Gå til hovedinnhold

Ocean Space Centre lansert

Idag ble Ocean Space Centre lansert. Her følger en kort oppsummering presentert av Sintefs Konsernsjef Unni Steinsmo på pressekonferansen idag.

Framtidens marintekniske kunnskapssenter
Norge har i generasjoner vært en maritim stormakt. Det skyldes ikke minst vår avhengighet av havet, kombinert med langsiktig tenkning og marinteknisk kunnskap og kompetanse. Vi står nå overfor en ny geopolitisk virkelighet. Land som i generasjoner har vært teknologisk ledende blir nå utfordret av offensive stormakter som posisjonerer seg og går i tet innen forskning og utvikling. På enkelte områder har Norge vært en verdensledende kunnskapsleverandør. Marinteknisk kunnskap og havromsteknologi har vært – og er fortsatt – blant disse, noe som har medvirket til å gjøre Norge til en maritim stormakt. Det er ikke naturgitt at vi vil beholde denne posisjonen i framtida.


I sin maritime strategi (2007) fastslo regjeringen Stoltenberg at
”Det er gjennom årene gjennomført tunge investeringer i eksperimentell infrastruktur i forskningsmiljøene ved Marintek og NTNU i Trondheim. Disse er i dag internasjonalt ledende innen sine felt. Det er imidlertid etter hvert behov for betydelige oppgraderinger og nyinvesteringer for at miljøene skal kunne opprettholde sin internasjonale konkurransekraft og tilby den norske næringen attraktive forskningstjenester.”
Året etter gjentok regjeringen dette i Innovasjonsmeldingen – og gikk videre:
”For at forskningssenteret og laboratoriene i Trondheim fortsatt skal kunne opprettholde sin internasjonalt ledende posisjon er det viktig at de tilfredsstiller de norske maritime næringenes behov i dag og i årene som kommer.”
Samtidig ble det gitt en øremerket bevilgning til MARINTEK fra Nærings – og handelsdepartementet (NHD) til en forstudie for å konkretisere planene om et nytt marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim – Ocean Space Centre. I stortingsmeldingen om forskningspolitikken (2009) pekte regjeringen på at ”offentlig-privat samarbeid vil kunne bidra til å realisere forskningsinfrastruktur som har stor betydning både for næringslivet og offentlige forskningsmiljøer”. Ocean Space Centre ble her brukt som eksempel på offentlig/privat samarbeid – en framtidsrettet måte å organisere forskning og utvikling på.

Forstudien knyttet til Ocean Space Centre ble oversendt Nærings- og handelsdepartementet ved månedsskiftet januar/februar 2010. Kunnskapsmiljøene har samarbeidet bredt i arbeidet med å utrede neste generasjons forsknings- og laboratoriesenter i havrommet. I prosjektets styringsgruppe sitter representanter fra sentrale næringsaktører som Teekay, Statoil, Statkraft og Ulstein Group, samt Havforskningsinstituttet. I tillegg til Nærings- og handelsdepartementet har finansielle bidragsytere til forstudien vært Det norske Veritas, Statkraft, Norges Rederiforbund, SINTEF samt MARINTEK.

Målsetningen er å etablere framtidens marintekniske kunnskapssenter i Trondheim.

Globale utfordringer – økende kunnskapsbehov
Få betviler at verden i dag står overfor store utfordringer. Matkrise, energikrise og klimaendringer er sentrale stikkord. Norge har både et nasjonalt og et globalt ansvar for å mobilisere landets menneskelige og økonomiske ressurser for å skaffe teknologiske løsninger, kunnskap og kompetanse i kampen mot de negative virkningene av globale klimaendringer. Det er naturlig å se en satsing på havrommet og marinteknologisk utvikling også i dette perspektivet.

Størstedelen av jordas overflate består av vann – og om lag 80 % av verdens hav er dypere enn 3.000 meter. Disse enorme u-utforskede havområdene gir store muligheter, og nye kunnskapsløft er nødvendig for å løse vår tids store utfordringer. Det er hevet over tvil at forskningsbasert kunnskap vil bli viktigere enn noen gang.

Potensialet for kunnskapsutvikling og næringsutvikling basert på marinteknisk kompetanse er enormt. Marin teknologi og kompetanse er en kritisk nødvendig innsatsfaktor innen offshore olje og gass, skip og skipsutstyr, samt innen fiskeri- og oppdrettsnæringen. Marin teknologi og kompetanse er også avgjørende for å kunne utvikle teknologi for fornybar havenergi.
Kunnskap har til alle tider vært selve driveren for Norges posisjon som maritim stormakt. Marinteknisk forskning og utvikling har stått sentralt i oppbyggingen av det moderne Norge.


