Jeg heia på Gordon Brown og hadde trua på at han skulle bringe litt mer politikk og litt mindre taktikk inn i Labour post-Blair. Jeg tar det tilbake. En ulykke kommer som kjent sjelden alene, men nå går det dessverre virkelig utforbakke med Labour. Den ene skandalen avløser det britiske parlamentet etter den andre, og Labour sine folk gjør sitt ytterste for å skite i eget reir, gjennom e-post kampanjer mot egen partileder og Statsminister. Men Gordon Brown kan ikke fri seg fra ansvaret han heller.
Han reiste seg som "verdens finansminister" i kjølevannet av finanskrisen, men manglende karisma, manglende kommunikasjonsevner og mye rart politisk håndverk skader nå partiet hardt.
Det eneste som tilsynelatende holder ham flytende er mangelen på åpenbare arvinger. Det er en sjakkmatt-situasjon, spesielt siden den nye generasjonen som står klar er vel ambisiøse, og også sitter i samme regjering (les: Utenriksminsiter David Miliband), men det kommer fort en mellomløsning, om Brown kaster håndkleet, eller blir tvunget til det.
Bare for å illustrere at det rakner litt for Labour nå, så tapte de faktisk mot The Official Monster Raving Loony Party i St Ives, Cambrigdeshire. Ikke akkurat en boost for Browns autoritet i dagene som kommer...
Kommentarer