben Gurion i Tel Aviv.
Rammalah har en kvinnelig, kristen ordfører. Rammalah framstår som et fredelig sted, men noen netter mens vi var der, beleiret israelske soldater hus inne i byen. Det er ofte i slike situasjoner det koker over for en palestiner. Situasjonen kommer ut av kontroll og liv går tapt.
Ved å til stadighet ydmyke et folk som har blitt gjort statsløse og som har blitt fordrevet fra sine landsbyer, river Israel grunnlaget vekk fra de kreftene i Palestina som ønsker en fredelig løsning.
De palestinerne som sier de vil akseptere grensene fra de landområdene Israel vant under 6-dagerskrigen i 1967, og som sier dialog og forsoning er veien å gå, taper oppslutning for hvert overgrep på hver en checkpoint, for hver meter av den muren Israel bygger inne i palestinernes eget land på Vestbredden eller rundt Gaza-stripen og for hver kule fra det israelske militærapparatet som dreper en palestinsk jente eller gutt inne på palestinsk område. Det er Hamas som vinner terreng. Det er de som sier det er grensene fra før 1948 som må gjelde. Det er de som vil svare med samme mynt som Israel som rekrutterer. Men som Gandhi sa: -”An eye for an eye, makes the whole world blind”.
Voldsspiralen fra begge sider umuliggjør en fredelig løsning. Det er allerede en halv million jødiske bosettere på gode, palestinske landområder på Vestbredden. Alle med sine sikkerhetssoner. Alle med sine brede, israelske veier, sperret for palestinere, inn til bosettingen. Hele Vestbredden er blitt perforert med veisystemer og nye bosettinger. Det er ifølge FN 582 ulike sperringer for palestinerne på Vestbredden. Alle er ydmykende. Alle hindrer normal økonomisk aktivitet. Alle utgjør unødvendige hindringer for kontakt med skoler, sykehus, slekt, venner eller hellige steder.
Jeg har ingen tro på en politisk situasjon i Israel som gjør at bosetterne med makt flyttes vekk fra Vestbredden. Bosetterne utgjør allerede en mektig faktor på høyresiden i Israelsk politikk, og det er høyresiden som vinner valgene for tiden. Jeg har ingen tro på at jerngrepet fra Israel vil stoppe rekrutteringen til de ekstreme og krigerske kreftene blant palestinerne. Jeg tror dessverre situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. Og jeg tror, dessverre – palestinerne aldri vil få sitt eget land.
Gaza-stripen er for isolert. Vestbredden er for perforert, og Israel vil alltid ha makt til å kontrollere palestineres på en måte som vil bli oppfattet som ydmykende og et hinder for normal, sivilisert utvikling. Når vi nå også ser at det åpnes for enda flere nybyggere på palestinsk land, forsterkes bare perforeringen.
Kanskje får vi en situasjon der den palestinske autoriteten (regjeringen), mister autoriteten sin og må gå av. Husk at det i dag er en svak kriseregjering etter at Hamas vant valget, men de internasjonale sanksjonene ble så sterke at de måtte kaste kortene.
Kanskje kommer kravet om at Israel må innlemme de rundt om regnet 4 millioner palestinerne i området i sin eget stat til å vokse i styrke. Da vil det være litt over halvparten arabere og palestinere i Israel. Hvordan skal Israel håndtere det?
Kravet om normal demokratisk utvikling kommer til å vokse sterkt i det internasjonale samfunnet. Det går ikke an å holde seg med en jødisk grunnlov når over halvparten av landets befolkning ikke er jøder. Om man prøver å fortsette ydmykelsen, checkpointene, adskillelsen og skillelinjene overfor over halvparten av sine egne innbyggere, vil det virkelig være snakk om apartheid. Det tror jeg til og med USA vil slite med å akseptere.
Kanskje kan en slik løsning skape en balansert maktsituasjon, der konflikten på Vestbredden, i Israel og på Gaza-stripen, må løses gjennom flertallsdemokrati? Kanskje blir slagordet "one man - one vote" isteden for "Fritt Palestina!"?
Kommentarer