Gå til hovedinnhold

Den beste kronikken i 2008

Oppdatert 12. januar: Eivind Reiten trekker seg (Dagbladet).

Du og jeg eier 40 prosent av Norsk Hydro. Eierskapet håndteres på våre vegne av Nærings- og Handelsdepartementet. Norsk Hydro er en av Norges beste og mest anerkjente selskap. De tjener store penger og har et godt merkenavn internasjonalt.

Selskapet er riktignok blitt mindre. De har solgt seg ut fra oppdrett (tidl Hydro Seafood), gjødsel (Yara) og olje- og gass (StatoilHydro). Restruktureringen av selskapet har gitt effekt for verdien, og har medført at alle de tre store delene av gamle Hydro (Olje/Gass, gjødsel og aluminium) faktisk på topp i 2007, hver for seg var like mye verdt som hele Norsk Hydro var i år 2000. Dette må kunne sies å være et godt ledet selskap, sett fra aksjonærenes side - men har produktiviteten og verdiskapingen i og fra selskapet økt like mye? Og hvor mye skyldtes dette høy råvare- og oljepris, som skyldes helt andre faktorer enn hvordan selskapet ledes?

Siden den gang har selskapet Norsk Hydro slitt med omdømmet sitt. Ikke minst på grunn av en ledelse med meget høye tanker om seg selv. Så høye tanker at styret mente ledergruppen var verdt 210 millioner kroner i ekstra påskjønnelse. Konsernsjefen selv - Eivind Reiten - fortjente 27,8 millioner kroner ekstra - i tillegg til fleremillioners lønna si. 

Etter mye bråk og offentlig spetakkel, sa imidlertid Eivind Reiten ifra seg 7,8 millioner kroner av ekstrabonusen, men etter eget utsagn, ikke fordi han ikke hadde rett til dem (NA24). Tvert imot mente Reiten at uten disse pengene ville han ha gjort en dårligere jobb.

Og det understreker også mitt poeng. Norsk Hydro har hatt en ledelse som har kommunisert at det er ledelsen i selskapet som er selskapets viktigste asset og verdiskaper. I motsetning til når vi feks hører Helge Lund i StatoilHydro. Han understreker alltid at det er selskapets ansatte som står for selskapets verdiskaping. I Norsk Hydro er det visst ledelsen.

Kåre Valebrokk gjorde i en artikkel i Aftenposten et poeng av at Reiten hadde økt verdien av Norsk Hydro fra 90 mrd til over 300 mrd kroner ("gamle Norsk Hydro", min merknad), og derfor burde han vel fortjene pengene? Men hva nå da, når selskapet faller i verdi, og nå kun er verdt en tredjedel av hva det var på topp? Kan vi da - som eier over 40 prosent av selskapet - kreve pengene tilbake? Tross alt utgjorde vår eierandel omlag 90 millioner av gavepakken som ble gitt til ledelsen i Norsk Hydro. Eller som Gudmund Hernes skriver: (...) det er urimelig å belønne ledere som tar æren for at båten løftes ved flo, men fraskriver seg ansvar når den synker ved fjære.

Gudmund Hernes har nemlig - etter min mening - en av de beste kronikkene i 2008 på trykk i Dagbladet på nyttårsaften. Der tar han for seg - ifølge Hernes selv - en usammenhengende og merkverdig kronikk om den internasjonale finanskrisa skrevet av nevnte konsernsjef Reiten i Dagens Næringsliv på julaften.

Det interessante er at Reiten i et intervju i august 2008, nokså alene på den internasjonale stjernehimmelen av administrerende direktører som mener ei lønn på 6 millioner kroner må toppes med 20 millioner for at de skal gjøre en bedre jobb, langt på vei avblåser finanskrisa. Han spår feks at USA er iferd med å dra Kina med seg opp av den økonomiske hengemyra. Som Hernes selv skriver: Reitens bedømmelse av situasjonen var ingen innertier...

Faktisk er jo nå mange analytikere enige om at det nettopp var grådighetspakker som den vi var vitne til i Hydro som en viktig bidragsyter til finanskrisa. Kortsiktig oppblåsing av selskapenes børsverdier gjorde at ledere kunne kvittere ut milliongaver i opsjoner. Det er jo lett å mistenke Reitens utsagn om at opsjonene var nødvendige for å få lederne til å gjøre en bedre jobb, som en direkte motivasjon til å skynde seg til å sveve høyt med opsjoner på bølgetoppen, for så å fraskrive seg ansvaret når internasjonale konjunkturer bringer råvarepriser og verdensøkonomien ned igjen...

Du finner lenke til kronikken nederst i denne bloggartikkelen. Jeg anbefaler den varmt lest i sin helhet. Mitt favorittavsnitt er dette:

Å bruke 200 millioner på ledere som var så på siden av virkeligheten at de i august kunne hevde at «summen av tegnene peker i riktig retning», har åpenbart vært en massiv feilinvestering. Skulle man foreslå en alternativ bruk, ville det være at Reiten selv nå betalte tilbake de 20 millioner og brukte 19,5 av dem på en bedre analysestab. De siste 500.000 kunne brukes på en norsklærer.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .