Bjarne Håkon har tatt noen telefoner han ikke burde ha tatt. Det er det ingen tvil om. Både ham selv og Statsministeren er enig i det (VG, Dagbladet). Det var gjort i beste mening, men ubetenksomt i den rollen han har.
Likevel fortsetter representanter for landets leger et forsøk på å demonisere Helseministeren som en fyr som med viten, vilje og i verste mening ønsker å ta seg til rette på vegne av sine egne venner (Dagbladet). En ting er at FrP forsøker å slå politisk mynt på saken (i motsetning til Erna Solberg som opptrer prisverdig klokt i sine kommentarer til VG), noe annet er kommentarene fra enkelte representanter for legene:
- Vi trenger sykehusledere som er uavhengige og åpne om problemer og utfordringer i helsevesenet. Når helseministeren bruker makten sin på en så ufin måte, risikerer vi å få en situasjon der de beste ikke vil ha toppjobbene i helse-Norge, sier Hege Gjessing til Dagbladet.
Det er mange som arbeider under hardt press og som gjør en uvurdelig innsats i helse-Norge. Både i primær- og i spesialisthelsetjenesten, men det er oftest legene som kommer med den beskeste kritikken. Sykepleierne driver samfunnsdebatten på en måte som gir langt større sympati og forståelse.
Siden 2002 har helsebudsjettet økt fra 53 mrd kroner til 103 mrd kroner. Det er tilnærmet en dobling, i kamp med andre sektorer som også lever under press og krav om omstilling og effektivitet.
Likevel fortsetter representanter for landets leger et forsøk på å demonisere Helseministeren som en fyr som med viten, vilje og i verste mening ønsker å ta seg til rette på vegne av sine egne venner (Dagbladet). En ting er at FrP forsøker å slå politisk mynt på saken (i motsetning til Erna Solberg som opptrer prisverdig klokt i sine kommentarer til VG), noe annet er kommentarene fra enkelte representanter for legene:
- Vi trenger sykehusledere som er uavhengige og åpne om problemer og utfordringer i helsevesenet. Når helseministeren bruker makten sin på en så ufin måte, risikerer vi å få en situasjon der de beste ikke vil ha toppjobbene i helse-Norge, sier Hege Gjessing til Dagbladet.
Det er mange som arbeider under hardt press og som gjør en uvurdelig innsats i helse-Norge. Både i primær- og i spesialisthelsetjenesten, men det er oftest legene som kommer med den beskeste kritikken. Sykepleierne driver samfunnsdebatten på en måte som gir langt større sympati og forståelse.
Siden 2002 har helsebudsjettet økt fra 53 mrd kroner til 103 mrd kroner. Det er tilnærmet en dobling, i kamp med andre sektorer som også lever under press og krav om omstilling og effektivitet.
Kommentarer
Synes også det er veldig merkelig at stortingsrepresentantene skal legges direkte på RH, når alle andre må innom det sykehus som sogner til den regionen de blir syke i. Riskhospitalet er jo faktisk mer et 3 linje sykehus enn 2 linje.
Mvh
Irritert sørlending.
Det blir noe patetisk over forsvaret ditt og ikke minst å forsøke å flytte fokus over på legene.
Inge Ryan var tydeligvis misfornøyd med rommet sitt. I stedet for å ta det opp med avdelingen han ligger på, ringer han landets helseminister. Som igjen snakker med ikke mindre enn 3 direktører i systemet. Hvis ikke dette er kritikkverdig oppførsel, så skjønner jeg at det eksisterer ett regelsett for de rødgrønne og ett for andre.
Syretesten som du kan prøve på, er om hvem som helst kan ringe BHH og få han til å ta en telefon til sykehusdirektøren. Hvis svaret er nei, så er det et problem.
At dette skal fremstille BHH som den barmhjertige samaritan, kaller på smilet. Spesielt morsomt at det er en SV representant som benytter seg av kameraderiet. Vi skal alle være like, bare noen får være likere enn andre.
Desto bedre er det at Olav Gunnar Ballo er så befriende klar og tydelig på hva dette er:
"- Det er åpenbart at saken er helt ødeleggende for helsevesenets tillit. Helseministeren har ikke noe å gjøre med behandlingen av enkeltpasienter. Helsevesenet settes under et konstant press. Jeg får mange henvendelser fra helsepersonell om at de må prioritere beinhardt. Politiske vedtak har konsekvenser som betyr at de må vurdere ulike pasientgrupper opp mot hverandre.
- De er lojale mot vedtakene som blir gjort, men så opplever de at de som er politisk ansvar begynner å ringe. Det er klart at de vil oppleve at det er en uholdbar situasjon.. Slik jeg kjenner helsepersonell i Norge, er det lite man finner mindre akseptabelt enn dette.
Hvis jeg som lege hadde fått en slik type henvendelse fra helseministeren, hadde jeg rett og slett bedt han ryke og reise."
Dårlig gjort av Ballo å demonisere "den barmhjertige samaritan" på denne måten?
Han burde fått kicken...
-_-
Det er fullt mulig å være uenig med Hanssen i hans helsepolitikk uten å skape et bilde av ham som en som ønsker å ta seg til rette. Erna Solberg greier faktisk det i denne saken.
Enkelte leger har tilogmed prøvd å blande inn helsebudsjettet i saken. Da er det ikke tendensiøst utenomsnakk å bemerke at siden 2002 har norske politikere fra alle parti på Stortinget prioritert helse over alle saker ved å doble helsebudsjettene. Dette i en periode hvor også andre sektorer har meldt inn mer enn gode nok behov uten å få i nærheten av de samme ressursene stilt til rådighet.
Men det er også med på å fremme politiker forrakt at han hjelper sine venner til bedre behandling.
