Gå til hovedinnhold

Dreper skolen kreativitet? Ja til Godfot-skolen!

Sir Ken Robinson er ekspert på kreativitet, innovasjon og skoleutvikling. Han har hjulpet flere regjeringer, store bedrifter (Fortune 500) skrevet flere bøker om emnet (The Element), og var fra 1989-2001 Professor of Arts Education ved Universitetet i Warwick (Wikipedia).

På den store framtidskonferansen TED, holdt Robinson for et par år siden et foredrag med tittelen "Do schools kill creativity?". Dette foredraget er blitt stemt fram som det mest populære noensinne på konferansen. Se det under - han er en eminent foredragsholder.

Robinsons utgangspunkt er, satt på spissen, at dagens skolesystemer må tenkes om. Skolen er i realiteten designet for å utdanne professorer, og slår i alt for stor grad bena vekk for andre talenter enn de som passer inn disse læringsmålene. Med andre ord; skolen dreper den kreativiteten og de talentene som ikke passer inn i bildet av en ferdigutdannet professor.

Nå er norsk skole litt annerledes. Vi har i stor grad lykkes med en inkluderende skole, og utdanner en større andel av befolkningen enn mange andre land. Norske lærere går ofte utenpå systemet og både oppdager, dyrker fram og tar vare på mange av de elevene som ikke passer inn i teoriskolen. Likevel er frafallet alt for stort, og alt for mange lykkes ikke i skolen. 

Som Fylkesordfører forvalter jeg et spesielt ansvar for 16-19 åringene, som befinner seg i den alderen hvor de går på videregående skole. Å gi disse ungdommene den nødvendige ballast til å bli gangs mennesker, er et stort ansvar. De er den viktigste formuen vi forvalter. Og det er den formuen som vil gi oss størst avkastning om vi forvalter den rett.

Alle våre elever har et eller annet de er gode i. Et eget talent. Det store målet må være å skape en skole som forløser den enkeltes talent. Som gir hver elev følelsen av å bli sett og dyrket fram for den du er. En skole som gir selvtillit med basis i den enkeltes unike verdi og evner som menneske. En skole med fokus på den enkeltes prestasjoner ut fra egne forutsetninger – ikke bare resultatene, men det innebærer også at vi lærer alle de grunnleggende ferdighetene innen lesing, skriving, regning og språk. Vi er ikke helt der ennå, men vi har tusenvis av lærere som hver dag gjør en kjempejobb for å få det til.

Jeg ønsker meg ”Godfot-skolen”. Greier vi å løfte alle litt, skaper vi også de grensesprengende prestasjonene på toppen. En skole der lærerne jakter på Godfoten til den enkelte elev, er det beste fundamentet vi kan gi våre ungdommene. Vår største utfordring er å bidra til å løfte alle våre ungdommer inn i kunnskapssamfunnet, uavhengig av bosted, evner og sosial bakgrunn. Det er også det beste grunnlaget for vekst og utvikling i våre kommuner og næringsliv

Arbeidet mot frafall i videregående skole er derfor en av de aller, aller viktigste politiske oppgavene vi ikke har løst ennå. Jeg oppfatter at det er det Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell tar tak i når han blant annet er nysgjerrig på hvordan Røkke, med alle sine talenter, ble tatt vare på i skolen (VG).

Egentlig tror jeg det er nettopp dette Sir Ken Robinson prøver å fortelle oss på sin innsiktsfulle og humørfylte måte. Se foredraget her:

Kommentarer

Anonym sa…
A opp ned?

Du verden, dere har virkelig blitt kreative der oppe i nord!
Anonym sa…
Solhjell er ikke akkurat hverken kreativ eller på godfot med elevene når han foreslår å straffe dem for Facebook-bruk: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=542613
Hvis Facebook er mer morsomt enn undervisninga, så kan deg jo kanskje ha noe med undervisninga å gjøre...?
Erlend Moen sa…
Jeg er enig med deg Tore. Jeg tror det er viktig at vi løfter frem andre kvaliteter i skolen enn regning, lesing og skriving. Som Tom Tiller, forfatteren av den fabelaktige boka "den andre dagen" har sagt; "vil vi at elevene våre skal bli gagns mennesker eller finske autister". Det er en noe spissformulert, men treffende kritikk av det som professor Ivar Bjørgen kaller det "ensidige fagfokuset" som har preget norsk skoledebatt.
Kreativitet, sosial kompetanse, kritisk tenking og selvtillit er blant det viktige skolen skal utvikle. Hvor den norske skolen er helt i verdenseliten. Uten at noen vet om det.
Leseferdigheter, regneferdigheter og evnen til å repetere kunnskap er viktig. Det gir gode PISA-resultater. Men det skaper ikke mennesker med evne til å designe fremtidas samfunn.
Mange skolefolk, både ledere og lærere, i Trondheim, deltok i høst på et seminar med professor Ann Bamford. Ann Bamford har gjort en unesco-undersøkelse hvor hun har undersøkt hvordan skolene tar vare på utvikling av de kreative sidene hos barna. Boka "The wow-factor" er spennende lesing :-). Det har, slik jeg ser det, aldri vært en motsetning mellom faglig fordypning og kreativ utvikling. Mange enkeltlærere i Trondheim er utrolig flinke til å ha flere tanker i hodet samtidig. Ellers, Tore, vil det nok glede deg at vi på biblioteket skal sette i gang Barneuniversitet til høsten - vi vil gjerne vise at kunnskap er morsomt :-)

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .