Onsdag holdt jeg appell for venner i LO Industri Energi i forbindelse med markeringen for et nytt industrikraftregime. Appellen ble holdt ved Elkems silisiumverk på Thamshavn.
Se TV-innslag på NRK 0g TV-Adressa.
Se TV-innslag på NRK 0g TV-Adressa.
Oppsummert er det slik at norsk industri er teknologidrivende og innovativ. De sikrer bedre arbeidsforhold for sine ansatte enn i mange av lavkostlandene, og ikke minst driver de langt mer miljøvennlig produksjon enn mange av konkurrentene.
På tross av at Norge er et høykostland greier norsk industri å konkurrere. De produserer produkter som er etterspurte, og som fortsatt vil bli etterspurt om norsk industri faller bort. Det er tilgangen til norsk vannkraft som har sørget for etableringen av det meste av norsk kraftforedlende industri. Forutsigbarhet og gode priser har gjort det mulig å skape seg rom for teknologiutvikling og nye investeringer slik at de fortsatt henger med i konkurransen.
Det er viktig å understreke at denne delen av industrien er kraftforedlende. Det er langt høyere verdiskaping pr kWh strøm inn i et aluminiums- eller silisiumsverk, enn det er å selge samme strømmen billig til meg som forbruker.
Elkem Thamshavn har en omsetning på omlag 800 millioner kroner og hadde ifjor et overskudd på 80 millioner. De skaper sysselsetting og de gjenbruker omlag 100 GWh av kraften. Dessuten leverer de fjernvarme til Orkanger. Den samme kraften levert til oss som forbrukere ville gjort strømmen billigere, men lite annet. Vi foredler ikke kraften, vi utvikler ikke nye teknologier av kraften og vi vil fortsette å kjøpe aluminiums- og silisiumsprodukter.
For det blir ikke slutt på etterspørselen etter kosmetikk, datamaskiner, bilfelger, tetningslister og solcellepaneler selv om Fesil Holla i Hemne eller Elkem Thamshavn skulle gå over ende. Men istedenfor må vi kjøpe disse produktene med silisium fra land som produserer varene med kullkraft, som ikke renser i nærheten av de samme avgassene, som ikke gjenvinner de samme mengdene kraft og som ikke har i nærheten av de samme HMS-kravene som vi har i Norge.
Arbeiderpartiet gikk til valg på å lage et nytt industrikraftregime. Vi har kommet litt på vei, men er langt fra i mål. Det haster. Skal norsk industri greie å holde oppe konkurransekraften, må det fortsatt investeres tungt i ny teknologi, deriblant på miljøområdet. Disse investeringene er så store at de må regnes inn over mange år. Hvis ikke gjøres de i land med mer forutsigbare kraftkontrakter og lavere pris.
I revidert budsjett kom det 40 millioner til å etablere et Industrikraftkonsortium etter modell fra Frankrike. Det betyr forenklet at industrien går sammen om å kjøpe seg kraft for flere år på forhånd. Da får de god og forutsigbar pris. Men dette koster mange, mange milliarder. Derfor er det viktig at Staten bidrar med finansieringsordninger og garantier. Dette må skje før valget og helst før sommeren.
Ikke alle industribedriftene vil bli en del av et slikt konsortium. Flere har etterspurt en ordning der du leier kraftverk over 30 år. Da får de en forutsigbarhet som kan forsvare tunge investeringer. Arbeiderpartiets landsmøte støttet enstemmig dette kravet. Åslaug Haga lovte det som OED-minister og LO har stilt samme krav.
Derfor er det uforståelig og uakseptabelt at det nå ser ut som Arbeiderpartiet vil støtte 15 år istedenfor 30 år i Stortinget. Det er flertall i Stortinget med Arbeiderpartiets stemmer for et slikt vedtak, og det blir feil å la SV diktere et flertall på Stortinget i denne saken. Det holder ikke med merknader. 30 år bør vedtas, slik landsmøtet har bestemt.
Bilde: Elkem
Kommentarer
"Regjeringa og SV blir utfordra av Industri Energi under den politiske streiken onsdag 3 juni.
Fagrørsla ønskjer seg eit nytt industrikraftregime med mellom anna 30 års leigetid på kraftverka. SV og regjeringa går inn for at leigetida ikkje skal vere lenger enn 15 år. Kvifor gjer ein det?
