Gå til hovedinnhold

Bekymring: Telenor og FoU

Telenor skal kutte i forskningsstaben (VG). Det kan hende det finnes gode begrunnelser for det, men det finnes garantert flere gode grunner til å bygge ut FoU-satsingen i Telenor.

For noen år siden sa visstnok et profilert styremedlem i Telenor noe som at "det er ikke lett å bli imponert over et selskap som blir rike på å selge gammel teknologi til fattige folk". Når det er sagt er jeg stolt over hva Telenor har gjort internasjonalt. Norge er et lite land, men Telenor er en gigant innen mobiltelefoni internasjonalt. De er tilstede i 14 land og er blant verdens største og ledende mobilselskaper med 172 millioner mobilabbonementer globalt (Telenor Group).

Telenor kunne vokse internasjonalt fordi de ble internasjonalt teknologiledende i Norge. Behovet for å kommunisere i et fjellbefengt land som attpåtil bestemte seg for å erobre verdenshavene og fant olje langt til havs, skapte forsknings- og teknologimiljøer i verdensklasse når vi skulle kommunisere med hverandre, med skipsflåten og oljeplattformene våre. Norge og Telenor lå helt i teknologifronten innen satelittkommunikasjon og mobiltelefoni. Televerkets Forskningsinstitutt lå helt i kunnskapsfronten. Dette har Telenor kapitalisert godt på når de har vunnet verden med sine mobile tjenester.

Telenor forsker også idag (Telenor Innovation), men flere har lenge etterspurt en enda mer offensiv satsing (- Telenor forsker for lite). Telenor har flesteparten av sine kunder utenlands, men de har muskler, markeder og innsikt til å bidra til et enda større løft for FoU innen mobilteknologi i årene framover.

Statoils forskningsinnsats er for eksempel formidabel. Ifjor brukte de om lag 2,2 mrd NOK på forskning. De kjøper mye av denne forskningen, men de satser også betydelig på egne forskninssentre (Statoil FoU). Hovedkontoret ligger i Trondheim, nært NTNU og Sintef. Dette skaper selvfølgelig store ringvirkninger og til stadighet nye teknologigjennombrudd. Statoil tar ansvar for egen teknologiutvikling, og de tar samfunnsansvar ved å bidra til å bygge en fundament for energiforskning for framtida.

Det må være lov til å spørre om ikke også Telenor i større grad bør følge Statoils eksempel. Telenor forsker, men de burde forsket mer. Selv om de er store og godt plassert, er det bevegelse der ute i den store verden. Bare se her: - Why walk alone when we can dance together

Kommentarer

Deler dine bekymringer. Telenor har kommet dit de er i dag på høy teknologisk kompetanse, og det er kompetansen som også skal ta bedriften videre.

Se også NITO tillitsvalgt i Telenor sine bekymringer om saken her: http://www.nito.no/Aktuelt/Nyheter/nyheter/Frykter-konsekvensene-av-a-si-opp-forskere/

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden...

Menneskets ondskap - åpning av Bleken-utstilling på Falstad

Tale ved åpningen av Håkon Blekens utstilling i Kommandantboligen på Falstad 27. juni 2021. Alle foto: Falstadsenteret Kjære alle sammen! Det er ingen steder i Trøndelag som berører meg mer å komme til enn Falstad. Dette åstedet for menneskets mørke. For lidelse, fornedrelse, mishandling og død.  Jeg har vært her flere ganger på både vakre og meningsfulle markeringer, men jeg må innrømme at det griper meg såpass sterkt, at jeg ofte er utslitt når jeg drar her ifra.  Det gjør meg derfor ydmyk å få anledning til nok en gang å få bidra til oppmerksomhet om dette minnestedet. Og jeg blir takknemlig for å få lov til å holde minnet levende.  Her står vi altså. I bygninger tegnet, konstruert og bygget av arkitekter og ingeniører fra NTH og bygningsarbeidere som satt som fanger på Falstad. Kommandantene ville ha det bygget i tysk stil og uten kjeller, men nordmennene tenkte at krigen snart måtte gå over, slik at bygget skulle brukes av nordmenn i framtiden, så boligen måtte bli i...

Jernbane: Kan svenskene hjelpe oss?

Torsdag 17. juni reiser undertegnede til Riksdagen i Sverige for å be svenskene om hjelp til å elektrifisere Meråkerbanen. Norge har ikke råd. Det koster 800 millioner kroner å elektrifisere Meråkerbanen fra Storlien og til Trondheim. Gjør man det, vil svenskene kunne kjøre sitt X2000-tog fra Stockholm til Trondheim på 7 timer, eller om lag like lang tid som Trondheim-Oslo tar i dag. Trøndelag har gjentatte ganger tryglet Storting og Regjering om å finne disse 800 millioner kronene (senest i arbeidet med inneværende NTP), uten hell. Vi har til og med hatt med oss svenske politikere fra Jämtland til Transportkomiteen i Stortinget. Potensiale i Trøndelag Svenskene har modernisert jernbanen på sin side av grensen, og kjører fulle tog tur/retur Stockholm-Åre. Svenskene ser potensialet i å ha Trondheim som nytt endepunkt, uten at dette gjør inntrykk på Norges nasjonalforsamling. Svenskene (og finnene) ser også mulighetene som oppstår når det nå skal bygges en ny godsterminal i Trøndelag. De...