Dette er referatet fra avslutningen av Stortingssesjonen, med Stortingspresident Thorbjørn Jaglands korte avlutningstale. Jeg ønsker ham lykke til i kampen om om vervet som Generalsekretær i Europarådet, selv om det ble en ekstrarunde nå (VG, db). Der vil han gjøre en god jobb, men inn i EU får han oss heldigvis ikke (VG).
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Da er vi kommet fram til avslutningen av det 153. storting, det siste i denne valgperioden. Stortinget har i løpet av det siste året hatt 105 møter, mens det har vært 52 møter i Odelstinget og 19 i Lagtinget.
Lagtinget avsluttet sitt siste møte og gikk ut av vår konstitusjons historie kl. 03.55 i natt etter 195 år. Odelstinget skal ha sitt siste møte etter dette møtet i Stortinget.
Regjeringen har fremmet 243 saker for Stortinget. Stortingsrepresentantene har fremmet 111 representantforslag. Komiteene har sendt 375 innstillinger til Stortinget og 135 til Odelstinget. Regjeringen har bidratt til debattene i Stortinget med 6 redegjørelser i tillegg til trontalen og finanstalen.
Antall spørsmål til den ordinære spørretimen har vært 221 og 134 hovedspørsmål i den muntlige spørretimen. Regjeringen har besvart 68 interpellasjoner og fått 1 382 skriftlige spørsmål fra Stortinget.
Jeg vil takke representantene og hele støtteapparatet for innsatsen i denne enestående bygning, i dette fantastisk gode samfunn og i dette vakre land vi alle kjenner som vårt: Norge.
Det politiske liv er i forandring. Det har det alltid vært. Vi fristes likevel til å tenke at det ikke lenger er som i gode gamle dager. Det merkelige med framtiden er imidlertid at når den kommer, vil vår tid bli kalt nettopp de gode gamle dager.
Men jeg finner likevel grunn til å bruke tre setninger ved avslutningen på å si at vårt parlamentariske system er under press, ikke fordi vi har hatt en flertallsregjering. Den kom som følge av et valgresultat, og det er ikke første gang vi har hatt en slik situasjon.
Nei, det er så mange ting som trekker oppmerksomheten vekk fra stortingssalen og gjør det vanskeligere å øve innflytelse over samfunnet ved hjelp av politikk. Jeg har observert at statsråder har nølt i dagevis med å besvare henvendelse fra Stortinget om redegjørelse, men stilt til debatt i TV om det samme tema så å si på minuttet.
Jeg har opplevd at representanter har sagt én ting i stortingssalen, og mye mer og mye sterkere utenfor salen. Det er ikke tvil om hva som da får dekning.
I tillegg til dette press som mediesamfunnet og underholdningssamfunnet setter den parlamentariske debatt under, har vi også det forhold at mer og mer av lovgivningen skjer utenfor denne sal, utenfor landets grenser, ofte med minimal innflytelse fra Stortinget.
Det er heller ikke til å komme fra at globaliseringens sterke økonomiske og teknologiske krefter gjør det vanskeligere å påvirke samfunnsutviklingen gjennom politisk arbeid.
Det er mitt håp at neste periodes politikere bruker litt tid til å tenke over dette, og være kreative når det gjelder å møte utfordringene.
Neste stortingsperiode blir den siste før det store grunnlovsjubileet i 2014. Jeg håper vi da kan slå på stortrommen og trekke hele folket med i feiringen. I det mandatet som Stortinget gav Hovedkomiteen, pekes det på at man særlig bør nå ut til barn og ungdom med hva Grunnloven og folkestyret betyr i vår tid.
På det siste møtet i Presidentskapet sluttførte vi en lang prosess med å oppnevne et utvalg som skal se om vi i vår grunnlov kan reflektere bedre den sterke rolle som de internasjonale menneskerettighetene spiller i vår verden. På den måten kan vi trekke en historisk linje fra folkesuvereniteten som Eidsvollsmennene i 1814 bygde på, til dagens moderne menneskerettighetstenkning. Folkesuvereniteten betyr at folket velger sine ledere, og at de folkevalgte lager lover. Folkesuvereniteten har heldigvis som følge av det forrige århundres tragiske kriger, blitt videreutviklet i FN og her i Europa, slik at folkesuverenitet i dag også betyr at ingen folkevalgt forsamling, ikke noe flertall, kan sette seg utover de universelle menneskerettigheter. Grunnloven var i sin tid den mest moderne i Europa, og den bør beholde sin kraft i nordmennenes sinn og i en ny tid. Arbeidet som vi har satt i gang, vil bli ledet av en med lang parlamentarisk erfaring og intellektuell kraft, Inge Lønning.
Selv om vi har hatt odelsting og lagting, vet vi at også dette storting har vært ett ting. Vi har duellert, vært frustrert og triumfert. Men vi har vært sammen. I det har vi vært enige og tro om selv Dovre skulle falle.
Norge står godt rustet for fremtiden. Vi har gjort vårt.
Nå gjenstår det kun å erkjenne at tiden går, og i dag kan vi med rette si: Og vi med den.
Etter at dette møtet er hevet, oppfordres representantene til å skrive under Stortingets og avdelingenes protokoller. Lagtingsprotokollen er utlagt i lagtingssalen, og protokollen for Odelstinget kan underskrives her i salen.
Ber noen om ordet før møtet heves? – Møtet er hevet og stortingssesjonen slutt. (Applaus i salen)
Møtet hevet kl. 16.09.
Kommentarer