På denne dagen hvor George W. Bush har hatt sin siste pressekonferanse (Dagbladet), kan det være moro å reflektere det som foregår og har foregått i hjemstatene til presidentrivalene fra ifjor.
Rod Blagojevich
I oktober 2008 hadde Rasmussen Reports en meningsmåling som viste at Serbo-amerikanske Guvernøren i Illnois, Rod Blagojevich, var den minst populære guvernøren i USA. Ratingen lå faktisk under George W. Bush i Illnois, og kom på en tid da Barack Obama suste fram på målingene i forkant av Presidentvalget.
Og dette var selvfølgelig før det ble avslørt at Blagojevich hadde planer om å selge den ledige senator-plassen til Barack Obama til høystbydende. I USA er det Guvernørene som utpeker ny senator om en senator dør eller trekker seg, slik Obama gjorde når han ble valgt-President, men det strider selvfølgelig mot en rekke lover å organisere dette som en auksjon, selv om man holder hus i Chicago.
Nå har likevel Blagojevich, tross alles protester, utnevnt en ny senator fra Illnois, men han er foreløpig avvist av Senatet.
Delstatsforsamlingen i Illnois har vedtatt med 114 mot 1 stemme å åpne riksrettsak mot Blagojevich, og dette er første gang det åpnes en slik sak mot en Guvernør i USA siden riksrettsaken mot Evan Mecham fra Arizona i 1988.
Evan Mecham
Mecham var om mulig enda verre enn Blagojevich (som jo faktisk ennå ikke er dømt for noe, selv om det ser mørkt ut...), og ble kastet som Guvernør 6. april 1988. Han døde forøvrig 21. februar ifjor (Washington Post).
Evan Mecham vant med simpelt flertall (omlag 40 prosent), da demokratene stilte med to kandidater. Senere har Arizona endret valgreglene, slik at enhver kandidat som skal vinne må ha over 50% av stemmene.
Mecham ble etterhvert såpass kontroversiell, også blant sine egne republikanere, pga gjentatte rasistiske holdninger, homohets og fullstendig kaotisk styring, at når det i tillegg ble grunnlag for å åpne riksrettsak mot ham på grunn av økonomiske forhold, ble det også flertall for det. Han ble videre fradømt embede og dømt i sivil domstol for en rekke forhold (se god oppsummering ang de politiske kontroversene i Time Magazine fra 1987).
Både Barry Goldwater og John McCain var blant de republikanerne i Arizona som ba Mecham trekke seg.
Og akkurat det er jo litt moro, siden vi da kan trekke noen linjer. Den første er jo åpenbar; begge presidentkanidatene fra fjorårets valg opplever å måtte be sin Guvernør fra hjemstaten om å trekke seg pga kriminelle handlinger.
Barry Goldwater
Den andre linjen er til Barry Goldwater. Obama var den første demokraten som vant den viktige staten Virginia siden Lyndon B. Johnson mot Barry Goldwater i 1964. Lyndon B. knuste Goldwater i presidentvalget, mye på grunn av at de greide å framstille Goldwater som triggerhappy og livsfarlig i nærheten av atom-knappen, og at den første virkelige negative TV-reklamen (Daisy) ble brukt effektiv mot Goldwater for å skremme med hvor farlig han var. Men Goldwater tapte selvfølgelig også som følge av den nasjonale tilstanden etter drapet på JFK.
Men det mest interessante med Barry Goldwater vs Obama, var at Goldwater var den republikaneren som sterkest utfordret og gikk imot New Deal. Franklin D. Roosevelt tok over som President midt i den store depresjonen, og i løpet av de første 100 dagene gjennomførte han et sett av nye lover og reguleringer som ga de føderale myndighetene en langt større og tydeligere rolle i USA.
Helt siden Roosevelts dager kunne ingen vinne valg i USA uten å slutte seg til tankene bak New Deal. Selv republikaneren Dwight D. Eisenhower gjorde det, og selvfølgelig også hans visepresident Nixon, som vant i 1968 uten å utfordre New Deal vesentlig.
