Meningsmålingene viser igjen muligheter for rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet løfter koalisjonen til nye høyder med 34,5 prosent oppslutning (VG). Like fullt er det et skjørt flertall, og på mange måter er det siste oppsvinget en refleks av krisetidene og rotet på borgerlig side.
Velgerne avviser i større grad eventyrpolitikken til FrP, og stadig flere stiller seg spørsmålet om hvem som er den beste kapteinen til å lose Norge gjennom urolige tider; Jens eller Erna? Det tjener Ap på. Arbeiderpartiet har tradisjonelt tjent velgermessig i motbakketider. Troverdigheten er høyere når ledigheten stiger, og når krisetegnene tapetserer mediebildet.
I en fireårsperiode hvor opposisjonen stort sett har drevet på som politiske kommentatorer, og sjelden har presentert en alternativ vei for Norge, med unntak av FrPs usammenhengende forslag – blir det lettere for regjeringspartiene å presentere politiske mål med troverdighet.
Heldigvis har regjeringens henvisinger til et dokument nærmest ingen i Norge har et forhold til innholdet i – Soria Moria – tatt slutt for å begrunne politiske valg. Det tror jeg har virket. I stadig større grad vendes blikket framover, og programprosessene skal etter hvert munne i nye politiske mål som skal legges fram for velgerne.
Jeg tror oppslutningen om fellesskapsløsninger er økende i disse krisetider. Ropet etter skatteletter representerer ikke flertallet av landets velgere. Derfor må fortsatt satsing på den norske modellen med opprustning av kvaliteten i fellesskolen, eldreomsorgen og helsesektoren være fundamentet for neste fireårsperiode. Videre må det drives politikk som demper skadevirkningene av det internasjonale tilbakeslaget. Ledigheten må ikke få utvikle seg, og norsk industri må hjelpes gjennom krisa på en måte som sikrer, og helst videreutvikler kompetansen og innovasjonsevnen.
På kort sikt må derfor krisepakker (VG, Dagbladet) dempe ledighetsutviklingen, men det må også satses på langsiktige tiltak som styrker Norges posisjon innenfor viktige næringer. Derfor må det satses tungt på forskning, innovasjon og samferdsel. Norge bør utnytte rikdommen sin til å gjøre seg enda mer attraktiv for verdens fremste forskere innen sektorer vi har posisjoner. Ved å bygge og finansiere driften av fremragende laboratorier, vil vi både utvikle kunnskap og teknologi som vil styrke våre bedrifter, samtidig som vi blir et attraktivt land for fremragende forskere og bedrifter på jakt etter teknologigjennombrudd.
Vi må også legge til rette for enda bedre ordninger for å kommersialisere forskningsresultatene våre. Der mangler det ennå instrumenter og incentiver. Ved å satse på samferdsel kan vi både sikre sysselsetting, men ikke minst øke konkurranseevnen spesielt for de av våre bedrifter som eksisterer nært råvarene vi tjener grovt på i Norge, og som konkurrerer internasjonalt.
Selv mener jeg Arbeiderpartiet må løfte visjonen om Norge som energistormakt også i framtida. Det internasjonale energibyrået, EEA, forteller at energibehovet øker med nesten 60 prosent fram til 2030. Dette må møtes, men klimakrisa nekter oss å gjøre det med nye klimautslipp. Norges vei fra vannkraftstormakt til olje- og gassnasjon har gitt oss unike posisjoner for å være en viktig aktør fram mot det store energiskiftet som må komme fra fossil til fornybar energi. Vi har ledende forskere, teknologimiljøer og bedrifter på dette området. Ambisjonen til Norge bør være å storleverandør av energi til Europa også etter olje- og gass æraen. Men da må vi både forske og utvikle nye teknologier. Satsingen på offshore vindkraft er i så måte svært interessant, men også arbeidet med å bygge bro til hydrogensamfunnet.
Etterspørselen etter klimavennlig energi vil øke, og det vil også etterspørselen etter leveranser fra politisk forutsigbare områder. Sirkuset som utspiller seg mellom Russland og Ukraina, øker verdien av norsk gass. Det kan bidra til å forløse nye energiprosjekter at EU både har forpliktet seg til mer fornybar energi, og at norske gassleveranser blir mer ettertraktede, selv om vi aldri vil kunne levere i nærheten av behovet i EU.