Ocean Space Centre
For å frambringe morgendagens kunnskap om kompliserte sammenhenger i havrommet – og evne til å finne løsninger på vår tids store utfordringer - er det behov for infrastruktur for forskning og utvikling. Det er selve kjernen i Ocean Space Centre, som skal gi muligheter for å studere sentrale problemstillinger knyttet til havrommet. Problemstillinger som har stor betydning for miljø og klima, for balansert utnyttelse av marine ressurser, for tilgang til energi og for utvikling i nordområdene.

Norge har særlige internasjonale forpliktelser når det gjelder ressursforvaltning i havrommet, ikke minst i nordområdene. Denne internasjonale posisjonen er ytterligere et sterkt argument for at Norge skal ta en ledende rolle i framtidens havromsteknologi.

I fagrapportene som er vedlagt forstudien er beskrevet i detalj gapet mellom dagens laboratorier og framtidige behov, samt hvilken infrastruktur som anses nødvendig i et langsiktig perspektiv, fram mot 2050.

Hovedelementer i det framtidige senteret
I det følgende presenteres hovedelementene i infrastrukturen som til sammen utgjør Ocean Space Centre:
  • Et fleksibelt havromslaboratorium med komplett havmiljømodellering og stort vanndyp som vil være et viktig verktøy i utvikling av framtidens havromsteknologi. Dette er spesielt viktig med tanke på utfordringene knyttet til fornybar havenergi og olje- og gassutvinning på store havdyp og i sårbare områder.
  • En unik 3-D strømningstank for å studere effekten av komplekse strømforhold og indre bølger på slanke marine konstruksjoner.
  • En kombinert slepetank og sjøgangsbasseng, samt en kombinert strømningstank og såkalt kavitasjonstunnel, for å møte utfordringene knyttet til skipsfart, fiskeri og havbruk, avanserte marine operasjoner under ekstreme værforhold og utvikling av fornybar havenergi.
  • En vindtunnel med mulighet for kaldt klima, et laboratorium for å studere olje i is, samt laboratorier med mulighet for å teste marine operasjoner i kombinasjon av bølger og is.
  • Et fleksibelt kyst- og havnelaboratorium.
  • Unike saltvannslaboratorier for å studere samspill mellom teknologi, biologi og miljø.
Summen av dette blir en infrastruktur for forskning og innovasjon som ikke finnes noe sted i verden og som vil sette en ny standard innen havromsteknologien. Det vil gi Norge nye fortrinn og være med på å gi kunnskapsløft av globale dimensjoner.

I tillegg vil det legges til rette for moderne samarbeids- og arbeidsformer og samarbeid på tvers av fagdisipliner, der næringsliv og akademia samhandler på nye måter. Det vurderes også en opplevelseskomponent i form av et besøkssenter som vil skape nysgjerrighet hos barn og unge.

Lokalisering av Ocean Space Centre krever ytterligere vurdering. En åpenbar mulighet er å legge senteret nær eller i havrommet, for derigjennom å utnytte forskningsmessige muligheter som ligger i å bruke havet som laboratorium.

I forbindelse med forstudien har Snøhetta vært engasjert for å vurdere ulike alternativer for lokalisering og utforming. Deres konklusjon er at det er gjennomførbart å legge senteret i eller ved havet. Det er imidlertid ikke konkludert med noe endelig alternativ eller lokalisering som del av forstudien.



”Centre of gravity”
Torger Reve, professor i strategi og internasjonal konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI, har utredet samfunnsmessig og industriell nytteverdi av å investere i utvikling av et slikt kunnskapssenter. Reves konklusjon er at Norge kan bli ”et globalt maritimt kunnskapsnav”:
”Det som må gjøres er å utvikle, finansiere og etablere Ocean Space Centre for å utvikle framtidig kunnskap innen havromsteknologi. Investeringer i infrastruktur for forskning og utvikling i denne skala fordrer nært samarbeid med maritim sektor og energiaktører, så vel som sterk medvirkning fra norske myndigheter når det gjelder finansiering og gjennomføring"
Visjonen er at de marintekniske miljøene i Norge blir et globalt kunnskapsnav – et ”Centre of Gravity” – for framtidens havromsteknologi.

