Senterpartiet skryter av å ha "tvunget Arbeiderpartiet i kne" for å fornye blasfemiparagrafen (Senterpartiet, VG, Dagbladet). Jeg greier heller ikke helt å se at Senterpartiets presiseringer i ettertid endrer de politiske realitetene i saken. De er fortsatt bekvemme med at saken omtales i media som om at Senterpartiet "har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne".
Jeg liker ikke når folk snakker nedsettende, støtende, eller ikke tar hensyn til andres følelser, enten det gjelder deres religion eller andre overbevisninger. Det er en mellom-menneskelig dyd å ta hensyn til andre. Men det er langt derifra til å innføre straffeansvar for meningsytringer som skal "verne den enkeltes religiøse følelser" (lovforslaget). Hvor i all verden skal domstolene sette grenser for det?
Det kan godt tenkes at Arbeiderpartiets statsråder har gått med på dette etter forhandlinger i regjeringen, selv om jeg i det lengste håper slike viktige verdispørsmål ikke er gjenstand for "kjøp og salg" i politiske prosesser. Dette er prinsipper som er nedfelt i margen av partiets program. Derfor må saken opp på Arbeiderpartiets landsmøte. Det vil overraske undertegnede veldig mye om våre stortingsrepresentanter får mandat til å si ja til de formuleringene som er foreslått fra regjeringen.
Selv har jeg i en tidlige blogg (Life of Brian på trass) sagt at jeg synes Kirkerådet uttaler seg treffsikkert når de advarer mot lovforslaget (Dagsavisen):
”For Den norske kirke er det viktige å fremheve at det er mennesker og ikke ideer som skal verges ved lov (”Vox Publica").
Det er riktig å reagere mot direkte hatefulle angrep som rammer medmennesker for hvem de er, feks angrep på muslimske eller jødiske barn - men formuleringen om "vern mot kvalifiserte angrep på trosssetninger og livssyn", samt formuleringene om å "verne den enkeltes religiøse følelser", kan åpenbart misbrukes for å innskrenke et åpent ordskifte om religiøse spørsmål. Selv om enkelte aldri greier å oppføre seg i slike debatter, skal de ikke straffes for sine ytringer, men møtes med ord og holdninger.
Jeg liker ikke når folk snakker nedsettende, støtende, eller ikke tar hensyn til andres følelser, enten det gjelder deres religion eller andre overbevisninger. Det er en mellom-menneskelig dyd å ta hensyn til andre. Men det er langt derifra til å innføre straffeansvar for meningsytringer som skal "verne den enkeltes religiøse følelser" (lovforslaget). Hvor i all verden skal domstolene sette grenser for det?
Kommentarer