Viser at noen politikere meler sin egen kake av og til, istedet for å ivareta interessene til oss som har valgt dem inn, evnt manglende respekt for oss andre som ikke har politiker venner.
Kjære Tore, svar på tre ting...
1. Er det ikke mangel på dømmekraft å blande sammen de to rollene?
2. Hva har det med at helsebudsjettet har økt så og så mye med at legene sutrer? Det virker ikke som om det er legene som ønsker mer papirarbeid, men at det er et økt behanndlingstilbud og økt antall pasienter som er det viktigste problemet. Og det er jo slik reformen skal ta grep på med å øke forebygging, og kommunehelsetjenesten.
3. Er det slik at politikere skal prioriteres foran andre pasienter med at det henvises direkte til Rikshospitalet istedet for andre sykehus?
Mvh
Irritert sørlending.
Det vi trenger er politikere som ikke lyver eller forsøker seg med halvsannheter om de blir avslørt i å ha gjort feil.
Det vi ikke trenger er en helseminister som ikke forstår sin rolle. Han har innrømmet at han ringte som helseminister, og ikke som privatperson. Er det en helseministers jobb å be om forsikringer for sin venn. Kunne han ikke bedt om forsikringer for alle?
Du kan godt kalle det legesutring, selv om det ikke er legene som har sutret her. Den som sutret er jo en SV politiker som allikevel ikke syntes at vårt offentlige helsevesen skal behandle alle likt.
Først blir han lagt inn uten å besøke hverken lege eller legevakt, ved å få sin kone til å ringe kjente. Deretter er han misfornøyd med rommet han får, og da ringer han helseminsiteren. Merkelig nok er det ingen som vil fortelle om han fikk et annet rom.
Om han fikk et nytt rom vil jeg gjenre vite, og så kan man spørre den som fikk det gamle "SV rommet" synes det var et fint rom eller ikke?
Kanskje de til og med byttet rom, og plasserte en uten politiske venner i det "trekkfulle" rommet.
Og så nedverdiger du deg til å klage over sutring fra leger!
Hvorfor tror du egentlig Bjarne Håkon Hansen tok opp telefonen for å ringe?
1. Er det ikke mangel på dømmekraft å blande sammen de to rollene?
- Jo, og det er både du, jeg, Statsministeren og Bjarne Håkon Hanssen enige om.
2. Hva har det med at helsebudsjettet har økt så og så mye med at legene sutrer? Det virker ikke som om det er legene som ønsker mer papirarbeid, men at det er et økt behanndlingstilbud og økt antall pasienter som er det viktigste problemet. Og det er jo slik reformen skal ta grep på med å øke forebygging, og kommunehelsetjenesten.
- Det er påfallende at et samlet Storting hvert eneste år blir beskyldt fra legestanden, også i denne saken, for å pålegge helse-Norge innsparinger, når tallene er klare: Helsebudsjettene er fordoblet siden 2002. Ingen andre sektorer har i nærheten av en slik vekst. Og når det etter langt arbeid - med mange involverte - også leger selvfølgelig - legges fram reformforslag for å bruke penger mer effektivt for å behandle flere pasienter, da er det igjen sterke protester.
3. Er det slik at politikere skal prioriteres foran andre pasienter med at det henvises direkte til Rikshospitalet istedet for andre sykehus?
- Nei, og slik er det jo heller ikke. Det var vel en ordning for Stortingsrepresentantene at de skulle henvises dit (det er ikke slik lenger), siden de oppholder seg i Oslo og langt unna lokalsykehuset sitt. Dessuten er ikke Rikshospitalet et A-sykehus og Ullevål et B-sykehus, så spørsmålet ditt blir noe søkt.
Vi er kanskje litt uenige på hva som bør være konsekvensen av å gjøre en slik blunder. For i min mening holder det ikke bare å si unnskyld, da har det liten prevantiv effekt, og man risikerer økt andel av "venne tjennester" i offtenlig etat. Og som Eva Joley har kommentert før at dette er svært uheldig og kan sammenlignes med korrupsjon.
Synes ditt svar på spørsmål 2 lukter litt svada svar, det legene har ofte klagd på er at det legges ned senger fra avdelinger, og at det er stadig et økt press på avdelinger for å få pasienter ut. Og man da ender ofte opp med svingdørspasienter, eller gir en suboptimal behandling. De gir inntrykk av å være svært lei av å ikke ha tid til å være medmenneske for pasienter, men bare må haste videre til neste.
Men jeg har tro på helsereformen at den kanskje kan fungere, det blir spennende å se hvordan man skal få løst det i små kommuner slik som vi har noen av på Sørlandet. Så må¨man huske at det ikke har vært noen reform i helse norge som har endt opp slik det har vært intensjon om.
Ang det med Ullevåll og RH, vel jeg har ikke sagt at Ullevåll er B sykehus, men at det blir nesten fremstilt slik av norske presse, og da er det ekstra uheldig at politikerene har særavtaler med RH. Når RH ikke har noen lokalsykehus funksjon som alle andre sykehus.
Ang sykepleierne, de klager masse de og, det er også. De er overarbeidet og underbetalt, og hver gang de streiker for høyrere lønn og bedre villkår, sørger staten for tvungen lønnsnemd.
Mvh
Ikke fullt så irritert lengre sørlending.
Ok, han sier altså at det ikke "er riktig å favorisere venner i helsevesenet". Det koster ikke så mye å si det. Skandalen består i at han brukte sin makt til nettopp å favorisere venner i helsevesenet - og at det var først etterpå han forsto at det ikke er riktig...
Et Arbeiderparti på høstjakt ville nok ha gjort mye ut av en slik sak hvis det var en Høyrestatsråd som hjalp sine direktørvenner...