Sørstatene var fullstendig dominert av demokratene fram til 1968, men med økende oppmerksomhet om borgerrettigheter og opptøyer blant svarte unge, skiftet sørstatene fra demokratisk til republikansk i 1968, og har vært det massivt inntil Obama i år vant både Florida, North Carolina og Virginia (som regnes som sørstat i politisk sammenheng) - selv om Clinton gjorde innhogg i sine nabostater. Demokratene vant presidentembedet etter 1968 kun en periode med Jimmy Carter (Georgia), som var fra en sørstat, og to perioder med Bill Clinton, fra en annen sørstat (Arkansas).
Reaganomics
Men tilbake til Barry Goldwater. Det er sagt at han tapte valget i 1964, men vant politikken med Reagan i 1980. Reagan var det endelige bruddet med New Deal, og Reaganomics var som snytt ut fra Barry Goldwaters politiske ideer fra boken "The Conscience of a Conservative". Goldwater var en lidenskapelig fagforeningsknuser og av å redusere statens innflytelse i amerikansk økonomi, i utgifter til velferdsproduksjon og for en kraftig deregulering av alle markeder. Nettopp den politikken Reagan stod for å gjennomførte.
Og om vi skal kunne trekke noen konklusjoner fra den finansielle-, økonomiske- og velferdskrisen, som løftet Obama fram til seier, så er det nettopp oppgjøret med Reaganomics. Markedet regulerer seg ikke selv, og det skaper ikke rettferdig fordeling og et godt helsestell, verken i USA, eller verden forøvrig. Og selv om Obama og USA ikke er i nærheten av å innføre et europeisk velferdssystem, eller en sosialdemokratisk modell - så er det mulig å trekke linjer tilbake til Franklin D. Roosevelts første 100 dager. Da grep staten inn. Regulerte markedene, og tok ansvar for velferdsproduksjon og jobbskaping i langt større grad.
Roosevelt fikk vedtatt et lass med lover sine første 100 dager. Kriseforståelsen var så dyp at bare det at noe ble gjort, ble nærmest applaudert gjennom Kongressen. De passer nok bedre på i disse dager, men likevel er det ikke uten grunn at det har vært interessant å følge med på om demokratene fikk absolutt flertall i begge kammer. Nå mangler de 1 på det i Senatet, mens Republikanernes Hus er i boks. Obama og Biden kommer begge fra Senatet, og vil nok manøvrere klokere enn det Bill Clinton gjorde sine første 100 dager, slik at de kan sikre flertall for nødvendige grep, a la Roosevelts 100 første dager.
Obama legger fram sin plan imorgen, men allerede har vi hørt hva han tenker, og det er en slags New Deal: Turning around Unemployment (se video nederst)
Grand-old-Goldwater
Goldwater selv, vant med et nødskrik gjenvalg i senatet i 1980 etter på forhånd å ha lovet å trekke seg, og ble sittende i senatet helt fram til 1987. Han likte aldri Richard Nixon, og var også den fra republikanerne som gikk til Nixon i det ovale kontor og fortalte ham at republikanerne i Kongressen ikke ville forhindre en riksrettsak mot ham. Nixon trakk seg neste dag. Videre advarte han mot den religiøse bølgen som skyllet inn over det republikanske partiet på åtti-tallet og senere sikret George W. Bush seieren. Det skal han ha!
Han avsluttet sin karriere som en meget respektert sentator, og var med på å utvikle Goldwater-Nichols loven, som samlet kommando-oppgavene for det samlede amerikanske forsvaret hos en General. Første gang vi så det i bruk var i den første Golf-krigen, da Norman Schwarzkopf hadde kommandoen.
Dette ble en lang reise, kanskje med noen tvilsomme linjer tilbake, men artig lell :-)
Her er Obamas lansering av pakken som skal løse den økonomiske krisa:
Kommentarer