Nytt departement?

Det spekuleres nå i om Statsministeren vurderer å endre Kunnskapsdepartementet (VG, Db). Det er i så fall en endring som bør hilses velkommen.

Nytt Næringsdepartement

Det som beskrives er et nytt Næringsdepartement hvor Universitet, Høgskoler og Forskningen er flyttes over fra Kunnskapsdepartementet for å skape et nytt departement med Næringsdepartementet. Det var diskusjon om å gjøre dette i Stoltenberg I-regjeringen i 2000, da strandet forsøket på at man ville splitte forskningen og Universitetene/Høgskolene. Disse sektorene må gjensidig henge sammen. Ikke minst for å sikre at forskningen ikke blir et rent foretakende for næringsutvikling.

Vi trenger mao et nytt departement for Høyere utdanning, FoU og Innovasjon.

Et nytt departement kan i enda større grad få opp fokuset på innovasjon i Norge. Næringsdepartementet har virkemidlene som feks Innovasjon Norge og SIVA, og Norge må bli enda bedre på samhandlingene mellom våre ulike virkemidler.

Et slikt departement ledet av en handlekraftig statsråd, kan også løfte Norge som forskningsnasjon. Norge bør bruke sitt høye kunnskapsnivå og rikdom til å være et senter i verden for forskere innen utvalgte sektorer. Da trengs det opprusting og nybygging av laboratorier. Fremragende laboratorier trekker de beste forskerne til seg, og skaper også nærhet til mange av verdens ledende selskap innen de sektorene det forskes på.

Smalere Kunnskapsdepartement

Selv med to ministre, mener jeg porteføljen i Kunnskapsdepartementet nå er for bred. Rent praktisk gjør det at det blir vanskelig å sikre midler til hele sektoren fra barnehager, grunn- og vg skole, Universitets- og Høgskolesektoren og Forskningen for Statsrådene som bestyrer departementet.

Pengene til barnehagene, og grunn- og vg skole ligger riktignok ikke i departementet, men Kunnskapsministeren har en viktig rolle for å presse opp store nok overføringer via Kommunal- og Regionaldepartementet til kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for disse sektorene. Det er en vanskelig øvelse når man vet at også velferds- og i større grad samferdselspolitikken også finansieres samme vei.

Dårlige veger gir dårligere skole

Et eksempel kan være overføringen av øvrige riksveger til fylkeskommunene. Staten har vedlikeholdt disse vegene dårlig, og etterslepet er beregnet til omlag 10 mrd kroner. I tillegg forventes det høyere standard på vegene, spesielt siden Nasjonal Transportplan øker standarden på det øvrige vegnettet de neste 10 årene.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok, og Statsministeren gjentok i kommentarene etterpå, at fylkeskommunene skulle få økt bevilgningen - utover det Staten i dag bruker på disse vegene - med omlag 1,5 mrd kroner årlig (14 mrd i perioden), for å være på nivå med de stamvegene Staten beholder.

Resultatet så langt er en økning på om lag 0,5 mrd, etter at Statens Vegvesen får beholde 0,5 mrd til administrasjon i året. Altså om lag 1 mrd (10 mrd i NTP-perioden) for lite. Når vi spør hvorfor, så sies det at blant annet SV var imot ytterligere økning til vegbudsjettene. De ville prioritere annerledes.

Det er her sammenhengene kommer inn. Mindre penger til å ta vare på og oppruste elendige veger som Staten overlater til fylkene - betyr jo bare at fylkene må prioritere innenfor sine øvrige økonomiske rammer. Den eneste store posten å hente penger fra der, er videregående skole. Mao må landets 16-19 åringer betale når Staten gir i fra seg dårlige veger og i neste omgang forlanger standardheving. Så noen ganger er god vegpolitikk god skolepolitikk, men da må man se sammenhengene.