Idag begraves Julius Paltiel på Statens bekostning med blant annet HM Kong Harald og Statsråd Trond Giske tilstede. Julius Paltiel er en av de menneskene jeg har møtt som har gjort sterkest inntrykk på meg. 22. juni i 2004 inviterte vi ham til Fylkestinget i Sør-Trøndelag for å høre hans historie, og for å være hans vitner. Det var en sterk og betydningsfull opplevelse for oss alle. Idag synes jeg det passer å dele de ordene jeg introduserte ham med:
Hvilke ulver skal vi mate?
I dag får vi besøk av Julius Paltiel. Han skal minne oss om noe.
Ofte opplever vi at likegyldighet trer inn for usikkerhet i møte med fremmede kulturer og annerledes mennesker. Vi bli sittende passive.
Likegyldigheten – ikke hatet – er vår farligste fiende, sier Elie Wiesel.
I år er det 60 år siden D-dagen. Det gir anledning til markeringer, men også rom for å huske at kampen for det gode i mennesket er en evig kamp som krever oppmerksomhet. At vi aldri må henfalle til likegyldigheten.
En aldrende indianer-bestefar snakket til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:
- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er egoistisk, grisk og brutal. Den andre er kjærlig, omtenksom og snill.
Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte?
Den gamle svarte:
- Den jeg mater.
Det er ulikt hvem av ulvene det appelleres til, og det går et skille mellom de som bevisst dyrker det grådige, egoismen eller frykten for det fremmede i oss mennesker – og de som prøver å appellere til det gode. Både massemedia, underholdningsindustrien og vi politikere skal være oss dette bevisst.
For noen år siden vant Joerg Haider valget i Østerrike på sterkt nasjonalistiske og fremmedfiendtlige strømninger. Samtidig som han fornekter dødsleire som for eksempel Mathausen utenfor Linz i Østerrike, som anslagsvis drepte 150 000 anti-nazister og jøder med de mest bestialske metoder vi kan tenke oss. Haider har kalt Mathausen en straffeleir. Det skremmende er at Haider fortsetter å samle oppslutning. I mars i år vant Haider lokalvalgene i den Østeriske provinsen Carinthia med over 40 % av stemmene. Det er en påminnelse om at det fortsatt kan dyrkes makt på grumsete holdninger og fornektelse av Europas mørkeste historie.
Sammen med Michael Wiehe synger Bjørn Afzelius om likegyldighet og rasisme i sangen "Valet":
"I mars har vi fortfarende tid, du kan ta det innan knopparna slår ut, men om du låter det stå kvar tills sommaren er forbi, så har det växt deg över hovudet til slut."
Vi har et ansvar for ikke å glemme –
Jeg våknet en natt av en underlig drøm:(Omen fra Østerrike/Europa)
Mesterens hånd har hevet seg
Han rynker sitt bryn
Pennen er brukket
Det var en gang den rammet som lyn
Jeg sa det! Jeg sa det --
Hans stemme svikter
Mister han motet?
Er det noe han frykter?
Du må ikke sove
Hvisker han fram
-----------------------
Det krafser i krattet
de pruster på glør
Låter det kjent?
Vi har jo hørt det før!
Så dukker én opp ved mesterens side,
en annen og kjent ordherskerinne:
Det haster, det haster – det kan gå galt igjen!
- sier hun til oss, hans diktervenninne.
Stillheten senker seg
Jeg tar meg til pannen
Svetten pipler
- er ikke drømmen ment for en annen?
I Førerens fødeland
er jo allting glemt
På taktikkens alter
ble historien husket med skuldertrekk
(makten er målet)
Så mesteren sukker, tom for blekk
Men så klarner han til – det skarrer i luften:
Du får ikke glemme!
Så blir det stille
Det finns ikke pust igjen i hans stemme --
(4. februar 2000)
For to uker siden kom datteren min på tolv år sterkt berørt hjem fra skolen. Klassen hadde møtt Julius Paltiel, og de hadde besøkt jødemuseet i Trondheim. Historien om Cissi Klein, som ble hentet av nazistene i klasserommet sitt da hun var omtrent like gammel som Julie og klassevenninnene hadde gjort inntrykk. Cissi Klein ville ha vært 75 år i dag, om hun ikke hadde endt livet sitt i en av Hitlers utryddelsesleire som barn. Minst like stort inntrykk gjorde Julius Paltiel sine fortellinger og hans stillferdige ønske om at Julie og klassevennene hennes skulle være hans vitner. Den oppgaven tar Julie svært alvorlig. I dag skal vi bli Julius’ vitner.
Julius Paltiel vet hvem han mater.
- I mars har vi ennå tid. Vi kan ta den før knoppene slår ut. Men om vi venter til sommeren er forbi, har den vokst oss over hodet, til slutt.