Konklusjon
Realiseringen av Ocean Space Centre vil være et nasjonalt løft med internasjonale dimensjoner og globale perspektiver. I framtida vil det være plass til ytterst få globalt ledende marintekniske kunnskapssentre. Norge bør ha ambisjon om å være ett av disse - basert på videreutvikling av den posisjonen man har brukt generasjoner på å opparbeide seg.

Det er ikke kjent i dag hvilke behov for kunnskap som vil finnes om femti år. Men det er hevet over tvil at det vil komme omfattende kunnskaps- og teknologisprang. Det vil være nødvendig med tettere kobling mellom kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Moderne infrastruktur - tilpasset framtidas krav til marinteknisk innovasjon og kunnskapsutvikling er en forutsetning for å ivareta – og styrke – Norges rolle som maritim stormakt.

Et framtidig marinteknisk kunnskapssenter i Trondheim vil være et sentralt bidrag for å innfri regjeringens erklærte målsetning om at ”Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon”. Ocean Space Centre er visjonært, realistisk og nødvendig.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Senator Arlen Specter (R-PA), 79 år tar gjenvalg i 2010

Arlen Specter er republikanernes mann fra Pennsylvania. Han er en av de lengstsittende senatorene, og har hatt sete siden 1980. Bildet som illustrerer denne bloggposten viser Arlen Specter rekonstruere "single-bullet"-teorien bak mordet på Kennedy. Specter var medlem i Warren-kommisjonen, nedsatt av President Lyndon B. Johnson i oktober 1964 for å etterforske mordet på John F. Kennedy.  Hvis den offisielle teorien om at Lee Harvey Oswald var alene om mordet, og ingen andre var innblandet, måtte det finnes en forklaring på de åtte skadene som var påvist hos Kennedy og mannen som satt foran ham - Guvernør i Texas John Connaly . Det ble nemlig avfyrt kun tre skudd. Ett av dem bommet. Ett skudd gikk gjennom halsen til Kennedy, og ett skudd traff Kennedy i hodet slik at en del av hodet ble revet av (se Zapruder-filmen ). Poenget er bare at også Connoly fikk flere skader, både i håndleddet og i brystet.  Warren-kommisjonen kom opp med en teori om at kulen som gikk gjennom presiden

Spotify for iPhone - sorry

Idag lasta jeg ned Spotify for iPhone. Greit å sjekke hvordan det er, tenkte jeg - bare for å oppdage at jeg må betale 99 kr måneden eller 1188 kr i året for å bruke den. Den har riktignok offline-funksjon, slik at du kan høre musikk uten å belaste tellerskritt, noe som bare skulle mangle. Likefullt. Etter å ha vurdert saken raskt litt fram og tilbake, ser jeg ingen grunn til å oppgradere Spotify-abbonementet mitt med 1188 kr pr år som konsekvens. Jeg har råd, men ser faktisk ikke helt poenget. Jeg kjøper musikken min uten å mukke på iTunes, siden jeg synes de som lager musikk fortjener at jeg betaler for det, men etter hva jeg har hørt tjener de særdeles lite på Spotify - om jeg er betalende eller ikke. Jeg er åpen for at jeg som nylig fylt 40 ikke er den generasjonen som forstår genialiteten i dette, men samtidig vet jeg utmerket godt at mine tenåringsbarn vil slite tungt om de både skal skrape sammen penger til en iPhone med et abbonement som funker for dette uten å ruinere dem, og

Bra Jens!

Årets nyttårstale fra Statsministeren var en klok og god tale. Både når det gjelder finanskrisen og de utfordringer og muligheter den skaper for satsing på nødvendig opprusting av offentlig infrastruktur og hvordan vi gjennom å satse klimavennlig kan skape nye muligheter for verdiskaping. Men ikke minst er jeg glad for klar tale om situasjonen i Midtøsten, der Statsministeren understreker at den israelske okkupasjonen må ta slutt: Fred for folkene i Midtøsten kan ikke vinnes gjennom våpenmakt. Det er bare en vei til virkelig fred: - Slutt på okkupasjonen.  - Sluttfør forhandlinger om en varig fred. - Gi både palestinere og israelere den tryggheten de fortjener. - Våpenbruken må stoppe.  - Nødhjelpen må komme fram. - Sivilbefolkningen har lidd nok. Hele nyttårstalen  (SMK). Omtale i Dagsavisen,   VG og Dagbladet .