SV har stor sympati med dei tilsette i kraftkrevjande industri her i landet som no kjempar for arbeidsplassane sine. Men det at arbeidsplassane her er utrygge i dag har i hovudsak med ei svikt i etterspurnad med bakgrunn i den internasjonale finanskrisa å gjere, ikkje prisen på kraft eller manglande kraftkontraktar.
Vi meiner at krisa heller har avdekt eit større behov for offentleg eigarskap og for sterkare politisk kontroll med økonomien.
Lova om offentleg eigarskap til vasskrafta er ein av dei største sigrane til den raudgrøne regjeringa. Dette handlar om kven som skal få lov til å eige og hauste av evigvarande ressursar som tilhøyrer fellesskapen - og som tilfører velferdsstaten og kommunane tiltals milliardar kroner i inntekter kvart år.
Kravet til delar av fagrørsla om ein eksklusiv rett for kraftkrevjande industri til å leige inn kraftverk for inntil 30 år vil undergrave nettopp Stortinget sitt vedtak om offentleg eigarskap til vasskrafta.
Om kravet om 30 års leigetid av kraftverka blir innfridd så kan dette bety ei auka privatisering av vasskrafta. Innafor rammene av EØS-avtalen er det heller ikkje muleg å hindre at utanlandske selskap kan vere blant desse leigetakarane.Og då risikerer ein at krafta blir ført ut av landet og brukt til forbruk nede på kontinentet i staden for verdiskaping i Vestlandsbygder. Dette ønskjer ingen her hos oss!
Målet er at industrien skal inngå langsiktige kraftavtalar utan å leige kraftverka. Diskusjonen om leigetid er i utgangspunktet eit blindspor. Vi ønskjer ikkje å svekkje den demokratiske kontrollen over viktige naturressursar og snu overføringane frå vasskrafta frå fellesskapet og over til kapitaleigarane. Det er verken fagrørsla, norske kommunar og fylkeskommunar eller den kraftkrevjande industrien tent med.
Kristine Kopperud Timberlid
3. kandidat på Stortingslista, Sogn og Fjordane SV
Denne saken gjelder leie av kraftverk, ikke kraft, og underminerer hjemfallet.
Dette punktet er ikke forbeholdt norsk industri, for det ville ESA slått ned på. Det kan Ap takke seg selv for, som fikk Norge inn i EØS.
Utleieordningen for kraftverk vil ikke bety ett øre i lavere kraftpriser for industri i Trøndelag. Hvorfor skal Statkraft eller E-verket i Nord-Trøndelag leie ut kraftverk i stedet for å selge kraft direkte?
Ordninga med leie av kraftverk skal gjelde en hvilken som helst aktør, i Norge eller utlandet - ønsker Ap virkelig at en hvilken som helst internasjonal aktør skal få leie norske kraftverk i 30+30 år?
Det er jo nettopp derfor Regjeringa har gått inn for konsortium-modellen som en målretta ordning for industrikraft.
Her er mine utfordringer til Ap:
- Støtt kravet fra LO om statlige garantier for de nye industrikraftregimet. Vi har i dag garantiordninger for skipsbyggingsindustrien og for eksport av fisk, blant annet. Det må vi også ha for kraftkrevende industri! Her er det Ap som må bestemme seg for å satse på industrien, ikke SV.
- Øk støtten til grønn energi og miljøteknologi i kraftkrevende industri. Regjeringen ga for tre uker siden rekordstøtte til smelteverket Finnfjord AS i Troms. 175 millioner til et prosjekt som koster 512 millioner kroner.
Tidligere har slik støtte ligget på 10 – 20 prosent.
Enova og Innovasjon Norge har mye penger, så det handler om å øke støttenivåene til prosjektene. Orkdal har industri med potensial. Når ett smelteverk i Troms kan gjenvinne mer enn et halvt Altakraftverk (350 GWh!!), dels som strøm til nettet og dels som varme til et anlegg som produserer biodrivstoff, så sier det både noe om næringspotensial, energipotensial og miljøpotensialet dersom vi satser på grønn industri!
Det vi i Trøndelag må stå sammen om er å oppnå et slikt støttenivå til industrien vi har i regionen, og ikke angripe vår egen regjerings politikk når den tar viktige grep for den kraftkrevende industrien. Det blir for billig å forsøke å gjøre SV til svarteper her.