Gå til hovedinnhold

Ny blasfemiparagraf - Ap vil si nei

Senterpartiet skryter av å ha "tvunget Arbeiderpartiet i kne" for å fornye blasfemiparagrafen (Senterpartiet, VGDagbladet). Jeg greier heller ikke helt å se at Senterpartiets presiseringer i ettertid endrer de politiske realitetene i saken. De er fortsatt bekvemme med at saken omtales i media som om at Senterpartiet "har vunnet denne saken og tvunget Ap i kne".
Det kan godt tenkes at Arbeiderpartiets statsråder har gått med på dette etter forhandlinger i regjeringen, selv om jeg i det lengste håper slike viktige verdispørsmål ikke er gjenstand for "kjøp og salg" i politiske prosesser. Dette er prinsipper som er nedfelt i margen av partiets program. Derfor må saken opp på Arbeiderpartiets landsmøte. Det vil overraske undertegnede veldig mye om våre stortingsrepresentanter får mandat til å si ja til de formuleringene som er foreslått fra regjeringen.

Selv har jeg i en tidlige blogg (Life of Brian på trass) sagt at jeg synes Kirkerådet uttaler seg treffsikkert når de advarer mot lovforslaget (Dagsavisen): 

”For Den norske kirke er det viktige å fremheve at det er mennesker og ikke ideer som skal verges ved lov (”Vox Publica").

Det er riktig å reagere mot direkte hatefulle angrep som rammer medmennesker for hvem de er, feks angrep på muslimske eller jødiske barn - men formuleringen om "vern mot kvalifiserte angrep på trosssetninger og livssyn", samt formuleringene om å "verne den enkeltes religiøse følelser", kan åpenbart misbrukes for å innskrenke et åpent ordskifte om religiøse spørsmål. Selv om enkelte aldri greier å oppføre seg i slike debatter, skal de ikke straffes for sine ytringer, men møtes med ord og holdninger.

Jeg liker ikke når folk snakker nedsettende, støtende, eller ikke tar hensyn til andres følelser, enten det gjelder deres religion eller andre overbevisninger. Det er en mellom-menneskelig dyd å ta hensyn til andre. Men det er langt derifra til å innføre straffeansvar for meningsytringer som skal "verne den enkeltes religiøse følelser" (lovforslaget). Hvor i all verden skal domstolene sette grenser for det?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...