Utdanningslinjen - innlegg på Stiklestad

Holdt fredag 19. februar innlegg om Stortingsmelding 44, "Utdanningslinjen" på Stiklestad. Meldinga skal vedtas iløpet av våren. Den er viktig for landet vårt.

Trøndelag

For Trøndelag er det viktig å ta utgangspunkt i vårt kompetansebehov i framtida. Stortingsmeldinga peker på en rekke faktorer som gjelder også for vår region, som at andelen arbeidsplasser som krever kun grunnskoleutdanning blir det svært få av i framtida. Vi vet at folk med lav utdanning også er de første til å støtes ut av arbeidsmarkedet, selv om mange av dem fortsatt har arbeidsevne. Derfor blir det viktig å løfte også voksne opp på minst vg skole-nivå. Sammen med Trondheim Kommune skal vi nå samle Voksenopplæringa. Det gir nye muligheter.

Vi skal også bygge videre på Fagskolen, slik at det finnes en utdanningsvei videre etter fag- og svennebrev. Iløpet av våren skal vi lokalisere Fagskolen i Trøndelag. Vi ønsker å beholde et samspill med vg skole, samtidig som vi må bli bedre på samspillet med Høgskolen.

Frafall

Viktigst av alt i Stortingsmeldinga, er likevel kampen mot frafall i videregående skole. Alt for mange unge starter sitt yrkesliv uten tilstrekkelig kompetanse.

Sør-Trøndelag er den fylkeskommunen med høyest gjennomføring i vg skole og best karakterer, men det er fortsatt under 80 prosent som gjennomfører, og det er for lavt.

Årsakene er sammensatte, men det er godt dokumentert at elever med svake karakterer fra ungdomsskolen har dårligere progresjon i vg skole. Og elever hvor foreldrene har lavt utdanningsnivå har også dårligere progresjon.

Ungdomsskolen

Samtidig har teoritrykket økt kraftig i Ungdomsskolen. Over 6 prosent av elevene som begynner på vg skole i Sør-Trøndelag har karakteren 2,5 eller dårligere. Vi merker også at avstanden mellom elevene øker i Ungdomsskolen. Ansvar for egen læring, 14 dagers-planer og tung teori, gjør at de elevene som blir hengende etter, og ikke har foreldre som greier å følge opp - faller av i større grad.

Ungdomsskolen er krevende. Det er stor forskjell i modenhet blant elevene og det skjer mye som utfordrer både konsentrasjon og arbeidsinnsats i den aldersgruppen. Det er grunn til å stille spørsmål om ikke det generelle teoritrykket er for stort i Ungdomsskolen, og om ikke for mye av læringen er privatisert til hjemmebane med enormt leksetrykk. Jeg møter foreldre som sier de ønsker å følge opp ungdommene sine, men de har ikke ressurser til å drive skole på kveldstid. Lekser er viktig og kan ansvarliggjøre foreldrene, men vi må passe oss for å skape varige skiller mellom elevene på Ungdomsskolen. Derfor bør både leksemengde og pedagogisk veiledning diskuteres.

Mer av læringstrykket foregår på skolen på videregående, med bla fagdager og veiledning av lærer. Jeg tror det er på tide å vurdere en Ungdomsskolereform som både ivaretar de elevene som trenger ekstra oppfølging og de som trenger ekstra utfordringer. En stor del av frafallet i videregående opplæring skyldes at elevene i realiteten har falt i fra på Ungdomsskolen.

Egen Ungdomsskolereform?

Stortingsmeldingen foreslår å prøve ut et praktisk fag i Ungdomsskolen, det er bra, men ikke nok. Ungdomsskolen trenger større oppmerksomhet, og jeg håper Stortinget følger opp dette i kjølevannet av Stortingsmelding 44. Jeg håper også at Stortingspolitikerne kun hører på organisasjonene og forskerne, men at de også forankrer standpunktene ute hos oss som har ansvar som skole-eiere. Våre fagfolk møter skolene mer i den praktiske hverdagen og kan ha nyttige innspill som forsvinner i forskernes tabeller og organisasjonenes strukturer.

Under følger Powerpointene jeg brukte under innlegget mitt, og under der igjen følger et videoopptak av innledningen:

Stiklestad

View more presentations from toreosa.

Video-opptak: