Gå til hovedinnhold

Roland Burris og Demokratisk kontroll i Kongressen til 2012

Torsdag 15. januar kl 20, norsk tid, vil Roland Burris avlegge eden som ny senator fra Illnois, etter Barack Obama. Det vil være Senatets leder, Dick Cheney, han avlegger eden for.

Roland Burris er vel en grei fyr. Han er født i 1937, demokrat og har hatt en rekke offentlige verv og posisjoner. Han har dessuten sagt at han ikke vil søke gjenvalg på senatsplassen som står til valg i 2010, og akkurat det utgjøre et poeng jeg skal komme tilbake til.

Årsaken til at Roland Burris er så kontroversiell at han både har vært forsøkt nektet å ta plass i Sentatet etter Obama, fra sin egen delstatsforsamling og fra demokratenes flertallsleder i Senatet Harry Reid, er måten han ble utnevnt på.

Kort fortalt er historien at det er Guvernøren i den enkelte stat som utpeker etterfølgeren til en senator som går av eller dør i perioden sin. Rod Blagojevich, som er Guvernør i Illnois, har ifølge lydopptak prøvd å selge den ledige plassen etter Obama til høystbydende. Derfor er han tiltalt for korrupsjon, og ingen er spesielt glade i ham lenger, og delstatsforsamlingen i Illnois har med 114 mot 1 stemme vedtatt å reise riksrettsak mot ham.

Midt oppe i alt dette bestemmer Blagojevich seg likevel for å utnevne Burris til ny senator etter Obama. Roland Burris lanserte seg selv som kandidat, og har ikke betalt for det... men likevel, dette måtte det bli bråk av - og det ble det.

Først prøvde man å stanse utnevnelsen fordi man mente at også Secretary og State i Illnois, Jesse White, nektet å skrive under på utnevnelsen fra Guvernør Blagojevich har foretatt. Det ble da hevdet at utnevnelsen var ugyldig, men det har retten i Illnois avvist.  Samtidig nektet Senatet selv å godta at Burris tar plass, men etter rettsavgjørelsen i Illnois har Senatet likevel godtatt Burris, og som sagt skal han avlegge ed torsdag 15. januar.

Det som er interessant med Burris, er det faktum at han ikke tar gjenvalg i 2010. Dette betyr at det blir kamp om en plass i Senatet som demokratene holder i Illnois. Dette er faktisk den eneste plassen demokratene holder, og hvor en sittende senator sier han/hun vil trekke seg i 2010.  Alle de andre som har sagt nei til gjenvalg av sittende senatorer, er republikanere.

Nå som det nærmest er avgjort at Al Franken (D) vinner plassen i Minnesota, er stillingen 59-41 i demokratenes favør i Senatet, altså en fra å hindre filibuster. I 2010 har fire republikanske senatorer varslet at de ikke tar gjenvalg. George Voinovish fra Ohio, Sam Brownback fra Kansas, Mel Martinez fra Florida og Kit Bond fra Missouri. 

Ohio er en vippestat, men vippet Obamas vei under valget, og gjør dette til en plass demokratene meget vel kan vinne. I Florida her Bush bror Jeb, sagt at han ikke stiller, og dermed er det åpen kamp om plassen i en annen vippestat som demokratene vant i presidentvalget og som blir mer og mer demokratisk. John McCain vant Missouri med 4000 stemmer mot Obama, så også dette er blitt en åpenbar vippestat med mulighet for demokratisk gevinst. I Colorado har Michael Bennet (D) blitt utnevnt etter Ken Salazar (D) som er nominert som Innenriksminister for Obama, men Colorado vippet Obamas vei, og Bennet er ung og dynamisk og stiller uansett med en fordel som sittende senator om to år i valget. Kansas er en sikker stat for republikanerne, men om sittende Guvernør Kathleen Sebelius (D) stiller, er det en mulighet for demokratisk gevinst. Electoral-vote følger dette tett. 

Oppsummert betyr dette at slik kartet nå ser ut, er sannsynligheten stor for at demokratene vil styrke seg i Kongressen om to år, og dermed vil Obama får sin første periode som President med solid flertall i det organet som vedtar lover og budsjetter. Det er slikt som skaper store presidenter :-)

Det er flere senatplasser oppe til kamp, men disse er mer eller mindre i forutsigbare stater. Ellers blir det å se om Caroline Kennedy får plassen til Hillary fra New York, og om sønnen til Joe Biden stiller på plassen hans i 2010. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...