Takk for oppmerksomheten og vær så god Julius Paltiel!
Idag lyser jeg fred over hans minne.
Hvilke ulver skal vi mate?
I dag får vi besøk av Julius Paltiel. Han skal minne oss om noe.
Ofte opplever vi at likegyldighet trer inn for usikkerhet i møte med fremmede kulturer og annerledes mennesker. Vi bli sittende passive.
Likegyldigheten – ikke hatet – er vår farligste fiende, sier Elie Wiesel.
I år er det 60 år siden D-dagen. Det gir anledning til markeringer, men også rom for å huske at kampen for det gode i mennesket er en evig kamp som krever oppmerksomhet. At vi aldri må henfalle til likegyldigheten.
En aldrende indianer-bestefar snakket til sin sønnesønn om utfordringene som ventet den unge i framtiden, og han sa:
- Jeg føler at jeg har to ulver som slåss i mitt hjerte. Den ene er egoistisk, grisk og brutal. Den andre er kjærlig, omtenksom og snill.
Sønnesønnen spurte:
- Hvem av de to ulvene vinner kampen i ditt hjerte?
Den gamle svarte:
- Den jeg mater.
Det er ulikt hvem av ulvene det appelleres til, og det går et skille mellom de som bevisst dyrker det grådige, egoismen eller frykten for det fremmede i oss mennesker – og de som prøver å appellere til det gode. Både massemedia, underholdningsindustrien og vi politikere skal være oss dette bevisst.
For noen år siden vant Joerg Haider valget i Østerrike på sterkt nasjonalistiske og fremmedfiendtlige strømninger. Samtidig som han fornekter dødsleire som for eksempel Mathausen utenfor Linz i Østerrike, som anslagsvis drepte 150 000 anti-nazister og jøder med de mest bestialske metoder vi kan tenke oss. Haider har kalt Mathausen en straffeleir. Det skremmende er at Haider fortsetter å samle oppslutning. I mars i år vant Haider lokalvalgene i den Østeriske provinsen Carinthia med over 40 % av stemmene. Det er en påminnelse om at det fortsatt kan dyrkes makt på grumsete holdninger og fornektelse av Europas mørkeste historie.
Sammen med Michael Wiehe synger Bjørn Afzelius om likegyldighet og rasisme i sangen "Valet":
"I mars har vi fortfarende tid, du kan ta det innan knopparna slår ut, men om du låter det stå kvar tills sommaren er forbi, så har det växt deg över hovudet til slut."
Vi har et ansvar for ikke å glemme –
Jeg våknet en natt av en underlig drøm:(Omen fra Østerrike/Europa)
Mesterens hånd har hevet seg
Han rynker sitt bryn
Pennen er brukket
Det var en gang den rammet som lyn
Jeg sa det! Jeg sa det --
Hans stemme svikter
Mister han motet?
Er det noe han frykter?
Du må ikke sove
Hvisker han fram
-----------------------
Det krafser i krattet
de pruster på glør
Låter det kjent?
Vi har jo hørt det før!
Så dukker én opp ved mesterens side,
en annen og kjent ordherskerinne:
Det haster, det haster – det kan gå galt igjen!
- sier hun til oss, hans diktervenninne.
Stillheten senker seg
Jeg tar meg til pannen
Svetten pipler
- er ikke drømmen ment for en annen?
I Førerens fødeland
er jo allting glemt
På taktikkens alter
ble historien husket med skuldertrekk
(makten er målet)
Så mesteren sukker, tom for blekk
Men så klarner han til – det skarrer i luften:
Du får ikke glemme!
Så blir det stille
Det finns ikke pust igjen i hans stemme --
(4. februar 2000)
For to uker siden kom datteren min på tolv år sterkt berørt hjem fra skolen. Klassen hadde møtt Julius Paltiel, og de hadde besøkt jødemuseet i Trondheim. Historien om Cissi Klein, som ble hentet av nazistene i klasserommet sitt da hun var omtrent like gammel som Julie og klassevenninnene hadde gjort inntrykk. Cissi Klein ville ha vært 75 år i dag, om hun ikke hadde endt livet sitt i en av Hitlers utryddelsesleire som barn. Minst like stort inntrykk gjorde Julius Paltiel sine fortellinger og hans stillferdige ønske om at Julie og klassevennene hennes skulle være hans vitner. Den oppgaven tar Julie svært alvorlig. I dag skal vi bli Julius’ vitner.
Julius Paltiel vet hvem han mater.
- I mars har vi ennå tid. Vi kan ta den før knoppene slår ut. Men om vi venter til sommeren er forbi, har den vokst oss over hodet, til slutt.
Takk for oppmerksomheten og vær så god Julius Paltiel!
Idag lyser jeg fred over hans minne.
Kommentarer