Gå til hovedinnhold

Gratulerer Island! - endelig kvitt Oddsson.

Island har fått nytt flertall (Dagbladet). Det unner jeg dem. Kanskje mer enn noe annet land i Europa blir Island stående som et eksempel på finanskrisa. Samtidig er Davíð Oddsson-epoken definitivt over. Oddsson ble Islands lengstsittende Statsminister med sine år fra 1991-2004. Deretter ble han Sentralbanksjef fram til han ble presset ut av stillingen i kjølevannet av Statsminister-skiftet og finanskrisen nå i mars 2009. Han ble etterfulgt av nordmannen Svein Harald Øygard, og han hadde følgende sympatiske hilsen til sin etterfølger da han talte til landsmøtet i partiet sitt.

- Øygard er en drittsekk fra det norske Arbeiderpartiet med så liten anseelse at han ikke en gang er å finne på Google, sa David Oddson i sin tale til landsmøtet, ifølge statskanalen RÙV.

Men nå har endelig Island brutt Oddsson-epoken og sosialdemokratiske Jóhanna Sigurdadóttir blir valgt Statsminister som leder for en rødgrønn regjering. Det fortjener de.

Min sønn på 15 år skrev tidligere i år særoppgave for 10. klasse der han sammenlignet Sierra Leone og Island, og idag tenkte jeg å sitere han:

Davìd Oddson fra det konservative selvstendighetspartiet ble statsminister i en koalisjon med det sosialdemokratiske partiet. De styrte sammen fram til 1994 og i den perioden ble prisstigningen redusert og Island ble medlem av EØS i 1994. I 1995 dannet Oddson en ny koalisjonsregjering, men nå med det islandske Fremskrittspartiet (som tilsvarer det norske Senterpartiet). I perioden som fulgte ble økonomien lagt om, statlige bedrifter ble solgt ut, bedriftsskatten ble satt ned fra 50 % til 18 % og man kunne begynne å kjøpe og selge fiskekvoter i større grad enn før. Island hadde før brukt keynsianisme, men Oddson var tilhenger av politikken til Englands tidligere statsminister Margaret Thatcher og USAs president Ronald Reagan, og ideene til økonomen Milton Friedman, de sto for en politikk og ideer som gikk ut på å privatisere, deregulere, liberalisere og kutte skattene. Denne politikken virket spesielt godt mot den høye inflasjonen som Island lenge hadde slitt med.

Island fikk en enorm økonomisk vekst fra 1995. Fra 1995 til 2003 hadde Island en vekst på 36 %. En rekke bedrifter tok opp store lån og kjøpte opp banker, butikker, flyselskap, telekomselskap og mediebedrifter. Men mange ville også låne ut penger til Island og derfor var det mye penger tilgjengelig på øya. Lønningene steg, prisstigningen var lav, men husprisene gikk i taket og folk handlet mer og mer varer fra utlandet. Island fikk et stort underskudd på handelsbalansen sin, de kjøpte mye mer fra utlandet enn de produserte og solgte selv.

Når man har store lån bør du helst ha overskudd på handelsbalansen for å greie å betale det tilbake. Det er alltid fornuftig å tjene mer enn man bruker, spesielt hvis man har store lån.

Island er bare 300 000 innbyggere, men hadde veldig mye penger, samtidig som de var flinke til å gi utdanning og omsorg til befolkningen. Dette er nok blant hovedårsakene til at Island i 2007 kom helt på toppen over hvilke land FN mener det er best å bo i.

Men samtidig har det jo vist seg at Island var oppblåst som en stor økonomisk ballong som nå har sprukket og er veldig tom igjen.

Hvorfor gikk det galt på Island?
Island er et lite land med liten befolkning, da de tok opp enorme lån som de ikke hadde råd til å betale tilbake da finanskrisen kom og utenlandske banker ville ha tilbake pengene sine i frykt for å få samme skjebne som det store bankselskapet «Lehman brothers» hadde fått. Island brukte mer penger enn de hadde, og folk og bedrifter på Island kjøpte mer enn de hadde råd til å betale tilbake når verdensøkonomien bråstanset.

Island var i 2007 det første landet utenom Norge som har toppet HDI rankingen som FN lager. Det spørs om landet fortsatt ligger der når neste rangering annonseres, nå som finanskrisen har slått til på øya.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .