Kjære landsmøte!
Fra 2010 blir fylkeskommunen landets desidert største vegeier målt i antall kilometer veg.
Tilsammen vil det ligge et etterslep på vedlikehold av de nye fylkesvegene på 22 mrd kroner fra 1. januar. 10 mrd av denne summen skyldes de vegene som staten nå omklassifiserer til fylkesveger fra 1. januar.
I Veglovens §7 står det at ingen kan nedklassifisere veg uten at vegen er i teknisk fullverdig stand, men dette gjelder ikke staten... Samtidig ber departementet om tillatelse til å innføre nye minstestandarder ved forskrift. Med andre ord risikerer fylkene å måtte ta over veger fra staten som mangler standard til en pris på 10 mrd, og i neste øyeblikk kan staten pålegge fylkene å reparere vegene gjennom en forskrift med definerte minstestandarder som ikke gjaldt da staten hadde ansvaret.
Den store utfordringen blir at om fylkene skal greie å ta igjen etterslepet, må dette kompenseres gjennom en markant økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene, men Nasjonal Transportplan for neste 10 års periode, ligger det inne en økning på omlag 40 prosent til de vegene som blir igjen på statens hånd, mens det signaliseres at de nye fylkesvegene skal ligge på 2009-nivå.
Om fylkene da skal få rom til å prioritere, er eneste mulighet å kutte i den andre store sektoren for fylkene, og det er videregående opplæring. I Sør-Trøndelag kommer vi ikke til å gjøre det. Det må ikke bli landets 16-18 åringer som skal betale for å sikre oss gode fylkesveger.
For bare i Sør-Trøndelag er det et skrikende behov for å ruste opp de øvrige riksvegene. Enten det er Laksevegen fra Frøya/Hitra, eller det er Ei time til byen fra Fosen, eller fra fjell til Hell fra Selbu eller i Trondheim by. Utrygge veger med stor ulykkesfare og stor næringstransport. Det er det samme i hele landet.
Derfor inviterer jeg landsmøtet til å vedta en uttalelse som sikrer at våre folk i Storting og Regjering sørger for at også øvrige riksveger må få et løft på nivå med de stamvegene som blir igjen i staten når Kommuneproposisjonen skal behandles.
Vi tjener det samme folket, enten vegene eies av staten eller fylkene. Derfor må vi ikke ende i et svarteperspill mellom staten og fylkene der den eneste taperen er folk og næringsliv med stort behov for bedre og tryggere veger.
Fra 2010 blir fylkeskommunen landets desidert største vegeier målt i antall kilometer veg.
Tilsammen vil det ligge et etterslep på vedlikehold av de nye fylkesvegene på 22 mrd kroner fra 1. januar. 10 mrd av denne summen skyldes de vegene som staten nå omklassifiserer til fylkesveger fra 1. januar.
I Veglovens §7 står det at ingen kan nedklassifisere veg uten at vegen er i teknisk fullverdig stand, men dette gjelder ikke staten... Samtidig ber departementet om tillatelse til å innføre nye minstestandarder ved forskrift. Med andre ord risikerer fylkene å måtte ta over veger fra staten som mangler standard til en pris på 10 mrd, og i neste øyeblikk kan staten pålegge fylkene å reparere vegene gjennom en forskrift med definerte minstestandarder som ikke gjaldt da staten hadde ansvaret.
Den store utfordringen blir at om fylkene skal greie å ta igjen etterslepet, må dette kompenseres gjennom en markant økning i rammetilskuddet til fylkeskommunene, men Nasjonal Transportplan for neste 10 års periode, ligger det inne en økning på omlag 40 prosent til de vegene som blir igjen på statens hånd, mens det signaliseres at de nye fylkesvegene skal ligge på 2009-nivå.
Om fylkene da skal få rom til å prioritere, er eneste mulighet å kutte i den andre store sektoren for fylkene, og det er videregående opplæring. I Sør-Trøndelag kommer vi ikke til å gjøre det. Det må ikke bli landets 16-18 åringer som skal betale for å sikre oss gode fylkesveger.
For bare i Sør-Trøndelag er det et skrikende behov for å ruste opp de øvrige riksvegene. Enten det er Laksevegen fra Frøya/Hitra, eller det er Ei time til byen fra Fosen, eller fra fjell til Hell fra Selbu eller i Trondheim by. Utrygge veger med stor ulykkesfare og stor næringstransport. Det er det samme i hele landet.
Derfor inviterer jeg landsmøtet til å vedta en uttalelse som sikrer at våre folk i Storting og Regjering sørger for at også øvrige riksveger må få et løft på nivå med de stamvegene som blir igjen i staten når Kommuneproposisjonen skal behandles.
Vi tjener det samme folket, enten vegene eies av staten eller fylkene. Derfor må vi ikke ende i et svarteperspill mellom staten og fylkene der den eneste taperen er folk og næringsliv med stort behov for bedre og tryggere veger.
Kommentarer