20. januar er det endelig slutt. USA minst populære president noensinne går av. Han har ledet landet inn i to kriger han ikke kommer seg ut av, gitt enorme skatteletter til de aller, aller rikeste og fornekter fortsatt at klimaendringene er igang og at de er menneskeskapte.
Nå benytter han siste del av perioden sin til å heie på Israels invasjon og angrep på den lille kyststripa hvor de har muret inne 1,5 millioner mennesker uten normal tilgang til vann, strøm, mat, helse, skole, økonomisk aktivitet og sanitære forhold på. I natt brukte USA vetoretten for å stanse en fordømmelse i Sikkerhetsrådet.
Nå kan det tenkes at etterfølgeren til Bush ikke kommer til å være mye bedre enn Bush selv i tilnærmingen til konflikten i Midtøsten, men det er nesten ikke mulig å bli verre. Jeg tror Obama blir litt bedre.
Her hjemme legger nå samtlige partier nå hovedansvaret for å få slutt på lidelsene i Gaza på Israel, og ber dem om å trekke seg ut fra Gaza. Bakkeoperasjonen rammer nå tusenvis av sivile, deriblant både barn og kvinner i Gaza (VG, Dagbladet). Men ett parti tviholder på en alternativ linje: FRP (Adressa) legger hele skylda på Hamas. Akkurat som sin store mentor i USA.
Det er nesten så jeg synes synd på FRP den dagen Bush går av. Hvem skal de da se seg om etter for å finne svar på hva de måtte mene om store internasjonale spørsmål?
Samtidig fryser jeg på ryggen ved tanken på Norges posisjon internasjonalt med feks Siv Jensen eller Morten Høglund som Utenriksminister i en Erna Solberg-regjering.
Kommentarer