Med Obama på plass i USA, kommer en helt ny satsing på fornybar energi. Norge må derfor bruke sin posisjon som energinasjon til å spille en rolle framover.
Velgerne avviser i større grad eventyrpolitikken til FrP, og stadig flere stiller seg spørsmålet om hvem som er den beste kapteinen til å lose Norge gjennom urolige tider; Jens eller Erna? Det tjener Ap på. Arbeiderpartiet har tradisjonelt tjent velgermessig i motbakketider. Troverdigheten er høyere når ledigheten stiger, og når krisetegnene tapetserer mediebildet.
I en fireårsperiode hvor opposisjonen stort sett har drevet på som politiske kommentatorer, og sjelden har presentert en alternativ vei for Norge, med unntak av FrPs usammenhengende forslag – blir det lettere for regjeringspartiene å presentere politiske mål med troverdighet.
Heldigvis har regjeringens henvisinger til et dokument nærmest ingen i Norge har et forhold til innholdet i – Soria Moria – tatt slutt for å begrunne politiske valg. Det tror jeg har virket. I stadig større grad vendes blikket framover, og programprosessene skal etter hvert munne i nye politiske mål som skal legges fram for velgerne.
Jeg tror oppslutningen om fellesskapsløsninger er økende i disse krisetider. Ropet etter skatteletter representerer ikke flertallet av landets velgere. Derfor må fortsatt satsing på den norske modellen med opprustning av kvaliteten i fellesskolen, eldreomsorgen og helsesektoren være fundamentet for neste fireårsperiode. Videre må det drives politikk som demper skadevirkningene av det internasjonale tilbakeslaget. Ledigheten må ikke få utvikle seg, og norsk industri må hjelpes gjennom krisa på en måte som sikrer, og helst videreutvikler kompetansen og innovasjonsevnen.
På kort sikt må derfor krisepakker (VG, Dagbladet) dempe ledighetsutviklingen, men det må også satses på langsiktige tiltak som styrker Norges posisjon innenfor viktige næringer. Derfor må det satses tungt på forskning, innovasjon og samferdsel. Norge bør utnytte rikdommen sin til å gjøre seg enda mer attraktiv for verdens fremste forskere innen sektorer vi har posisjoner. Ved å bygge og finansiere driften av fremragende laboratorier, vil vi både utvikle kunnskap og teknologi som vil styrke våre bedrifter, samtidig som vi blir et attraktivt land for fremragende forskere og bedrifter på jakt etter teknologigjennombrudd.
Vi må også legge til rette for enda bedre ordninger for å kommersialisere forskningsresultatene våre. Der mangler det ennå instrumenter og incentiver. Ved å satse på samferdsel kan vi både sikre sysselsetting, men ikke minst øke konkurranseevnen spesielt for de av våre bedrifter som eksisterer nært råvarene vi tjener grovt på i Norge, og som konkurrerer internasjonalt.
Selv mener jeg Arbeiderpartiet må løfte visjonen om Norge som energistormakt også i framtida. Det internasjonale energibyrået, EEA, forteller at energibehovet øker med nesten 60 prosent fram til 2030. Dette må møtes, men klimakrisa nekter oss å gjøre det med nye klimautslipp. Norges vei fra vannkraftstormakt til olje- og gassnasjon har gitt oss unike posisjoner for å være en viktig aktør fram mot det store energiskiftet som må komme fra fossil til fornybar energi. Vi har ledende forskere, teknologimiljøer og bedrifter på dette området. Ambisjonen til Norge bør være å storleverandør av energi til Europa også etter olje- og gass æraen. Men da må vi både forske og utvikle nye teknologier. Satsingen på offshore vindkraft er i så måte svært interessant, men også arbeidet med å bygge bro til hydrogensamfunnet.
Etterspørselen etter klimavennlig energi vil øke, og det vil også etterspørselen etter leveranser fra politisk forutsigbare områder. Sirkuset som utspiller seg mellom Russland og Ukraina, øker verdien av norsk gass. Det kan bidra til å forløse nye energiprosjekter at EU både har forpliktet seg til mer fornybar energi, og at norske gassleveranser blir mer ettertraktede, selv om vi aldri vil kunne levere i nærheten av behovet i EU.
Med Obama på plass i USA, kommer en helt ny satsing på fornybar energi. Norge må derfor bruke sin posisjon som energinasjon til å spille en rolle framover.
Kommentarer