Det er helt åpenbart feige lag i det som nå skjer i Gaza. Det bør det internasjonale samfunnet si klart ifra om.
Israel har stengt inne 1,5 millioner palestinere bak høye murer i Gaza (Dagbladet), på et område som vel er på størrelse med omlag Hamar kommune. Situasjonen allerede før bombeangrepene var prekær med matmangel, mangel på helsestell, muligheter for økonomisk aktivitet, skolegang eller grunneggende sanitære behov. Samtidig fornedres palestinere hver eneste dag på grensen i checkpointene, om de i det hele tatt slipper igjennom. De er på mange måter fratatt muligheten for et normalt og fritt liv.
Jeg er helt enig i at Hamas er en kynisk organisasjon det er svært vanskelig å forholde seg til. De angriper stort sett kun sivile, ikke militære mål. De er en organisasjon jeg skulle ønske mista både oppslutning og innflytelse. Poenget er likevel at det hatet de lever av, er det Israel som hver eneste dag dyrker fram gjennom framferd i de palestinske områdene. Det gir Hamas enda større oppslutning blant et folk som er iferd med å fullstendig miste håpet.
De moderate palestinske kreftene taper terreng for hver dag de argumenterer for forhandlinger, samtidig som situasjonen blir verre for palestinerne både i Gaza og på Vestbredden.
Jeg forstår godt raseriet og fortvilelsen for uskyldige israelere når det faller ned raketter fra Hamas i Israels byer ved Gaza, men det må være lov til å spørre hva det er som danner grunnlaget for sendingen av disse rakettene. Og skal uskyldige palestinere drepes av den grunn? Palestinerne er tross alt okkupert og i Gaza fullstendig isolerte.
Mange av de som nå drepes av israelske bomber er mennesker som hverken støtter Hamas eller har fyrt av så mye som en nyttårsrakett. Det går ikke an å akseptere en slik gjengjeldelse fra Israel. Israels framferd i Gaza i disse dagene, rekrutterer dessverre enda flere hatefulle og ekstreme arabere til bevegelser som Hamas. Mange av dem har mistet sine nærmeste disse dagene. De fleste av dem mangler fullstendig håp om en anstendig framtid i det innesperrede Gaza, samtidig som de føler fornedrelsen sterkt på kroppen hver eneste dag. Alt for mange palestinske ungdommer lever for hatet, ikke morgendagen.
Historien har vist oss at stater som utvikler seg økonomisk, sosialt og kulturelt, også stort sett lever i fred med sine naboland. Mange palestinere og israelere drømmer om det (VG). Et fritt og selvstendig Palestina, og et Israel som lever i fredelig sameksistens med sine naboer. Problemet er bare at for hver eneste bosetting som etableres på palestinernes land på Vestbredden (grensene fra 1967), så kreves det sikkerhetssoner med militære vakter fra Israel både rundt bosettingene, men også langs veiene som fører dit. Ingen palestinere får kjøre på dem, og de må passes på. Dette medfører at hele det landområdet som palestinerne skulle ha mulighet til å etablere en normaltfungerende stat med økonomisk, sosial og kulturell utvikling, er perforert av israelske sikkerhetssoner. Og alle disse hindringene har blitt merkbart verre siden 2006 - ifølge FN er det om lag 40 prosent flere hindringer innen det palestinske området enn i 2006 (se kartet). I tillegg er det bygd murer inne på palestinsk område. Og Gaza er innesperret og isolert.
Det skal stort mot til for de moderate palestinske kreftene å fortsatt kjempe for fredelige løsninger slik hverdagen oppleves for palestinerne. Og det blir stadig verre. Og dessverre taper de oppslutning blant den yngre delen av befolkningen som er lette bytter for Hamas' retorikk om at det eneste som hjelper er øye for øye, tann for tann. Men som Gandhi sa, An eye for an eye, make the whole world blind.
Måten Israel har isolert Gaza på, og måten de har perforert Vestbredden med nye bosettinger på, gjør det vanskelig å håpe på et selvstendig og fritt land for palestinerne. Kanskje nettopp dette er den verste fienden for en fredelig utvikling for både Israel og palestinerne i framtida; mangelen på håp for palestinerne.
Tenk om Israel kunne brukt like mange ressurser på å flytte vekk bosetterne som bor ulovlig på palestinsk land på Vestbredden. Akseptert grensene fra 1967, vist at det nytter å samarbeide, og derigjennom styrket de moderate kreftene blant palestinerne? Da kunne vi kanskje også få oppleve en palestinsk autoritet og regjering som fikk autoritet og handlekraft nok til å både kontrollere de mest fanatiske kreftene, samtidig som de kunne startet oppbyggingen av både en palestinsk stat og en struktur og utvikling som ga håpet tilbake til palestinske ungdommer...
Se også Dagbladet idag. Der er jeg glad for at Utenriksministeren understreker at Israel okkuperer Vestbredden og driver en ulovlig innesperring av Gaza, og at voldsbruken de nå bedriver er uakseptabel. Mitt poeng er at det er dette som er den virkelige provokasjonen. Hamas må slutte å sende raketter, spesielt mot sivile mål, men det blir ikke færre ekstreme krefter som gjør det fra palestinsk område så lenge Israel okkuperer og fornedrer palestinere hver eneste dag på Vestbredden og i Gaza.
Kommentarer