I disse dager holder vi Fylkesting på Røros. For litt siden ble jeg invitert av Trøndelag Reiseliv til å anbefale et reisemål i Trøndelag. Jeg endte med, tross sommerens anmarsj, å la tankene fare til Rørosmartnan tredje tirsdag i februar.
For noen år siden fikk jeg æren av å åpne martnan. Mitt ferdaminne for Trøndelag Reiseliv blei derfor en anbefaling om å oppsøke Røros en vinterdag under martnan i februar. Her er det jeg sa:
Den gang da de starta opp for over 150 år sia, var martnan et europeisk stormarked med omsetning av opptil ti tusen skinn, samtidig som det på det meste camperte nesten 1500 hester på og ved Hittersjøen. Det sies at vatnet om våren fikk Cognac-farge på grunn av all hestemøkka. I det karrige bergverkssamfunnet var det behov for tilførsel av et mangfold av varer. Både til livsopphold, og til sjølve bergverksdrifta.
Så i ei tid uten veger, hva var vel mer praktisk, tross kaldvær og vinter, å ta i hest og slede fatt for å få frakta fram varene på vinterføre til markedet i Røros. De kom fra alle himmelretninger. Og den gang - som nå kom svenske fôrbønder langveisfra med hest og slede til martnasåpning.
Dagene på Rørosmartnan fylles med alt fra konserter, dans, spell, revyer, lokalt håndverksarbeid, martnasboder, mat og drikke, fest og moro, fra morgen til sen, sen kveld.
Det siste er en vel beskrevet tradisjon fra tidlige martnasår i Rullan Går av Ludvig Saxe, skrevet i 1904:
Rullan går, rullan går
Ryssen full og førkja kåt
Rullan går, rullan går..
Det er kaldt - men varmt når du står der i vinterhammen på en fullsatt Malmplass under selveste martnasåpningen, mens forventningene og ulmingen i glørne fra Bergstadens over hundreogfemtiårige Martnashistorie luner deg i påvente av å flamme opp til en ny martnasfest.
Du kan stå der og la Rørosvinterns stillfarne napp i kinnbein og øreflipper, akkompagneres av dempede hovslag fra ankomsten av dagers ferd med hest og slede fra Sverige og Østerdalen, mens du sakte lulles inn i historiens puls-slag. Kanskje er det ekkoet fra hyttklokka og tidligere martnas-ståk du hører romle i bakgrunnen?
Åpning av Rørosmartnan
Det er noe eget ved å ankomme Bergstaden til martna en vinterdag i februar, mens snøen knirker tørt og kaldt under skoene og klarværet gjør at briljansen i Vinter-Norges fjelljuvél glitrer enda sterkere imot deg. Det er i sannhet et ferdaminne og syn å hvile sjela si på.
Den gang da de starta opp for over 150 år sia, var martnan et europeisk stormarked med omsetning av opptil ti tusen skinn, samtidig som det på det meste camperte nesten 1500 hester på og ved Hittersjøen. Det sies at vatnet om våren fikk Cognac-farge på grunn av all hestemøkka. I det karrige bergverkssamfunnet var det behov for tilførsel av et mangfold av varer. Både til livsopphold, og til sjølve bergverksdrifta.
Så i ei tid uten veger, hva var vel mer praktisk, tross kaldvær og vinter, å ta i hest og slede fatt for å få frakta fram varene på vinterføre til markedet i Røros. De kom fra alle himmelretninger. Og den gang - som nå kom svenske fôrbønder langveisfra med hest og slede til martnasåpning.
Dagene på Rørosmartnan fylles med alt fra konserter, dans, spell, revyer, lokalt håndverksarbeid, martnasboder, mat og drikke, fest og moro, fra morgen til sen, sen kveld.
Det siste er en vel beskrevet tradisjon fra tidlige martnasår i Rullan Går av Ludvig Saxe, skrevet i 1904:
Rullan går, rullan går
Ryssen full og førkja kåt
Rullan går, rullan går..
Det er kaldt - men varmt når du står der i vinterhammen på en fullsatt Malmplass under selveste martnasåpningen, mens forventningene og ulmingen i glørne fra Bergstadens over hundreogfemtiårige Martnashistorie luner deg i påvente av å flamme opp til en ny martnasfest.
Du kan stå der og la Rørosvinterns stillfarne napp i kinnbein og øreflipper, akkompagneres av dempede hovslag fra ankomsten av dagers ferd med hest og slede fra Sverige og Østerdalen, mens du sakte lulles inn i historiens puls-slag. Kanskje er det ekkoet fra hyttklokka og tidligere martnas-ståk du hører romle i bakgrunnen?
Bilde: Rørosmartnan
Kommentarer