Selskapet er riktignok blitt mindre. De har solgt seg ut fra oppdrett (tidl Hydro Seafood), gjødsel (Yara) og olje- og gass (StatoilHydro). Restruktureringen av selskapet har gitt effekt for verdien, og har medført at alle de tre store delene av gamle Hydro (Olje/Gass, gjødsel og aluminium) faktisk på topp i 2007, hver for seg var like mye verdt som hele Norsk Hydro var i år 2000. Dette må kunne sies å være et godt ledet selskap, sett fra aksjonærenes side - men har produktiviteten og verdiskapingen i og fra selskapet økt like mye? Og hvor mye skyldtes dette høy råvare- og oljepris, som skyldes helt andre faktorer enn hvordan selskapet ledes?
Siden den gang har selskapet Norsk Hydro slitt med omdømmet sitt. Ikke minst på grunn av en ledelse med meget høye tanker om seg selv. Så høye tanker at styret mente ledergruppen var verdt 210 millioner kroner i ekstra påskjønnelse. Konsernsjefen selv - Eivind Reiten - fortjente 27,8 millioner kroner ekstra - i tillegg til fleremillioners lønna si.
Etter mye bråk og offentlig spetakkel, sa imidlertid Eivind Reiten ifra seg 7,8 millioner kroner av ekstrabonusen, men etter eget utsagn, ikke fordi han ikke hadde rett til dem (NA24). Tvert imot mente Reiten at uten disse pengene ville han ha gjort en dårligere jobb.
Og det understreker også mitt poeng. Norsk Hydro har hatt en ledelse som har kommunisert at det er ledelsen i selskapet som er selskapets viktigste asset og verdiskaper. I motsetning til når vi feks hører Helge Lund i StatoilHydro. Han understreker alltid at det er selskapets ansatte som står for selskapets verdiskaping. I Norsk Hydro er det visst ledelsen.
Kåre Valebrokk gjorde i en artikkel i Aftenposten et poeng av at Reiten hadde økt verdien av Norsk Hydro fra 90 mrd til over 300 mrd kroner ("gamle Norsk Hydro", min merknad), og derfor burde han vel fortjene pengene? Men hva nå da, når selskapet faller i verdi, og nå kun er verdt en tredjedel av hva det var på topp? Kan vi da - som eier over 40 prosent av selskapet - kreve pengene tilbake? Tross alt utgjorde vår eierandel omlag 90 millioner av gavepakken som ble gitt til ledelsen i Norsk Hydro. Eller som Gudmund Hernes skriver: (...) det er urimelig å belønne ledere som tar æren for at båten løftes ved flo, men fraskriver seg ansvar når den synker ved fjære.
Gudmund Hernes har nemlig - etter min mening - en av de beste kronikkene i 2008 på trykk i Dagbladet på nyttårsaften. Der tar han for seg - ifølge Hernes selv - en usammenhengende og merkverdig kronikk om den internasjonale finanskrisa skrevet av nevnte konsernsjef Reiten i Dagens Næringsliv på julaften.
Det interessante er at Reiten i et intervju i august 2008, nokså alene på den internasjonale stjernehimmelen av administrerende direktører som mener ei lønn på 6 millioner kroner må toppes med 20 millioner for at de skal gjøre en bedre jobb, langt på vei avblåser finanskrisa. Han spår feks at USA er iferd med å dra Kina med seg opp av den økonomiske hengemyra. Som Hernes selv skriver: Reitens bedømmelse av situasjonen var ingen innertier...
Faktisk er jo nå mange analytikere enige om at det nettopp var grådighetspakker som den vi var vitne til i Hydro som en viktig bidragsyter til finanskrisa. Kortsiktig oppblåsing av selskapenes børsverdier gjorde at ledere kunne kvittere ut milliongaver i opsjoner. Det er jo lett å mistenke Reitens utsagn om at opsjonene var nødvendige for å få lederne til å gjøre en bedre jobb, som en direkte motivasjon til å skynde seg til å sveve høyt med opsjoner på bølgetoppen, for så å fraskrive seg ansvaret når internasjonale konjunkturer bringer råvarepriser og verdensøkonomien ned igjen...
Du finner lenke til kronikken nederst i denne bloggartikkelen. Jeg anbefaler den varmt lest i sin helhet. Mitt favorittavsnitt er dette:
Å bruke 200 millioner på ledere som var så på siden av virkeligheten at de i august kunne hevde at «summen av tegnene peker i riktig retning», har åpenbart vært en massiv feilinvestering. Skulle man foreslå en alternativ bruk, ville det være at Reiten selv nå betalte tilbake de 20 millioner og brukte 19,5 av dem på en bedre analysestab. De siste 500.000 kunne brukes på en norsklærer.
Her er kronikken: Gudmund Hernes - Kapital feil
Kommentarer