Den siste Maktutredningen konkluderte med blant annet følgende:
- Det representative folkestyret er svekket i alle ledd
- Lokalpolitikerne har mindre makt
- Folk har mindre interesse for det politiske system
Derfor tok Arbeiderpartiet en diskusjon for å styrke folkestyret og den regionale næringspolitikken. Vi hadde en grundig prosess i partiorganisasjonen, og tilgomed et historisk samråd i alle de tre rødgrønne partiene sammen.
Resultatet var at det med overveldende flertall i to landsmøter på rad ble vedtatt å gjennomføre en regionreformen. Det samme gjorde Senterpartiet, SV og til og med KrF.
NHO og LO støttet reformen. Sammen med et overveldende flertall av kommunene i Norge og nærmest alle fylkene.
Arbeiderpartiets vedtak var entydig:
Arbeiderpartiets mål er færre, større og sterkere regioner enn dagens fylkeskommuner.
Men Regionreformen endte opp som en pitteliten fylkesrevisjon hvor grensens består, uten at det gjør fylkeskommunene mer livskraftige på sikt. Fylkeskommunene er fortsatt langt svakere stilt og betyr langt mindre for innbyggerne enn før sykehusreformen i fra 2002, tross overføring av dårlig vedlikeholdte riksveger.
Når alle var for, med unntak av de ikke-folkevalgte Fylkesmennene og en rekke av direktoratenes direktører, hvorfor endte det slik? Det fantes mindretall i flere fylker, men flertallet ville noe annet.
Regionreformen var ikke et resultat at sterke folkekrav og støyende opptøyer i gatene (kanskje med unntak av på Fylkesordførermøteten :-)). Den ble ikke løftet fram av partiledelsen, men den var et resultat av partidemokratiet. Og den ble vedtatt entydig.
Dette innlegget holdes til beretningen, fordi jeg med det anser meg ferdig med saken.
Men det er også for å minne dere i partiledelsen, på Stortinget og i regjeringen om at det er vi som sitter her i salen, på vegne av medlemmene i partiet, som bestemmer. Så neste gang vi bestemmer oss for å vedta noe tilsvarende, og det finnes både flertall og grunnlag for det i Stortinget, selv om dere ikke er like overbevist og begeistret, da skal det gjennomføres!
- Det representative folkestyret er svekket i alle ledd
- Lokalpolitikerne har mindre makt
- Folk har mindre interesse for det politiske system
Derfor tok Arbeiderpartiet en diskusjon for å styrke folkestyret og den regionale næringspolitikken. Vi hadde en grundig prosess i partiorganisasjonen, og tilgomed et historisk samråd i alle de tre rødgrønne partiene sammen.
Resultatet var at det med overveldende flertall i to landsmøter på rad ble vedtatt å gjennomføre en regionreformen. Det samme gjorde Senterpartiet, SV og til og med KrF.
NHO og LO støttet reformen. Sammen med et overveldende flertall av kommunene i Norge og nærmest alle fylkene.
Arbeiderpartiets vedtak var entydig:
Arbeiderpartiets mål er færre, større og sterkere regioner enn dagens fylkeskommuner.
Men Regionreformen endte opp som en pitteliten fylkesrevisjon hvor grensens består, uten at det gjør fylkeskommunene mer livskraftige på sikt. Fylkeskommunene er fortsatt langt svakere stilt og betyr langt mindre for innbyggerne enn før sykehusreformen i fra 2002, tross overføring av dårlig vedlikeholdte riksveger.
Når alle var for, med unntak av de ikke-folkevalgte Fylkesmennene og en rekke av direktoratenes direktører, hvorfor endte det slik? Det fantes mindretall i flere fylker, men flertallet ville noe annet.
Regionreformen var ikke et resultat at sterke folkekrav og støyende opptøyer i gatene (kanskje med unntak av på Fylkesordførermøteten :-)). Den ble ikke løftet fram av partiledelsen, men den var et resultat av partidemokratiet. Og den ble vedtatt entydig.
Dette innlegget holdes til beretningen, fordi jeg med det anser meg ferdig med saken.
Men det er også for å minne dere i partiledelsen, på Stortinget og i regjeringen om at det er vi som sitter her i salen, på vegne av medlemmene i partiet, som bestemmer. Så neste gang vi bestemmer oss for å vedta noe tilsvarende, og det finnes både flertall og grunnlag for det i Stortinget, selv om dere ikke er like overbevist og begeistret, da skal det gjennomføres!
Kommentarer
"Det er vi i partiledelsen, på Stortinget og i regjeringen og ikke dere som sitter her i salen, på vegne av medlemmene i partiet, som bestemmer. Så neste gang dere bestemmer dere for å vedta noe tilsvarende, og det finnes både flertall og grunnlag for det i Stortinget, når vi ikke er like overbevist og begeistret, da skal det IKKE gjennomføres!"
Er det slik dere gjør det i Krf, eller bare tier dere stille?
Jeg bare spør.
Tore har styrke til å si ifra når det trengs, men det er det ikke alle som har.